Hei igjen dere!
Da datt jeg ned i sofaen etter en produktiv dag:) Har vært en tur i byen og handlet inn det siste vi trenger til vi skal hente lille hunden vår på fredag. Tok oss også tida til en liten cafètur, godt å sette seg ned å ta en pustepause mellom alle gjøremålene. Vi drakk en kaffe og spiste en nydelig pastasalat. Anbefaler absolutt Latte Liten i Molde, god mat, god sevice og hyggelige lokaler! Så var det å få Erik på jobb, før jeg suste videre. Fikk endelig bestillt meg frisørtime, DET TRENGS!! Så i morgen skal slitte tupper bort:) Da jeg kom hjem var det bare å benytte seg av det fine vårværet til å vaske bil! Har skulla gjort det så alt for lenge nå, men været og tiden har ikke vært helt på min side, men endelig er bilen gullenes ren. Tok samtidig en skikkelig shinings på bilstolen til Elin, så nå henger trekket til tørk og basen er skrubbet med kost og såpevann! Ryddet samtidig garasjen som også bærte preg av alt flyttekaoset vårt, så nå er den rett så presentabel:) Har fortsatt et vaskerom fullt i ren tørre klær, men de får får jeg ta en eller annen gangen i løpet av kvelden, kjenner ryggen min trenger en liten pause nå. Har slitt litt med noen rare smerter i korsryggen i det siste, så vis det ikke gir seg snart får jeg vel bare ta meg en tur til legen:( Men men, ikke noe å gråte over, står på to bein og da klager ikke jeg:)
I morgen setter vi snuten ned mot Østlandet, endelig skal vi hente Elin:))))))))) Ahh.....skal bli så godt å få henne hjem nå <3 Lille dulle gullet mitt, gjett om vi skal kose oss! Håper på masse fint vær så vi kan bo ute. Med pølsegrilling, trilleturer, kansje en liten tur i fjørsteinene på krabbejakt også? Gleder oss iallefall utrolig mye til hun kommer, Erik bare tripper rundt her å venter på at torsdagen skal komme!
I helga var vi en tur på Averøya hos Einar Inge på en liten sammenkomst, var skikkelig koselig! Jeg var sjåfør, men Erik fikk seg noen velfortjente pils! Så litt film, snakka og spiste god mat! Vi orket ikke kjøre hjem på Skåla på natta, så vi overnattet med Kjell (pappa og svigerfar). Var så digg å våkne til ferdigdekket frokostbord om morgenen, tror det må være det som er det beste med å være på averøya hos Kjell eller Gunn! Er jo så hærlig å våkne til kaffelukt og en god frokost som man ikke har laget selv. Hadde desevrre ikke tid til å være der så lenge, siden jeg måtte fyke hjem og skifte innholdt i baggen før jeg skulle kjøre Anne til Trondheim. Vi hadde en fin kjøretur oppover med lite trafikk og fine veier. Vi kosa oss skikkelig med god mat, litt shopping, IKEA og godt selskap i hverandre. Vi bodde på Rica Nideelven Hotel, WOW!! For et personale!! Hyggelige, imøtekommende og utrolig serviceinnstilte, var virkelig imponert! Anne hadde på forhånd sagt at frokostbuffeten var helt utrolig, og at det var Norges beste. Som den skeptiske kokken jeg er tok jeg det med en liten klype salt, men gikk til frokosten med et åpent sinn. Men herrefred da mann!!! Nå skjønner jeg hva Anne snakket om, frokostbuffeten var bare helt hinsides!!! For et utvalg, for en anrettning og nok en gang FOR ET PERSONALE!! Du føler deg jo som en superstjerne når servitøren kommer rundt med kaffe, jucie, smoothies og sjokolade til deg. Var i syvende himmel jeg. Dessverre var magesekken litt for liiten, og jeg kom ikke halveis gjennom buffeten en gang! Men vet så definitivt hvor vi skal bo vis vi skal bo på hotel i Trondheim noen gang! Har ikke nok øyer på terningene mine til å gi terningkast en gang!:D
Men nå skal jeg legge meg på gulvet å strekke ryggen litt, vi snakkes når vi har fått henta Elin og hunden:) Å kansje fått landa litt da men;)
Mange klemmer fra oss:D
tirsdag 28. februar 2012
torsdag 23. februar 2012
Lykkelig!!
