GODT NYTT ÅR

Et riktig godt nytt år fra Elin, Erik og meg:)

Er en stund siden forrige blogg igjen, men her har det gått i hundre de siste ukene! Skal prøve å oppdatere dere så godt som hukommelsen kan greie;)

Sist jeg skrev nærmet Erik seg ankomst til Las Palmas. Vi hadde noen fantastiske dager sammen der nede. Vi koset oss max, både med jobb og fritid. Erik hjalp til med fryserydding, maling og andre oppgaver ombord, dyktige kjæresten min;P Jeg hadde spart om noen fridager til han kom, og de brukte vi godt. Gunn (svigermor) var i Playa Del Ingles sammme uka som Erik var hos meg, så ene dagen tok vi bussen dit og spiste middag sammen med henne og Bjørn. Så tok vi like så gjerne en natt på hotell istedet for å dra tilbake på båten. Det var utrolig deilig, var noe annet enn den trange køya på luggisen den hotellsenga ja:D Så hadde vi en dag i gamlebyen, San Elmo, hvor vi vandret rundt i trange bakgater, var i en helt utrolig katerdral og spiste god tapas! God tapas var det myyyye av den drøye uka Erik var der, var ute å spiste hver dag! Så kom Gunn og Bjørn en dag til Las Palmas, da fikk de omvisning både ombord i CR og rundt omkring i byen.
Erik fikk dessverre en litt tung dag der nede, jeg også for så vidt, han fikk telefon fra Hilde om at Elin skulle inn å ta en EKG test p.g.a. mistanke om for rask hjerterytme. Var veldig tungt for Erik og meg å være så langt unna, uten mulighet for å være der for lille jenta vår da ja! Tankene våre var hjemme hos henne da ja... Men det var dessverre vanskelig å komme seg hjem på så kort varsel. Så siden det ikke var noe "livstruende" undersøkelse, og hun ikke trengte noe innleggelse (de bodde på pasienthotellet) fant vi ut at det var like så greit at vi ble i Las Palmas. Vi hadde knapt rukket å komme hjem, så det ville bare blitt stress, å stress er jo noe barn oppfatter veldig kjapt. Å og stresse Elin var det siste vi ville. Hun var visst veldig flink og gjor seg heldigvis ikke noe av alle ledningene og lappene hun fikk på seg, flinke jenta <3
Vi fikk også shoppet en hel del der nede, det meste i Elins favør som vanlig;) Det ble både leker, klær og sko på henne. Ellers gikk det i mat og kjøkkenredskap. Var utrolig billig for silikonformer der nede, så det hamstret jeg, i tillegg til en ny stavmikser. Vi shoppet så ille at vi måtte også gå til innkjøp av en ny koffert....

Så var det tid for hjemreise og juleferie! Var en lang tur hjem, så når vi låste oss inn hjemme om kvelden var omtrent rett i køya. Erik skulle jo opp på jobb dagen etter. Mens jeg skulle gjøre klart til jul og juleselskap. Dagene før jul fløy avgårde, og før vi visste ordet av det var endelig Elin på plass. Var så godt å få god jenta hjem!!! Så lille julaften var det bare kos siden vi hadde handlet inn det meste, og gjort klart det som kunne gjøres klart. Vi pynta juletre, så film, kosa og bare nøyt det å endelig ha Elins frydefulle latter i hus igjen.
Vi fikk også koselig frokostbesøk av Astrid og Lars Tore tidlig på morraskvisten. Så da var det hærlig frokostbord med mye godt på! På kvelden kom Tante Fantes smågull, Andrine og Mathea, Isabell og anders, de første julegjestene ankom huset. Var så godt å se tuppelurene igjen!
Så var det julemorgen, den mest fantastiske morgnenen gjennom hele året. Jentene våknet til risengrynsgrøt og barne-TV, akurat som mine barndomsminner er. Morgnene på julaften skal ikke være stress, men kos, masse kos. Tror Elin surra rundt i pysjen til klokka var nærmere halv to! Å gjett om hun var fornøyd når hun våknet til julestrømpe fra julenissen! I den var det godteri, Løvenes Konge, mikrofon og annet lureri som nissen hadde funnet på. Smilte fra øre til øre da ja!
I 3 tiden begynnte julegjestene å komme, under juletreet fyllte det seg godt opp, men alle tre jentene var kjempeflinke, og rørte ikke en eneste gave i løpet av dagen. Var værre med telysa, de syntes Andrine og Mathea at det var kjempemorsomt å blåse ut! Og lille tullskjora mi Elin, lærte for av de to ja.
Så var det klart for middag, kjente prestasjonsangsten tok tak i meg i dèt det var klart for servering, min første ordentlige julemiddag!! Men det ble knallsuksess, å alle var mette og fornøyde:)
Gaver ble åpnet, kaker ble spist, en ordentlig vellykket julaften med familie og kos<3

I romjula har vi bare kosa oss videre og tatt livet som det har falt oss.
1.juldag fikk Elin besøk av oldemora si, Tante Anne, mamma`n sin og morfaren, det var stats til henne!
Fikk jo som store deler av Norge besøk av hissige Dagmar, men unnslapp heldigvis noen store skader. Mormor og morfar fikk felt et tre de har ønsket å fjerne lenge, så en takk for det Dagmar. Da strømmen forsvant ble Elin litt redd stakkar, og det tok en god stund før hun slo seg til ro og sovnet. Fikk henne til å sovne i senga våres til slutt. Mens vi voksne syntes det var rett så koselig med masse levende lys og litt rødt i glasset.

3.juledag var det juleselskap hos Gunn på Averøya. Var litt av en opplevelse å kjøre Atlanterhavsveien mens restene av Dagmar herjet, et utrolig vakkert syn. Julemiddagen hos Gunn var veldig koselig, og jeg fikk hilse på en del slektninger av Erik som jeg ikke hadde møtt enda. Vi fikk blant annet servert bacalao, noe jeg har slitt med å like i mange år, men Gunns var bare fantastisk!! Måtte ut på kjøkkenet for en andre runde:)
På kveldinga var det tid for å kjøre Elin til Bud, så hun fikk feire resten av jula med mamma`n sin! Var trist å levere henne, og enkelere ble det ikke når hun skrek og ville være med oss tilbake. Men heldigvis kommer hun tilbake 1.nyttårsdag, og skal være her i 3uker.

Igår var det den tradisjonnelle 5.juledags-dansen på Skålahallen, kjekt å hilse på gamle kjente og ta seg en liten fest. Formen min var dessverre ikke helt på topp, så vi tok kvelden i halv to tida og tusla oss hjemover. Idag har jeg hatt besøk av Maria som er hjemme på juleferie fra Canada. Var så godt å se henne igjen, å få skravla om alt og ingenting:)

I morgen er årets siste dag kommet, og vi skal bevege oss inn i et nytt år! Det er både med glede og litt angst vi går inn i det nye året... Gleder oss til å ta fatt på et nytt år med venner, familie, hus og hjem, men samtidig vet vi at Elins neste operasjon nærmer seg med stormskritt, og i februar en gang skal hun inn til riksen. Men jenta vår er sterk, og detta skal vi greie!!! Ellers er det andre ting som utvikler seg, som kan slå både den ene og andre veien, men ønsker ikke å si noe mere om det her, annet enn; Kryss fingrene for oss!!

Ellers vil vi bare takke for et fantastisk år, et år vi har fått lov til å dele med familie og venner, takk for at dere gjør livene våre så verdifull <3

Vi ønsker alle kjente og alle ukjente et riktig godt nytt år, med gode ønsker for det som kommer!

Gode klemmer fra Elin, Erik og Therese

METALLICA

Det glemte jeg jo helt, det har jo faktisk skjedd noe denna uka!!
Min fantastiske kjæreste, verdens beste, fiksa Metallica billetter til oss=)=)=)=)=)
Så den 23.mai drar jeg, Erik, Vanja og mamma til Oslo for å oppleve Metallica på Valle Hovin. De tre andre er førstegangs, å jeg har ei lita søster som gleder seg noe helt vilt! Blir gøy å ta henne med så hun også får oppleve dem live:)

Btw....nå er det godt med lys i messa igjen;)

Nattevakt

Ja, da sitter jeg her i svarte natta igjen! Har nattevakt ombord igjen, egentlig litt godt i grunnen. Alt er så stille og rolig, å en har bare masse tid til å gå i sine egne tanker. Har litt småting jeg har tenkt å få gjort i løpet av natta, å så blir det såklart nybakt brød til frokost i morgen tidlig:) Ellers blir det vel å telle timer til Erik endelig kommer!!:):) Skal bli så utrolig godt å få han nedover nå, savner han så innmari! Å så skal jo svigermor til Gran Canaria også:P Hun skal til Playa Del Ingles (eller hvordan man nå skriver det), å det er jo bare en halvtimes busstur herifra. Så vi tenkte å ta bussen dit og kansje innvitere henne og han hun reiser med på middag. Eventuelt blir det en natt på hotell der, men det har vi ikke bestemt oss for enda.

Ellers har det vel ikke skjedd så veldig mye nytt siden sist, har hatt visning på leiligheta, men det gikk ikke så veldig bra.... Har ikke fått inn et eneste bud:( Men er jo en litt teit tid nå rett før jul, så vi får prøve til igjen på nyåret!
Har hatt en liten utfordring denna uka da, som jeg bestod med glans;) På søndag var det ønske om is til dessert, og jeg er ikke værre på det enn at gjengen ombord får stort sett det de ønsker seg. Men synes is er litt kjedelig, så laga karamellsaus, brente valnøtter, sjokoladesaus, nøttenougat og banan (eller laga vel ikke bananen da) til så det skulle bli litt mere spennende. Dette gikk rett hjem hos vår kjære maskinist Vidar, så da mente han det var på sin plass med en liten challenge, jeg skulle ha en stigende dessertkurve ut uka. Såklart tok jeg han på ordet, så hver dag fikk han bestemme desserten jeg skulle lage! Mandagen ble det bløtkake med marsipan roser siden vi ikke hadde nok marsipan til å lage marsipankake. Tirsdag var det karamellpudding. Onsdag følte jeg selv at den kurva gikk rett til bunns, men Vidar var sterkt uenig, å han fikk som han ønsket; POSEGELÈ, med vaniljesaus. Idag fikk han sjokolademoussè (IKKE pose) med vaniljesaus. So far, so good!! I morgen var det visst brownies som stod på ønskelista, men vurderer å gjøre en liten vri og lage sjokoladefondant og vanlijeis istedet:) Utover det er det vel lite nytt under solen.

Begynner å glede meg noe voldsomt til jul og til at Elin kommer da!! Gud som vi skal kose oss<3 Hun kommer 22.desember opg blir til 4.juledag, så drar hun till mammaen sin noen dager, før vi skal kose oss i 3 nye uker! Da skal vi ut og ake, grille pølser i gapahuken, bake, kose og ja, masse kos rett og slett.

Nei, nå skal jeg gå å skifte litt lyspærer som har takket for seg i messa!

Sov godt til dere som ikke sitter oppe i natta sammens med meg,
og til dere natteravner ha en fin natt:)

Oss

Oss <3 bildet er tatt nå i høst!

Andrine & Mathea

Legger ved et bilde av tante Fante sine gull, bildet er tatt dåpsdagen! Tenk at de snart er 2år!!

Adventstid

Så tennes tusen julelys...
Eller i alle fall milliarder!!!
Den travleste tida i året er her. Med alt av mas og kav det fører med seg, julekaoset!
Jeg for min del bestemte meg for et par år siden å legge julekaoset på hylla, og heller nyte den fine adventstida! Å så om jeg ikke har 7 kakesorter i hus til 24.desember?? Eller har funnet DEN perfekte gaven til alle og enhver, og er blakk som ei kirkerotte?? Hva om ikke hver enste krok i huset lukter av salmiakk og er gullenes rent??
Nei, jeg vil heller nyte tida, tida som er fylt med spenning, varme og kos. Det er nemlig det den skal være! Skulle ønske jeg kunne hatt fri hele desember og bare nytt hvert eneste sekund. Tent lys, fyra ovnen, laga julekort sammens med de jeg er glad i, baka de kakene som passa meg, vaska når jeg følte for det. Laget hjemmelaget julegodter og mye mer. Men dessverre må en nok jobbe, og med min jobb blir det lite tid til sånn førjulskos, jeg kommer jo ikke hjem før sent om kvelden den 18.desember! Men skal ikke bli bitt av "julestressbasillen" av den grunn, skal så allikavel nyte de site dagene, bake litt, kose meg litt og handle litt. Men bare litt av alt, sånn akurat passe. Ikke`no stress! For om ikke alle får den "perfekte" gave, så håper jeg at jeg gjennom året har vist de som jeg er glad i det på helt andre måter enn med matrielle ting. Jeg vil at de som betyr noe for meg skal føle det gjennom hele året, ikke bare en kveld i året i form av en teit julepakke! Det er da virkelig IKKE det jula handler om.
På julaften håper jeg vi får masse gjester, hvet iallefall at mamma, Vanja-Helen, Isabell, Anders og tvillingene kommer. Så håper jeg virkelig Gunn, Kjell, Audun, Geir Morten og kansje også Kirsti kommer, det hadde vært utrolig koselig!! Så er det jo Elin, meg og Erik da så klart:) Hmm...da må jeg ut å tjuvlåne noen stoler ser jeg :P Det kommer uansett til å bli en fantastisk julaften!! For første gang på mange år, er jeg og begge søstrene mine samlet i tillegg til at jeg skal feire første jula med min "nye" lille familie<3 Kan jo ikke bli stort bedre enn det vel??

Sist jeg skrev en lite oppdatering så fortalte jeg at vi skulle gjennomføre en messemdiddag. Det har vi nå gjort, og det gikk over alle forventniger! Alle gjestene var kjempefornøyd, og maten ble knall! Alt bare klaffet som det skulle, og Gro fikk virkelig en verdig avsluttningsdag etter nesten 6år ombord! Ble nok en tåre eller to på flere da jeg, Erik og Svein fikk sagt noen ord til henne. Du er savna Gro, kom tilbake til oss!! Etter middagen og litt kaffe avec bars det videre bort på Kopa for videre festing. Jeg måtte dessverre ta kvelden etter en drink da magen min kranglet litt igjen! Men resten av gjengen fikk festa natta lang omtrent, en vellykka kveld med andre ord.

Hjemme er Erik virkelig et arbeidsjern for tiden, synes ikke han gjør noe annet enn å jobbe overtid jeg. Men tror han begynner å bli sliten nå stakkar, så det er godt det ikke er så lenge til han kommer nedover og får seg en velfortjent ferie. Er jo mye som foregår hjemme nå, og alt ansvar er blitt lagt på hans skuldre siden jeg bare har stukket av på jobb. Må nå er alt klart i leiligheta, Erik fikk opp de siste listene idag, så da er det klart til visning på mandag. Hadde vært virkelig godt om den kunne vært solgt på tirsdag! Så hadde den liksom bare vært ute av verden til jul. Men vi får vente å se, er dessverre enda en leilighet til salgs i blokka.
Og så er det jo andre ting som tynger både han og meg for tiden, men det ønsker jeg ikke å gå inn på her. Men det vil nok løse seg tenker jeg:)

Elin har jeg dessverre ikke hørt noe mere om ang. Riksen og alt det som inngår i den situasjonen. Så vi venter fortsatt i "spenning".

I skrivende stund har jeg nattevakt og gjør alt for å holde meg våken, guuud jeg er trøtt! Nattskift er ikke tingen for meg altså. Men bare 6 1/2 time igjen nå! Da blir det en liten tur i køya, før det blir stranda igjen, jobbes hardt for å få litt brunfarge til jeg kommer jeg skjønner dere. Har hatt fri idag, det var veldig deilig. Hadde gledet meg veldig til å sove lenge, men det ødela Erik, han hadde nemlig glemt at jeg hadde fri idag og ringte meg før klokka var ni! Men var tidlig i seng i går, så egentlig var det likeså greit, fikk mye ut av dagen da. Var først å gikk meg en runde i byen, var innom litt krims krams butikker og fikk handlet en genser med tilhørende bolero til Elin. Etterhvert klaret det opp og jeg gikk på stranda. Men det ble en rimelig kort affære siden jeg ble utsatt for blotting:( Det var skikkelig ekkelt. Så det satt en mann litt nedenfor der jeg satte meg da jeg kom, men tenkte ikke noe særlig over den saken, er jo en offentlig strand. Etterhvert begynnte han å valse rundt der jeg lå, kremtet og hostet i et forsøk på å få oppmerksomhet. Jeg bare ignorerte det, og dubba litt av. Da jeg våkna snudde jeg meg over på magen for å få litt sol på ryggen å. Da hadde han flytta seg, så han lå et par meter foran meg, med beina mot meg. Og plutselig bretta han frem hele stasen og begynnte å dille og dulle med den. Da var jeg rimelig snar med å pakke sakene mine og komme meg avgårde. Gikk tilbake til båten, spiste litt middag før det bar ut på en joggetur. Har vært flink å jogga annenhver dag i det siste, og SKAL fortsette med det, ingen unnskyldninger er gode nok nå.