Må bare få det ut, jeg er så lykkelig! Har det helt utrolig bra for tiden!! Sola smiler virkelig til oss, nå mangler det bare å få en siste ting på plass, så er vi så nær perfeksjon som det er mulig å bli her i livet <3
Høres nok ut som tidenes klisje, men det får så være! Vi har det bra, og ønsker bare å skrike det ut til hele verden:D Å nå er det bare en uke igjen til prinsessa vår kommer hjem en tur igjen også! Å til vi skal hente lille boffsen vår, er så glad for at Elin får være med på det. Å er vi riktig heldig får hun være me på noe enda større mens hun er her:) Vi krysser fingrer og tær for det, og håper dere vil krysse litt for oss også! Hadde betydd så utrolig mye for oss om lille snupp får være med oss på denne store begivenheten! Vet jeg er veldig hemmelighetsfull for tiden, men det er av veldig enkle grunner. Jeg looooover at vi snart skal dele med dere hva som foregår i livet vårt for tiden:) Er bare en liten ting vi må gjøre først;)
Siden jeg skrev sist, har det vel egentlig ikke skjedd så utrolig mye. Vi har fått ordnet opp i hovedetasjen i huset, og begynner å bli fornøyd med hvordan det ser ut her:) Mangler litt småting ennå, men det får vi ta litt sånn etterhvert. Fikk endelig kjøpt oss nye gardiner til stua førdagen da, det gjorde seg! Hadde jo egentlig gardiner, men når vi fikk opp julegardinene så såg vi at de vi hadde var utrolig tamme og egentlig ikke passet helt på stua. Så vi har latt julegardinene (var ikke så veldig julete, bare røde) henge til vi fant nye. Så var vi så utrolig heldige at Europris hadde gardiner til 20kr (!!!!!) lengda, så det ble jo kjempebillig:) Kan jo fort bli litt dyrt å skifte gardiner når man trenger å lengder:P Så nå har vi eggeskallsfargede gardiner som gjorde seg utrolig godt her inne med perlebånd til å ta de til seide, lekkert om jeg får lov til å si det selv;) Er så deilig å ha ett hjem man selv synes er fint og hvor man trives. Kan liksom bare synke ned i sofaen og nyte synet av stua. Gir en deilig følelse:)
Nå får jeg straks besøk av bestevenninna mi Thea, så da får jeg vel sette på litt kaffe og varme noe skoleboller (bakte igår, nammis) til hun kommer!
Ha en fantastisk helg alle sammen:) Så skal jeg vel få oppdatert litt til uka igjen;)
Klemmer fra E <3 T <3 E <3
Høres nok ut som tidenes klisje, men det får så være! Vi har det bra, og ønsker bare å skrike det ut til hele verden:D Å nå er det bare en uke igjen til prinsessa vår kommer hjem en tur igjen også! Å til vi skal hente lille boffsen vår, er så glad for at Elin får være med på det. Å er vi riktig heldig får hun være me på noe enda større mens hun er her:) Vi krysser fingrer og tær for det, og håper dere vil krysse litt for oss også! Hadde betydd så utrolig mye for oss om lille snupp får være med oss på denne store begivenheten! Vet jeg er veldig hemmelighetsfull for tiden, men det er av veldig enkle grunner. Jeg looooover at vi snart skal dele med dere hva som foregår i livet vårt for tiden:) Er bare en liten ting vi må gjøre først;)
Siden jeg skrev sist, har det vel egentlig ikke skjedd så utrolig mye. Vi har fått ordnet opp i hovedetasjen i huset, og begynner å bli fornøyd med hvordan det ser ut her:) Mangler litt småting ennå, men det får vi ta litt sånn etterhvert. Fikk endelig kjøpt oss nye gardiner til stua førdagen da, det gjorde seg! Hadde jo egentlig gardiner, men når vi fikk opp julegardinene så såg vi at de vi hadde var utrolig tamme og egentlig ikke passet helt på stua. Så vi har latt julegardinene (var ikke så veldig julete, bare røde) henge til vi fant nye. Så var vi så utrolig heldige at Europris hadde gardiner til 20kr (!!!!!) lengda, så det ble jo kjempebillig:) Kan jo fort bli litt dyrt å skifte gardiner når man trenger å lengder:P Så nå har vi eggeskallsfargede gardiner som gjorde seg utrolig godt her inne med perlebånd til å ta de til seide, lekkert om jeg får lov til å si det selv;) Er så deilig å ha ett hjem man selv synes er fint og hvor man trives. Kan liksom bare synke ned i sofaen og nyte synet av stua. Gir en deilig følelse:)
Nå får jeg straks besøk av bestevenninna mi Thea, så da får jeg vel sette på litt kaffe og varme noe skoleboller (bakte igår, nammis) til hun kommer!