Nei, nå får jeg se om jeg kan finne noe fornuftig å gjøre for å få natta til å gå litt fortere! Er litt tidlig å sette over en brøddeig enda, så det får vente litt. Tenkte jeg skulle overraske med nybakt brød til gjengen som kommer å skal ha frokost om 6timer:)

Ha en riktig god natt alle sammen :)

Mobbing

Gråt
Usikkerhet Ovenpå
Mange Ensom Offer Erte
Terge
Selvmord Depresjon Angst
Latter Glede
Svakhet Alene Skyldfølelse

Hjelp Venner





Mobbing er et tema som "intresserer" meg, et tema jeg har mange tanker rundt. Mye av grunnen til det er vel fordi jeg selv ble mobbet gjennom store deler av barneskolen, og også litt på ungdomsskolen. Er idag nesten 27år, men er enda ikke "kommet meg" etter mange lange og tunge år med mobbing.Det gjør jeg noka aldri heller, sånt setter spor, dype spor.
Vis noen ler av meg på en litt "hånlig" måte kommer usikkerheten fre.
Vis noen ser litt for lenge på meg, kommer tanken om at de står å studerer hvor feit jeg er.
Kviskrer noen i mitt nærver, er jeg helt sikker på at det er om meg.
På fester, i kaffepauser, eller i andre midre eller større forsamlinger blir jeg ofte stille og tilbaketrukken, er så utrolig redd for å si eller gjøre noe dumt. Vil ikke bli mobbet igjen.
Har kommet meg langt på vei, å er med årene blitt tøffere og mere selvsikker, men den usikre Therese er aldri langt unna...
Gjør så vondt å ikke tørre å være den jeg faktisk er, lei av å skjule den faktiske meg.
Ikke det at jeg på noen som helst måte er falsk, er bare det at jeg har så utrolig mye mer å gi, men tørr ikke.
Usikkerheten min trer fram i ulike omstendigheter. Husker så godt når det var tid for å søke på lærlingeplass etter endt videregående. Alle snakket om Bristol, Continental, Plaza, Statholdergaarden, alle de fine, flotte restaurantene og hotellene. Jeg ville så inderlig søke på de plassene jeg å, ønsket var så sterkt. Men turte ikke.... Ingen ville vel være så dum at de ansatte meg?!? Dessuten er jeg jo ikke flink!! Kommer bare til å drite meg ut jo! Det var tankene mine... Usikkerheten!
Ikke det at jeg skal klage på læreplassen min, men jeg kunne prestert så mye bedre en annen plass,hadde ikke vært for usikkerheten min som gjorde at jeg ikke turte. For jeg kan, det er det ingen tvil om, endte jo opp på Plaza til slutt! Å var sååå nær en souschef stilling, men valgte faktisk å si, Nei Takk! Hvor tøff er jeg vel ikke blitt??:)

At jeg er overvektig er ikke akurat noen hemlighet, dette er noe jeg har slitt med i mange år. Det hele startet med å spise i skjul, alle syntes jo jeg var feit allikavel, så hvilken rolle spilte det??
Årene gikk, og vekten økte. Var langt over 100kg førjeg innså at jeg bare skadet meg selv. Det var da en ny tøff kamp skulle begynne, å bli kvitt kiloene. Årene har gått, tårene, slitet, kurene, løpeturene og sprekkene har vært mange. Det er faen så mye vanskeligere å bli kvitt kiloene enn å få dem på! I mange år har jeg opplevd at kur etter kur, treningsprogram etter treningsprogram, diett etter diett ikke har virket. Har utrolig tungt for å gå ned i vekt. Men har endelig passert 30kg ned, og er kommet et stykke under 100kg. LYKKE!
Det er fortsatt en lang vei å gå. Synes de som mobbet meg for vekten min, de som fikk meg til å trøstespise, kunne gått denne veien sammens med meg. Det hadde de fortjent!

Jeg var nok et lett offer på en liten skole med bare noen og tyve elever på hele skolen. For jeg vendte bare det andre kinnet til. Tok imot og tok aldri igjen (bortsett fra en gang, som jeg kommer tilbake til), var alltid like blid igjen dagen etter. Men hver kveld i iallefall 4år gråt jeg meg i søvn. Om morgenen våknet jeg med angst for hva skoledagen ville bringe.
Skjulte det lenge for mamma, ville ikke skuffe henne. Ville ikke gjøre henne trist.
Det var helt til den dagen de hadde gått tom for ting å mobbe meg for. Da de begynte å mobbe meg for mamman min. Kalte henne hore og andre stygge ting. Begeret var fullt, det rant over i strie strømmer. Jeg løp fra skolen og gjemte meg i skogen. Jeg gråt, gråt, gråt og gråt. Det var da alt kom for en dag, dagen da mamma, mormor og morfar fikk vite det. Den værste og beste dagen i mitt liv. Endelig var det noen som tok tak i problemet, noe som ville hjelpe meg! Det var nå jeg lurte på hvorfor i alle verdens dager jeg ikke hadde sagt noe til mamma før. Skole og lærere ble kontaktet, å de var bare såå overrasket! Hva?? Blir Therese mobbet?? Nei det kan vi ikke skjønne!!
Hva?? Er dere virkelig så blinde?? Skoleplassen var ikke så stor, omtrent ingenting av mobbingen var en gang forsøkt skjult. LØGN!! Etter en tid med bare fjas og motarbeiding fra skolens side, ønsket jeg og mamma at jeg skulle få skifte skole. Men da ble mamma fortalt av rektor, at det gikk nok ikke ann. Har i senere tid funnet ut at det bare var rein løgn. Takk skal du faen meg ha, du måtte pine meg gjennom 1 1/2 år til med et konstant hælvette?!?!
Hva skal man gjøre når til og med skolen og lærerne på en måte "deltar" i mobbingen ved å ikke gjøre noe, eller lyve for å redde skolens gode rykte??

En dag var det nok, jeg tok igjen! Det var en gutt som en liten gjeng mobbet litt i et par dager, og jeg ble med. Jeg var så hevnlysten, ville at noen andre enn meg skulle føle det jeg følte. Gjorde det litt stille, og ikke så voldsomt som de andre, men dog, jeg var med. Samvittiheten min skrek imot. Men faen, han hadde jo mobbet meg! Men da ble det baluba da!! Skal vite at skolen tok affære ja! Kommer aldri til å glemme min lærerinnes ord; "Og deg da Therese, av alle. Hadde virkelig ikke forventet detta av deg som selv har blitt mobbet. Det er nesten værre at du har gjort det enn de andre!"
HVA?? Nå er det på tide å ta affære?? Jeg har vært mobbet i mange år, en annen gutt blir mobbet i et par dager (ikke at det er noe bedre!) å da er det sor ståhei med en gang. Møter, samtaler.... ja, you name it. Hva med meg?? Hvorfor er det ingen som står opp for meg?? Ånei, er vel ikke så farlig med meg da... Måtte til og med dra hjem til gutten og be om unnskyldning. Såklart skulle jeg det, det skulle jo bare mangle, men hva med meg? Hvor var mine unnskyldninger??
Kan ikke si noe annet enn at jeg kun føler avsky for barneskolen min. Der var det ikke mye støtte og hjelp å få du!

Dette er altså min historie om mobbing, mine minner fra barneskolen (har jo såklart gode minner også). Grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget er i håp om at noen vil lese det, kansje til og med dele det! Jeg vil ha mobbing frem i lyset! jeg vil at senvirkningene av mobbing skal komme frem. Jeg vil at folk skal vite. Jeg vil at folk skal forstå. Er nok litt vel optimistisk og tro at et eneklt blogginnlegg ska ordne alt det, men en plass må en starte! Å det gjør jeg nå med å dele min historie med der.

En annen ting jeg vil få frem er at du er ikke alene! Selv om det ofte føles sånn når man er et mobbeoffer. Vi er mange i den situasjonen, du er ikke alene. Søk hjelp, si ifra! Ikke sitt inne med dine tanker og følelser, ikke skjul de, du gjør det bare værre til deg selv. Om en aldri får hjelp, om en aldri får luftet sine tanker og følelser kommer depresjonen... Jeg slet med tanker om et ønske om å ende livet mitt. Det eneste som gjorde at jeg greide å skubbe de tankene bort, var kjærligheten til familien min. Så søk hjelp før det går får langt. Ikke godta. Ikke vend det andre kinnet til. Ikke vær et offer, stå opp og kjemp for deg selv, ditt liv! Vet at det er fryktelig enkelt for meg å sitte her å si det nå. Men tro meg, det kommer lysere dager! Er idag så heldig at jeg har drømmejobben, en fantastisk samboer, en engel av en stedatter, et hus, et hjem! Det ER lys i enden av tunnelen, men du trenger en hjelpendehånd for å komme dit. Du greier det ikke alene!

Har egentlig veldig lyst til å si noe til dere som MOBBER også, men finner ikke ord. Det er så avskyelig, så stygt gjort.
Men vær så snill, neste gang dere mobber. Tenk på denne bloggen. Tenk på det livet dere er i ferd med å ødelegge. Å så, med hånda på hjerte, si at dere får sove godt i natt.


Ønsker å avslutte dette blogginnlegget med å takke en del av dere som har betydd utrolig mye for meg, som har hjulpet meg mer enn dere aner!! Å så må jeg virkelig beklage på forhånd vis det er noen som føler seg glemt!!

<3 Mamma
<3 Mormor og morfar
<3 Søstrene mine
<3 Kjersti
<3 Thea, Steffen, Anne og Svein, takk for at jeg fikk lov å være en del av dere!
<3 Erik
<3 Roger
<3 Marit
<3 Yvonne og Maria
<3 Kokketeam Plaza

Utrolig glad i dere!!

Nattaklem fra ei som fikk en hjelpende hånd og fant lyset <3

Å så kom telefonen

Ja, da kom telefonen... Elin skal inn på Rikshospitalet for sjekk, da hun hadde litt høyt blodtrykk, og for lav metning (tror jeg det var, men må si jeg ble rimelig satt ut av telefonen, så ting går litt i surr). Iallefall vil hun nå få en innkalling til Riksen for en sjekk, og da er det en fare for at hjulene vil begynne å rulle rimelig kjapt! Trodde jeg hadde fått orden på tankene mine, og var klar for dette nå. Men den gang ei. Fikk virkelig et sjokk da telefonen kom, gråt, sinne og frustrasjon kom i et salig kaos. Stakkar lille Elin min <3 Solstrålen vår skal jo ikke ha det sånn! Hun skal bare være den friske, blide jenta vi kjenner! Men sånn er det ikke, og idag ble alt plutselig så virkelig! Siden jeg ikke var en del av livet til Elin de to første operasjonene så må jeg liksom forsone meg med dette nå, den biten er liksom Erik "ferdig" med. Alt ble plutselig så virkelig. Det er på ordentlig!! Reality check!
Vet ikke om det hadde vært så mye enklere å takle om jeg hadde vært hjemme, men da hadde jeg iallefall sluppet å tatt alt over telefon med Erik. Vi hadde kunnet vært der for hverandre, trøstet, vært sinna, og iallefall sluppet teite misforståelser over telefon. Men heldigvis er det bare 3uker til Erik kommer nedover:) Da skal vi prøve å slappe av, og lade opp til det som kan komme til å starte over jul engang. Så denne turen nedover hit på Erik blir nok mer tiltrengt enn først antatt vil jeg tro. Er iallefall godt vi har hverandre, og at vi er så sterke sammen, både får Elins og våres del. For styrke og samhold vil bli to viktige ingridienser i tiden fremover vis ting begynner å skje.
Igjen kommer den vonde klumpen i magen sigende på, jeg får ikke være der... Etter det jeg har skjønnt på Erik er det bare for et par dager jeg blir helt utestengt, men allikavel....det gjør så vondt!! Hvet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg skal si, hvordan jeg skal takle det. Dette kommer til å bli et sant hælvette på veldig mange måter! Men sammen skal vi ri av stormen, sammen skal vi komme oss igjennom dette, sterkere enn noen gang! Men så dukker spørsmålet om avstanden opp... Vi bor jo i Molde, og operasjonen vil finne sted i Oslo, og der vil Elin og Erik måtte være i 4uker. Hvor skal jeg gjøre av meg? Hotell er for dyrt. liker ikke å mase og trenge meg på vennene mine. Leie en hybel? Hva vil det koste? Er jeg egentlig på jobb da operasjonen finner sted?? Kan jo ikke bare ta meg fri heller, vi har jo lån som må betales! Kan jeg få sykemelding for det? Må jeg lyge for å få en sykemelding? Eller skal jeg rett og slett dra på jobb? Nei, Eling og Erik trenger meg, og jeg trenger å være der med dem. Det er en million ubesvarte spørsmål. Dette blir mye for en stakkars "førstegangs" å ta innover seg. Er nesten så en skulle ønske en ikke var så glad i de, at en bare kunne stenge ute følelsene, ikke bry seg. Men det kan jeg ikke, om mulig så bli følelsene mine bare enda sterkere for dem midt oppi denne situasjonen. Som jeg elsker dere Elin og Erik <3 Dere er bare helt fantastiske, og gir livet mitt en helt ny mening. Hvert et smil, hver en klem, latteren din Elin, klemmene dine Erik, det er det som lyser opp dagene mine!

Erik vant billetter til Ingenting-konsert idag, så han tok med seg Thomas(fetteren hans) og dro. Bra at han kom seg ut i kveld og ikke ble sittende hjemme å tenke. Det tror jeg gjør han godt! Så regner med de sitter(står) på Bar Alex og koser seg med en øl til Ingenting i skrivende stund:) Jeg dro ut med gode kolleger og spiste, følte ikke for å sitte alene på lugaren i kveld nei... Vi dro på en plass som het WOK et eller annet, der var det tidenes største buffet til 14E!!! Der var det alt mulig av mat! Sushi, grønnsaker, fritert mat, rå mat(kjøtt, fisk, grønnsaker, skalldyr, ALT!) som du tok med deg til grillen og fikk tilberedt der. Det var frukt, kake, is, sjokoladefontene, ja det du måtte ønske egentlig. Smakte fortreffelig, og var som sakt sinnsykt billig, drøye 100kr per pers.

I morgen er det Messeaften, og en lang dag venter oss i byssa! Men du å morro det er da:)

Årets meny lyder som følgende;

Risotto med scampi og sopp
Foccacia og Aioli

***

Baconsurret indrefilet med sellerirotpure
Gresskar, asparges og glaserte rødbeter
Rødvinsjy og Annapoteter

***

Sjokoladekake fylt med sitruspannacotta og gele
Jordbær- og rabarberakompott

***

Kaffe Avec

Så det er det jeg, Erik og Gro har på dagsplanen i morra, derfor tror jeg det er på tide å finne loppekasse mi så jeg er uthvilt til en lang og hektisk dag i morgen!

Sender en god og varm nattaklem til lille tullskjora mi Elin <3

Vi snakkes plutselig:)

Arricife og Las Palmas

God kveld i stuggu:)

Da var det på tide med en oppdatering i Thereses lille verden igjen:) Siden sist har det vel ikke skjedd så alt for mye egentlig. Har ligget til kai en langhelg på Lanzarote, nærmere bestemt Arricifè. En veldig koslig by, med god mat;) Var en stille og rolig helg, med god mat og bittelitt god drikke, men tidlig til sengs vær dag! *flink jente*
Så var det en lang og farefull ferd over til Las Palmas (Gran Canaria) på hele 20 timer :P Men en skal aldri føle seg for trygg, for det humpa og rulla værre en værst!! Hadde jo tatt litt lett på det med sjøsikring siden det "bare" vare en kort tur over, men det viste seg å ikke være så lurt. Etter en liten time i køya var det bare å få på seg klær og sette igang med sjøsikring!
Nå er vi da som sagt vel fremme, kom til kai ved 14.00 tiden igår. Å nå er det leeeenge til det blir noe seiling igjen, skal ligge til kai her frem til 28.januar, da skal vi ut på Kanaritokt! Men klager ikke, er jo ikke feil å ligge her i solfylte Las Palmas når det er minus grader og snø hjemme i Norge!