Ha en fantastisk helg alle sammen:) Så skal jeg vel få oppdatert litt til uka igjen;)
Klemmer fra E <3 T <3 E <3
tirsdag 21. februar 2012
Litt bilder av oss
Hei alle sammen:)
Har lenge tenkt at jeg skulle legge ut litt flere bilder, men kommer aldri så langt! Men nå sitter jeg her og får ikke sove, så da ble det endeli! Skal få lagt ut noen av huset så snart vi finner igjen laderen til kameraet i en av alle de flytteeskene som enda står urørt på boden:)
Tullskjora <3
De gærne har det godt!!;)
Ikke alltid like enkelt å ha nok tålmodighet til å bli tatt bilder av:)
Elin leker i vannkanten <3
Elin og Erik <3
Oss to <3
Har lenge tenkt at jeg skulle legge ut litt flere bilder, men kommer aldri så langt! Men nå sitter jeg her og får ikke sove, så da ble det endeli! Skal få lagt ut noen av huset så snart vi finner igjen laderen til kameraet i en av alle de flytteeskene som enda står urørt på boden:)
Tullskjora <3
De gærne har det godt!!;)
Ikke alltid like enkelt å ha nok tålmodighet til å bli tatt bilder av:)
Elin leker i vannkanten <3
Elin og Erik <3
Oss to <3
søndag 19. februar 2012
Søndagsmorgen med levende lys og fyr i ovnen
God morgen alle sammen!
Jaja....snakk om å våkne før sola da! Klokka var knapt halv seks da jeg var lys våken i morges, der fikk man igjen for å gå å legge se tidlig igår. Men det har jo sin sjarm dette også da:) For det første er det utrolig deilig å våkne helt uthvilt å bare være klar til å gripe dagen. Å så tidlig på morgenen så er det en helt egen ro, alt er så behagelig stille. Har tent en masse lys, fyrt i ovenen. Og på benken står det allerede en rundstykke deig som snart er klar til utbaking. Blir kos å vekke Erik til ferske rundtstykker etterpå. Ute begynner mørket så smått og slippet taket, elsker det fantastiske lyset som er om morgnenen, ikke mørkt, ikke lyst. Litt trollsk egentlig, spesielt siden jeg våknet til at alt var hvitt rundt meg! Det er på sånne dager man blir påminnet hvor vakkert vinter Norge faktisk er. Prøvde å ta noen bilder, men funket dårlig siden vi dessverre ikke finner laderen til speilreflekskameraet for tiden:( Men det er et fantastisk syn jeg har her fra sofakroken akurat nå<3
Elsker å ha litt tid for meg selv og tankene mine. Er så deilig å bare sitte å la tankene flyve... Uten noen form for forstyrrelser, bortsett fra ovnene som trenger litt mere ved. Knitringen fra veden er så utrolig avslappende, betryggende på en måte.
Men nå skal jeg sette meg ned å nyte siste rest av denne morgenskumringen før dagen tar over!
Ha en fantastisk søndag alle sammen!
Klem fra meg <3
Jaja....snakk om å våkne før sola da! Klokka var knapt halv seks da jeg var lys våken i morges, der fikk man igjen for å gå å legge se tidlig igår. Men det har jo sin sjarm dette også da:) For det første er det utrolig deilig å våkne helt uthvilt å bare være klar til å gripe dagen. Å så tidlig på morgenen så er det en helt egen ro, alt er så behagelig stille. Har tent en masse lys, fyrt i ovenen. Og på benken står det allerede en rundstykke deig som snart er klar til utbaking. Blir kos å vekke Erik til ferske rundtstykker etterpå. Ute begynner mørket så smått og slippet taket, elsker det fantastiske lyset som er om morgnenen, ikke mørkt, ikke lyst. Litt trollsk egentlig, spesielt siden jeg våknet til at alt var hvitt rundt meg! Det er på sånne dager man blir påminnet hvor vakkert vinter Norge faktisk er. Prøvde å ta noen bilder, men funket dårlig siden vi dessverre ikke finner laderen til speilreflekskameraet for tiden:( Men det er et fantastisk syn jeg har her fra sofakroken akurat nå<3
Elsker å ha litt tid for meg selv og tankene mine. Er så deilig å bare sitte å la tankene flyve... Uten noen form for forstyrrelser, bortsett fra ovnene som trenger litt mere ved. Knitringen fra veden er så utrolig avslappende, betryggende på en måte.
Men nå skal jeg sette meg ned å nyte siste rest av denne morgenskumringen før dagen tar over!
Ha en fantastisk søndag alle sammen!
Klem fra meg <3
torsdag 16. februar 2012
Hverdagsgleder
Har så mye å se frem til og glede oss over fremover, deilig!