Ellers har jeg dessverre vært litt dårlig de siste dagen, har hatt noen ekstreme magesmerte, men begynner heldigvis å gi seg nå:) Gro har også vært syk, så byssedepartemanget har vært någet redusert siden det bare er oss to liksom :P
Å så teller jeg såklart dager til Erik kommer ned å holder meg med selskap, det skal bli så utrolig koslig. Gleder meg veldig til å få vise han litt mer av arbeidsplassen min, ikke bare en lite omvisning ombord, men faktisk vise han hele "sammenhengen". Å så skal vi jo såklart være turtelduer på kveldstid med koslige gåturer, god mat og drikke!

Det tror jeg får være kveldens oppdatering!

God natt alle sammen =)

Til Erik

Tenk å ha en kjæreste som du elsker, som elsker deg like høyt tilbake
Det kalles lykke!
Tenk å ha en som alltid er der for deg, uansett
Tørker dine tårer, ler av dine dårlige vitser, synes du er pen uansett
En som synes dine uvaner er søte
En som gir deg en respekt, større en alt
En som vil ofre livet sitt for deg, men som også du ville gått i døden for
En som holder rundt deg, en som varmer deg
En du kan krangle med, men alltid blir venner med igjen
En som du vil vie livet ditt til
En som er ditt alt
Ja, tenk at jeg faktisk har en sånn kjæreste!
Elsker deg over alt på jord vennen <3

Gondol-tur i Funchal!

Ja, så var det gått en liten stund siden jeg blogget IGJEN:) Men her kommer det et nytt innlegg, i skrivende stund ligger vi til kai i Funchal på Madeira. Har nemlig kommet meg på jobb igjen! Elin har reist hjem til mamma`n sin i Kongsvinger, og jeg og Erik hadde en travel siste uke før jeg dro på jobb. Mye man skulle rekke å gjøre klart før jeg dro, men vi kom da i mål selv om det var på hengende håret! Kom til madeira sent igår kveld etter en lang reisedag med 4 flyvninger og 3 forskjellige flyselskap!! Melkerute sa du?!?! Jupp!!

Har vel ikke skjedd så mye de siste ukene, for det meste gikk tiden med til å kose me Elin, gjøre klar leiligheta til visning og å prøve å komme i orden i huset. Vi fleska til å kjøpte oss ny sofa da, meeeeget fornøyd med den ja:) Er en stor "hjørnesofa" med to sjeselonger og MASSE puter, en skikkelig kose-sofa slik som vi liker det! Passa veldig godt inn i stua vår, så nå begynner ting å ta form og vi ser virkelig hvordan ting blir etterhvert (iallefall jeg). Gleder meg veldig til å komme hjem til jul og feire jul i huset med min lille familie og resten av familiene våre. Blir stas ja!
Men vis jeg er litt heldig får jeg se Erik før det, vis vi finner flybilletter til en overkommelig pris kommer han ned til Las Palmas siste uken før jeg drar hjem. Hadde vært deilig å fått litt selskap på slutten av turen, skal jo tross alt være borte i 6uker. Så da er det godt med litt kjærestekos etter endt arbeidsdag der nede;)

om nevnt i begynnelsen er jeg på jobb, og i Madeira nå. Kom hit i går kveld å da bars det rett i køya. Men fikk en gledelig nyhet først, for startet nemlig med halv dag, så var ferdig på jobb klpkken 13.00 idag! Så da dro jeg og Gro (stuerten min) på Gondol-tur her i Funchal. Det var kjempegøy (og litt nervepirrende, høyt over bakken dinglet vi ja), men fikk en fantastisk utsikt over byen og havna. Christian Radich så latterlig liten ut opp derfra kan man trygt si, og det gjorde det ikke akurat bedre at hun var pakket inn i alskensen store cruiseskip! Ruslet litt rundt oppe på toppen der før vi tok gondolen nedover igjen blant hus, motorveier, banantrær og gresskar:) Vel nede igjen vandret vi rundt i byens gater å så oss rundt før vi fant en fortausrestaurant som vi slo oss ned på for en kaffe. Deretter enda mer vandring før det ble matpause! En veldig fin og ren by! Ble veldig fasinert over fortauene, gatene og parkene, her var det helle lagt overalt!! Å da snakker vi ikke vanlige heller på 40*40 nei, men små ujevne "biter" som var puslet sammen for hånd til fine mønstre, rette linjer og det som var, fantastisk nydelig og for et håndarbeid!! Her snakker vi utallige timer med arbeid, hele byen er jo sånn!!!!
Vel tilbake på båten ble det godis og film i messa, hærlig!
Sånå er det snart køya så man er uthvilt til en ny arbeidsdag i morgen. Da går vi fra Funchal og setter snuten mot Lanzarote, med beregna ankomst torsdag kveld! Der blir vi liggende til mandagsmorgen, så da blir det vel litt tid til å kikke se rundt der å! Kommer ikke på hva byen heter som vi skal til, så får ta det i neste innlegg.

Så da har dere fått en liten oppdatering herfra:)

Ha en riktig god natt, og nyt uka som kommer!!

Nattaklem fra meg!

Elin Andrea, en ekte hjerteknuser ...

Som tidligere nevnt her har jeg fått ei lita prinsesse inn i livet mitt, som jeg har blitt så fantastisk glad i! Men det finnes et lite "skår i gleden". Er nok et totalt feil uttrykk å bruke, men vet vikelig ikke hvordan jeg skal sette ord på det. Har jobbet mye med meg selv, med Erik, og ikke minst med det å igjen få et "normalt" forhold til Elin. For etterhvert som ting ble særiøst mellom meg og Erik, og Elin virkelig begynnte å komme inn i livet mitt og mine føleleser for både henne og Erik ble sterkere, kom også en tung beskjed. Elin Andrea, den livsglade solstrålen min, var hjerteoperert. Stakkars lille engelen min, men nå er hun frisk var mine tanker. Hypoplastisk venstre hjertesyndrom. HVHS. Fremmede ord... Å siden Erik har lært seg å leve med dette, han og sin daværende kjæreste fikk vite det tidlig i svangerskapet, var ting liksom så "naturlig" for han. Og han skjønnte ikke at jeg faktisk ikke skjønnte alvoret i situasjonen! Jeg trodde at siden hun var operert, og det at det virket som Erik tok det hele med knusende ro, så var alt i skjønneste orden og at lille sjarmtrollet var så godt som frisk! Helt til jeg begynnte å legge merke til en del småting, som f.eks. at hun veldig lett blir blå på leppene og fort kan virke litt "bleik". Jeg begynner etterhvert å stille spørsmål, det er nesten så jeg stiller Erik til veggs, nå vil jeg ha svar. Og svar får jeg, sjokkerende svar, vonde svar, svar jeg ikke vil ha....Jeg vil bare glemme at jeg spurte, jeg vil ikke vite, jeg vil bort, kan JEG takle dette???? Kan JEG være den omsorgspersonen Elin trenger når hun er hos oss? Høres kansje fryktelig egoistisk ut, og kansje er det det, det får være opp til vær enkelt av dere å bedømme. Men her var jeg, med det som var starten på min familie, vår fremtid, og plutselig får jeg vite at lille godjenta som jeg har blitt så fryktelig glad i, er alvorlig syk, hjertesyk. Du kan ikke leve uten et hjerte! Mine reaksjoner var mange, gråt, sinne, angst, ja, hele følelsespekteret. Jeg var sint på meg selv, jeg burde spurt tidligere, jeg burde skjønnt alvoret. Jeg var sint på Erik, hvorfor hadde han ikke sagt dette med en gang??? Jeg var trist, trist fordi Elin var syk. Jeg var sint på verden, Jeg var redd for å miste Elin. Jeg var redd for å gjøre feil.
Hvordan takler man å plutselig å få et barn inn i livet sitt, et lite uskyldig vesen, som faktisk er alvorlig syk? Hva kan hun gjøre? Hvordan skal jeg behandle henne? Skal jeg kle henne "normalt"? Mer? Mindre? Kan hun gråte? Kan hun være sinna? Kan hun spise det som andre barn kan? Jeg satt plutselig med tusen spørsmål, å en angst som ikke lignet noe annet jeg hadde følt før.
Jeg måtte gå mange runder med meg selv, og med Erik før jeg greide å godta beskjeden jeg hadde fått, godta det faktum at Elin faktisk var syk. Har kommet ganske langt på vei, og greier igjen å behandle Elin "normalt". Men merker fortsatt at angsten sniker seg innpå vis hun blir litt for blå på leppende, eller om hun slår seg... Kommer nok til å ta lang tid før jeg helt har vendt meg til å leve med sykdommen til Elin. Har lest side opp og side ned på nette og er mye klokere nå. Det føles betryggende. Og det at Elin faktisk er et lite "suksess" tilfelle på sykdommen gjør godt å vite. Men fortsatt er det ting som er tunge, ting som er litt vanskelig å akseptere og takle. Som bl.a. når Elin er inne på kontroller på sykehuset er jeg ikke velkommen. Da er det å surre rundt på Moa, mens Erik og Elin er på Aase sykehus. Vil så gjerne være der for de begge, og såklart for min egen del. Der hadde jeg fått sett, fått hørt. Men som en "ste-mamma" har jeg ingen rettigheter og ingen krav, og ikke minst, ikke lov. Det føles ganske absurd å til dels ha det daglige ansvaret for henne, å så plutselig bli så totalt ekskludert fra noe så viktig, livsviktig. Men det som tynger meg mest for tiden, er operasjonen som kommer. For neida, hun er ikke ferdi enda... Det er enda en operasjon igjen, og den er så definitivt ikke uten risiko. Den kommer til å foregå på Rikshospitalet, der vil hun være i rundt 4uker vis jeg ikke har misforstått. Å nok en gang er jeg totalt ekskludert. Dette er noe jeg sliter veldig med. Er så mange tanker rundt det. Hva om operasjonen ikke er vellykket å jeg ikke får si hadet til prinsessa mi? Hva tror Elin, hun ligger der å er liten og hjelpesløs, og plutselig er ikke Therese der?? Hva vil hun tenke? Tanken på å ikke få være der for Erik... Tanken på at vi ikke får være sammen... Den tanken er så vond at i skrivende stund triller tårene i strie strømmer. Det gjør så vondt. Jeg vil så gjerne være der... Være der for Elin, være sterk for Erik, være der for min egen del... Min lille hjerteknuser. Vet jo veldig godt at jeg egentlig ikke har noe rolle i Elins liv, men samtidig er jeg faktisk en av Elin`s omsorgspersoner. Føles nesten litt schizofrent. Kan jo dra på besøk, men dagene før og etter operasjonen får jeg ikke komme på besøk engang... Jævlar!! Jeg hater systemet....!!! Å siden operasjonen vil foregå i Oslo, og vi bor i Molde vil jo besøkene begrense seg kraftig også. Dette blir tøffe tider....

Men vit det Elin, Therese har ikke sviktet deg, du kommer til å være i tankene mine, vært et sekund... Jeg er så utrolig glad i deg vennen min <3 Du er virkelig en engel sendt fra åven, som jeg har vært så ufattelig heldig å få inn i livet mitt. Tulljskjora mi!!

Dette er også en del av det som har gitt mange reaksjoner, her har til og med misunnelse kommet inn i bildet. Misunnelse, i en sånn situasjon tenker du nok nå. Ja, det utrolig men sant! Men der har sin forklaring, jeg er misunnelig på Erik og Hilde (mamma`n til Elin) som får lov til å være der for henne, stryke på henne, klemme henne, kysse henne, holde henne... Faen, det gjør så jævla vondt!!!! Jeg vil så gjerne være der for henne.... <3

Phuuu.....dette ble nok et særdeles rotete blogg-innlegg, men var tøffere enn jeg trodde å skrive om det. Er første gang jeg virkeli blottlegger alle følelsene min angående dette temaet. Å her er det MYE følelser ute å går.... Å dere sitter nok igjen med mange spørsmål om hva som faktisk feiler Elin. Jeg skal ikke begi meg utpå noe forklaringsforsøk her, men legger ved litt informasjon som jeg har funnet på hjemmesidene til foreningen for hjertesyke barn, synes det er "lettleselig" og gir en god og enkel introduksjon i sykdommen til Elin. På slutten av blogg-innlegget legger jeg også ved en link til en artikkel om Elin fra Foreldre og Barn:)

Hjertefeilens navn
Hypoplastisk-venstre-hjerte-syndrom på norsk, eller på engelsk: «hypoplastic-left-heart-syndrome», med tilhørende forkortelser HVHS eller HLHS, er en fellesbetegnelse for en rekke anatomiske varianter med lignende problemer for hjertets funksjon.

Hva består feilen i?
Opprinnelig var dette en betegnelse for pasienter med tett (eller nesten helt tett) aorta- og/eller mitralklaff. De tette klaffene stopper blodgjennomstrømningen i venstre hjertehalvdel. Hjertekammeret vokser ikke uten at det fylles og tømmes. Derfor blir det venstre hjertekammeret alt for lite til å ha noen funksjon, og det høyre hjertekammeret får blodet fra begge kretsløp. Etter hvert kom navnet til å omfatte også andre tilstander med utilstrekkelig funksjon av den venstre hjertehalvdelen som kunne behandles med det samme kirurgiske tilbud som det klassiske hypoplastisk-venstre-hjerte- syndromet. Hypoplastisk-venstre-hjerte-syndrom ble altså en funksjonell fremfor en anatomisk diagnose. En slik feil er ubehandlet ikke forenlig med liv over lengre tid. Den venstre hjertehalvdelen er så sentral at slike pasienter vanligvis ikke overlever den første uken.

Hvordan belaster feilen hjertet?
Fordi det venstre hjertekammeret ikke mottar blod, må alt blod fra lungene som kommer til det venstre forkammeret, ta veien til det høyre. Det vil si at alt returblodet til hjertet kommer til det høyre hjertekammeret. Det betydelig økte volumet utgjør en svær ekstrabelastning. Blodet fra det høyre hjertekammeret pumpes både til lungene og gjennom ductus (den normale åren vi har mellom pulsårene i fosterlivet) til hovedpulsåren. Ductus blir den eneste passasjen kroppens pulsåre får tilført blod gjennom. Trykket i aorta lages nå av det høyre hjertekammeret. Det blir altså også trykkbelastet. Det renner i økende grad alt for mye blod gjennom lungene, og det forsterker belastningen på kammeret. Sirkulasjonen er helt avhengig av at ductus er åpen. Hvis den lukker seg, vil pasienten dø.

Gradering
Det er variasjoner, men ikke grader av denne hjertefeilen. Enten funksjonerer den venstre hjertehalvdelen, eller så gjør den det ikke.

Hva betyr feilen for pasienten?
Barn med hypoplastisk-venstre-hjertesyndrom får vanligvis symptomer i løpet av de første dager etter fødselen med slapphet, sugevansker og blåfarging av huden. Behandling med medisiner iverksettes for å holde ductus åpen til endelig diagnose er stillet og behandlingsopplegget fastlagt.

Hvordan kartlegger man feilen?
Også denne feilen kartlegges både med en klinisk og en teknisk undersøkelse. Det som gir oss best informasjon om betydningen av feilen er den kliniske undersøkelsen og røntgenbildet av hjertet. Den detaljerte anatomiske kartleggingen skjer med ultralyd. For å lese mer om undersøkelsesmetodene, se link nedenfor.

Hvordan behandles feilen?
De første forsøkene med kirurgisk behandling startet for 10-15 år siden både i Norge og ellers i verden. Ennå er det ikke enighet om behandlingsformen. Noen sentra anbefaler ikke kirurgisk behandling. Enkelte tilbyr hjertetransplantasjon og noen tilbyr Norwoods operasjon. Siden vi i Norge kan tilby den sistnevnte behandlingen skal den omtales kort, men jeg vil understreke at det fortsatt er et gangbart alternativ å velge ikke å behandle med noen operasjon. Idéen bak den kirurgiske behandlingen er å lage hjertet om til en venstre hjertehalvdel der hjertet mottar blodet fra lungene og det eneste funksjonerende hjertekammeret pumper det til kroppen. Blodstrømmen gjennom lungene må klare seg uten noen hjertekammer-pumpe. For å oppnå dette resultatet, må pasientene gjennom tre større og ikke fullt så store operasjoner i løpet av de første to leveår. Ved hver av operasjonene har pasienten en risiko for ikke å overleve. Især er risikoen ved den første betydelig. Alle vil forstå at en slik konstruksjon er dårligere enn den normale som har ett pumpekammer for hvert kretsløp. På den annen side vil en slik operasjonsserie i mange tilfeller - men langt fra alle - kunne gi pasienten et ganske godt liv i flere år.

Råd om livsførsel.
Underveis i en behandlingskjede vil barna være ganske forskjellige når det gjelder hva de orker, hva de kan og hva de bør. Etter at alle tre operasjonene er gjennomført vil pasientene stort sett ha en nedsatt fysisk yteevne, men ikke nødvendigvis særlig merkbart de første årene. Kravene til fysikk øker med årene og man vil etter hvert i økende grad merke forskjell på en slik gutt eller jente og friske barn. Pasientene bør i så stor grad som mulig delta på lik linje med andre barn. Man må likevel holde balansen mellom det å delta i fysisk aktivitet og det å få en nedtur som «taper». Kanskje man bør velge aktiviteter som setter mindre fysiske krav. Det er ekstra viktig for den som er behandlet på denne måten å holde normal vekt. Ekstra kilo er ekstra bør.

Utsikter på lang sikt.
En slik kirurgisk nykonstruksjon er en halvgod nødløsning. En pasient operert på denne måten har neppe normale leveutsikter, men kan leve ganske godt ganske lenge. Det er flere skjær i sjøen underveis. Mange må reopereres en eller flere ganger. Rytmeforstyrrelser kan opptre og trenge behandling. Mange trenger medisiner. Klaffen mellom det høyre for- og hjertekammeret (trikuspidalklaffen) kan bli lekk av belastningen den ikke er konstruert for. Det høyre hjertekammeret som gjør pumpearbeidet, kan bli utslitt og man kan med tiden bli nødt til å vurdere hjertetransplantasjon. Flere pasienter har vist seg å ha nevrologiske avvik. Kvinner har et ekstraproblem hvis ønsket om å få barn dukker opp. En graviditet er en ekstrabelastning av volum på kretsløpet. En slik ekstrabelastning vil trolig føre til en viss forkortning av hjertets levetid. Antagelig er abortrisikoen og risikoen for å få barn med hjertefeil klart økt. Adopsjon bør vurderes som et reelt alternativ.

Håper dere ble litt klokere ivertfall:)


Her følger linken til artikkelen;
http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article696552.ece

Takk for at jeg fikk luftet mine tanker til dere, kjenner at det faktisk gjorde litt godt å "få det ut"!

Nå skal jeg gå inn til prinsessa som sove søtt sammen med bamsen sin og gi henne en klem før jeg finner senga selv også!

God natt <3

Ut på tur i regnværet:)

Sånn ja, da var det et par dager siden man hadde rablet ned noen ord her igjen! Men holder jo fortsatt koken her inne, så det får da telle for noe ivertfall:)

Idag skal jeg og Elin ut på tur sammen med Thea og Kira, såklart er det flotte høstværet som vi hadde igår laaaaangt borte vekk idag! Men det finns da ikke dårlig vær vel?? Bare å kle seg litt ekstra godt det, så skal det nok bli tur på oss allikavel!;)

På søndag var det barndåp til lille Even som jeg var så heldig å få være fadder på. Var en utrolig flott gudstjeneste, med en prest som virkelig fikk med seg de fremmøtte! Han var utrolig dyktig altså, ikke ofte jeg sier det er morro å gå i kirka asså, men det var det på søndag (ikke det at det er så ofte jeg går heller da....). Å lille prinsesse Sjarmine sjarmerte jo hele kirka i senk da såklart<3 Herregud for ei hærlig lita tulle jeg har vært så heldig å få inn i livet mitt! Søndagsskolen hadde noe "underholdning" framme ved alteret, så alle barna skulle få komme frem. Å da skulle jo Elin være med alle barna! Men etterhvert ble dette litt skummelt, så når hun begynner å roppe etter pappa`n min som hun da gjerne hadde sett at kom å satt seg ved siden av henne, var nok hele forsamlinga solgt! Så bars det på Rausand samfunnshus for god mat og gode kaker, og litt kos med Even såklart. Dagen ble nok litt lang for Elin som ikke fikk sovet noe midt på dagen, så vi dro rett etter litt kake. Men vi hadde en kjempefin dag sammen med Even, Tor Anders, Katrine og Marvin, og resten av familiene deres:) Glemte såklart kameraet så har ingen bilder:(

Ellers så går det fortsatt mye i pappesker og rot her! Hehe....er ikke så enkelt å komme i orden når vi skal ha leiligheten til å se bebodd ut (for lettere salg) og samtidig bo og fungere her i huset:P Men vi greier det, så får støvhjernen min bare lukke øynene inntil videre for alt som heter rot og pappesker!! er ikke så enkelt det altså....!!

Men nå må vi få på oss litt klær her,og komme oss ut i ruskeværet:)

Ha en strålende dag alle sammen, det skal vi ha!

Klem fra Elin og Therese<3

Ruskevær og vedfyring!

Aaahhh....må si at det er lite som slår lukten av bjørkaved som putrer i ovnen på en kveld som dette når vinden og regnet herjer ute! Det er fantastisk deilig å ha vedfyringsmuligheter igjen:)
Begynner endelig å få litt kontroll på "situasjonen" her nå, leiligheta er snart klar for å legges ut for salg, bare et par timer med litt rydding og vasking igjen nå så! Å her i huset kom vaskemaskin og komfyr på plass i går kveld, så da har vi det vi trenger her også:) Er fortsatt pappkasser og ot i alle retninger, men men...det får vi leve med enn liten uke eller to til:) Feberen innhenta meg dessverre i kveld, så har gjort særdeles lite bortsett fra å ha ligget på sofaen å syntest synd på meg selv da;) Men får satse på å være feberfri i morgen, så iallefall leiligheta blir ferdig.
Elin har dessverre fått bittelitt tilbakefall på ørebetennelsen sin, men virket mye bedre allerede i kveld:) Så da satser vi på at hun er helt fin igjen i morgen<3

På lørdag ble det en etterlengta tur ut på meg og Erik, lenge siden nå! Vi var på Skålahallen på dans, mista dessverre revyen (fordi Erik er verdens treigeste!!!:P). Men alt i alt hadde vi en kjempe kjempe kveld, med gode venner og godt i glasset. Meeeen, heeeerregud så godt det var å komme hjem til senga litt utpå, begynner å bli gammel tror jeg! Eller så er det rett og slett bare for sjelden blitt...
Lillesøstern kom seg aldri på fest da... Da jeg stakk innom mamma og henne i halv elleve tia lå lille frøkna over ei bøtte å spøy! Sånn går det når man er 16år å ikke har drukket så mange ganger!! Ooh yeah, vi alle har vel vært der! Husker selv første gangen min... Anyone else??

Wiiiii..... Super grattis t Trine mi som fyller år idag<3
Å ikke minst grattis til Øystein som endelig fikk seg lærlingeplass idag!!! Supert!!

Men nå skal jeg ta febern under arma, finne dyna og hpåe jeg klarer å drømme den bort!

God natta verden <3

Hus og hjem!

Ja, da var det fredag og snart helg:) Å vi har bodd i huset et par dager, trives som bare det mellom pappkasser og rot, og et særdeles minimalt møblemang! Men vi klager ikke, å skal jeg være helt ærlig så ser man nå hvor mye unødvendig man egentlig fyller opp med! Blir litt minimalistisk her fram til vi har fått solgt leiligheta, for vi har bestemt oss for at den skal se bebodd ut, siden det da bruker å være enklere å få en god pris:) Til da får vi greie oss med litt lånte fjær, og "second hand" ting. Må si at det nå er virkelig genialt med et par besteforeldre som har et tjåkfullt hus som man bare kan gå å forynse seg i:) Elin sitt rom begynner sakte men sikkert å ta form, ny seng, nye pynteputer og og ny prinsessehimmel er på plass:) Så lille frøkna er veldig fornøyd, og sover om en stein på det nye rommet sitt! Hun har snart ligget en uke i den nye "stor jente" senga si, å har ikke kommet opp igjen en eneste gang, *stolt*.
Skal få lagt ut noen bilder etterhvert, men har lyst til å få litt orden først:)

Helga går kommer nok til å gå med på å få i orden leiligheta, så vi får lagt den ut for salg til uka. Å så blir det en aldri så liten fest på meg iallefall på lørdag. Da er det revy og dans på Skålahallen:) Gleder meg, har ikke vært der på mange år!!:D
På søndags ettermiddag tenkte vi å bare være late med god mat og kose oss, vi 3:) Litt viktig at vi ikke glemmer det midt oppi alt kaoset også!

Men nå er det tid for litt frotost (Frokost a la Elin;) ).

Ha en superfin helg alle der ute, det hvet jeg at vi skal ha ivertfall:)

Klem<3

OVERTAGELSE!!=)

Ja, da har vi tatt over huset og allerede sove her ei natt=) Elin slo se t ro me en gang, så detta gikk jo som en drøm! Har ikke fått inn så masse enda, men vi har senger, nokken stola, fyr i peisen og kaffe (å litt mat i kjøleskapet) så da klara vi oss:) Å så har vi faktisk fått opp litt gardina her og der. E sånn et ruskevær at d frista ikke så veldi å bære kassa og møbla att og fram!
Men må vel en liten tur i leiligheta å henta litt nyvaska klær så en får hengt opp dem (har me andre ord ikke flytta vaskemaskina heller;P)
Det blei ei kjapp oppdatering detta, men har ikke tia t å sitte her no ;) Men har faktisk oppdatert da:)


Sende en klem fra oss tre som kosa oss veldi i nyhuset vårres<3

Godt nytt år, god jul, god påske, god sommer.....

......HOI!! Her var det lenge siden en hadde rablet ned noen ord, tydeligvis ikke spesielt god på denna blogginga mi gitt! Satt å leste en venninnes blogg, og ble brått inspirert (IGJEN!), og kom da på at, farsken...har ikke jeg en blogg liggende et sted??! Så etter litt leting og litt banning og sverting over glemte passord så var jeg her igjen! Å som den optimisten jeg av og til er, så gir jeg bloggen min en ny sjanse på et nytt liv! Therese gjør ting hun ikke kan!!

Får prøve å oppdatere litt om hva som har skjedd i livet mitt da!

2010 ble et innholdsrikt år! Det hele startet jo med ny jobb på CR:) Der er jeg fortsatt, og har det som plommen i egget!! Har virkelig forelska meg i sjømannslivet, og tror neppe jeg noensinne kommer til å jobbe på land igjen vis jeg får det som JEG vil! Har fått reist, opplevd, sett og hørt ting jeg aldri trodde jeg skulle få. Soloppganger en bare kan drømme om, stjernehimler som tatt ut fra de mest romantiske filmer, stillheten som bare havet kan by på og ikke minst alle de fine byene jeg har dompa inn i:) Så har jeg jo såklart noen fantastiske kollegaer som gjør dagene enda bedre ombord! Trodde virkelig ingen kunne toppe den hærlige gjengen på Plaza, men må si de har fått noen harde konkurrenter ja;)
Men ny jobb, så kom også flytting! Det var med tungt hjerte at jeg tok avgjørelsen på å flytte fra Lillestrøm og tilbake til Molde. Var vel egentlig ikke helt klar for det, men ønsket så inderlig å kjøpe min egen bolig, og da ble valget å flytte tilbake til Molde p.g.a. priser. Idag angrer jeg ikke et sekund, for leilighetskjøp ble det, og etter det har alt gått slag i slag... Leilighet, lappen, kjæreste, samboer, huskjøp, leilighetssalg....(noe av dette er 2011 da!!) Ja, det er vel omtrent sånn en kan oppsumere det :P Jadda, jeg er ikke den som går rundt grøten og venter på at livet skal bli for kort. Her hopper vi i det med hodet først!!
Den 3desember 2010 flytta jeg inn, min første leilighet! Det var en mektig spesiell følelse første gangen jeg låste meg inn aleine! En triumf på mange måter, JEG, Therese hadde kjøpt meg min egen leilighet! Leiligheta ligger rett utafor sentrum, er en 3roms på 71m2 boa. Her har jeg mala, festa og kosa meg! Det eneste som mangla var vel egentlig noen å gjør alle disse tingene sammen med. Men det var noe jeg hadde gitt opp for lenge siden, hadde vel egentli innfunne meg med at jeg kom til å forbli Peppermøen Therese. Og egentlig trivdes jeg med å være alene, faktisk.
Men så.....PANG! Å da mener jeg pang, for det var i en poff og en smell! Har aldri tryna så brått og brutalt for noen noensinne, trodde faktisk ikke at det gikk ann å bli så innmari gla i noen på så kort tid engang....!!! Men plutseli en kveld sto han der i baren, å heldigvis for at jeg var så lite edru som jeg var. For jeg turte faktisk å prate med han, innvitere han til og sitte sammens med meg og gjengen! Nachspill ble det også.... Søndagen kom, pizza invitasjonen kom, jaja tenkte jeg hvorfor ikke? Hadde ikke tryna enda, men tenkte som så at venner får en aldri nok av, så jeg tok meg en tur. Vi hadde en kjempekoslig kveld med pizza og lett prat. Neste uke husker jeg egentlig ikke som noe annet enn en stooooor rosa sky som jeg seila rundt på! Men så innhenta hverdagen meg, FAEN! Det passa da jævlig dårli og reise på sjøen å bli borte i 7(!!!) uker nå.... Jaja, da var dette evetyret over også da! Vi dro til Sandefjord sammen på kamp, og jeg nøt hvert minste lille sekund til det fulle i den tro at dette var slutten. Hvem venter i 7uker på ei dame en akurat har møtt?!?! Det var min tanke ivertfall. Avskjeden på Gardermoen var pyton, å det siste kysset fikk meg til å sveve (jiiiisses, jeg høres jo ut som den husmorpornoromanen!!). Dagene å ukene gikk utroli treigt, men han holdt da iallefall kontakten! Det måtte jo være et godt tegn??? Endelig skulle jeg HJEM, å jeg blei iallefall ikke skuffa. Når Erik var ferdig på jobb kom han inn her med den sykeste blomsterbuketten jeg noen gang har sett, liljer, roser, ja alt av vakre blomster! Å så hvite da<3 Therese fant til slutt sin ridder på den hvite hest!
JA, jeg høres ut som tidenes klisje, vet det! Men gud så hærlig det er! Har aldri følt noe sånnt før. Jeg bare hvet at han er den jeg vil dele livet med! Ting har gått relativt fort (uten at jeg har fått panikk!!), så vi ble kjapt samboere, litt av grunnen var også Eriks uholdbare bosituasjon. Men siden Erik har verdens nydeligste lille datter, Elin Andrea, så har vi funnet ut at vi ønsker litt mere plass. Så nå har vi kjøpt oss hus på "landet", med en fin hage hvor Elin kan leke seg trygt! Så på mandag kl.16.00 får vi nøklene. Gjett om vi gleder oss!!!

Oioioi.....det ble mye på en gang, og har nok glemt en million ting!! Men har fått med meg de to viktigste, nemlig de to personene som jeg har fått inn i livet mitt, som jeg har blitt så inderlig glad i. <3 Elin & Erik <3

Jeg får prøve å oppdatere litt sånn etterhvert, vis jeg greier å holde bloggen i live denna gangen da! Men som alle skjønner kan den fort bli litt nedprioritert de nærmeste ukene med tanke på husovertakelse, men skal prøve å titte innom med jevne mellomrom:)

Da sier jeg og pusen til Elin takk for oss, og hopper oss videre til maling av badet:)

Klem