Fikk vite idag at vi får ta med oss Elin hjem til Molde den 1.mars, og da får hun være her i nesten 4uker <3 LYKKE <3 Elin har fått time på Rikshospitalet den 1.mars til en litt grundigere kontroll enn de hun har på Elverum. Er ikke noen hjertekaterisering ennå, men kansje vi kan få en pekepinn på når vi kan vente oss det og neste operasjon. Å når vi er ferdige der setter vi snuten mot Molde, ALLE 3! Er så utrolig glad nå! Skal bli så godt å få lille prinsessa vår hjem en tur igjen, savner henne så utrolig fælt. Er så trist at det blir så lenge mellom vær gang, å at samværet Erik har er så ustabilt. Er så vondt å se på ham, er så tydelig at det er en viktig del av livet hans som ikke er der. Men satser på at ting snart blir litt mer stabilt:) Både Erik og Elin trenger det, er liten tvil om at de to har et helt spesielt bånd! Er sjeldent at man ser et så sterkt bånd mellom far og datter som det de har, det er som regel mellom mor og datter. Men nå får vi neste fire fantastiske uker sammen, å Elin får være med å hente hunden! Det blir nok utrolig stas tenker jeg:) Har allerede vært inne og gjort klart rommet hennes, bare vaske over gulvet i morgen nå så er vi der!
Å mens hun er her fyller hun år, lille gull blir nemlig 3 år den 23.mars. Bursdagen blir feiret her hjemme med familien hennes, Hilde og hennes familie kommer også:) Så hun får ha alle sine nære og kjære der på dagen sin! Er så glad for det, er utrolig viktig for Elin. Å siden realitetene er som de er, selv om man ikke skal tenke negativt er tanken på at i værst tenkelige tilfelle så er dette siste bursdagen til Elin. Men det er det IKKE, vi skal feire mange bursdager i årene fremover, hun er ei sterk jente som ikke gir opp så lett! Hun er en skikkelig figther lille tøffa vår<3
Har begynnt å planlegge litt, men kan ikke ta helt av, Hilde må nesten også få ha noe hun skulle ha sagt:) Men var å kjøpte de kuleste kakelysene igår, et lite togsett til å sette lysene i. Å så kjøpte jeg en barbiedukke som jeg skal bruke til prinsessekaka jeg skal lage til henne. En ekte prinsesse må ha ordentlig prinsessekake!
Gleder meg sånn til fredag den 23.februar, da har jeg en liten avtale som jeg er fryktelig spent på:D Har ikke lyst til å gå så mye nærmere inn på det akkurat nå, men dere skal tidsnok få vite hva som foregår;)
Så skal vi jo hente lille boffsen vår, det gleder vi oss masse til. Blir koslig å få et nytt familiemedlem som skal tvinge de late stompene våre opp av sofaen og ut i frisk luft! Har ikke helt greid å bestemme oss for noe navn ennå, men har snakket litt om Rambo.. Er ikke så sikker på det navnet lengre, så vi får se.
Kirsti og Geir Morten (Eriks bror og samboer) kom med en fantastisk nyhet her for litt siden, vi skal bli tante og onkel til en liten gutt eller jente i slutten av Juli! Dette gleder vi oss veldig til og gleder oss stort på vegne av de! Blir kjekt med en ny Hoel og dulle med:)
Her i huset begynner puslebitene å falle på plass, og det ser endelig ut som vi har et ordentlig hjem!! Jeg kan ha opp kjøkkengardinene mine uten å være dødelig flau. Har vært pappesker og rot over alt siden vi fikk solgt leiligheta, å energinivået mitt har ikke vært helt på topp i det siste, så ting har tatt tid. Men i morgen har Erik fri, så da skal vi ta oss en siste økt så skal nok alt være på stell før dagen er omme. Så kan vi bare nyte helga i et ryddig og rent hus,ENDELIG!
Metallica-konserten i Mai er også noe jeg gleder meg enormt til! Kan snart begynne nedtellingen nå;) Var i forfjord også, og gleder meg vilt til å få se de igjen.
Ellers gleder vi oss hver dag over de små tingene i livet, vi er friske har hverandre, venner og familie. Sånn egentlig kan vi vel ikke klage på noe som helst:D Vi er så utrolig heldige, og vi har hatt en stor bøtte med ren flaks det siste året. Men såklart er jo ikke alle dager like, og noe grå greier å lure seg inn allikevel, men sånn er det bra. Så lenge vi fokuserer på de positive, er det greit!
Men nå så jeg Erik kom kjørende her, så da blir det litt sofakos før vi finner senga!
Ha ei fantastisk helg alle sammen!
Mange klemmer fra Elin, Therese og Erik <3
Fikk vite idag at vi får ta med oss Elin hjem til Molde den 1.mars, og da får hun være her i nesten 4uker <3 LYKKE <3 Elin har fått time på Rikshospitalet den 1.mars til en litt grundigere kontroll enn de hun har på Elverum. Er ikke noen hjertekaterisering ennå, men kansje vi kan få en pekepinn på når vi kan vente oss det og neste operasjon. Å når vi er ferdige der setter vi snuten mot Molde, ALLE 3! Er så utrolig glad nå! Skal bli så godt å få lille prinsessa vår hjem en tur igjen, savner henne så utrolig fælt. Er så trist at det blir så lenge mellom vær gang, å at samværet Erik har er så ustabilt. Er så vondt å se på ham, er så tydelig at det er en viktig del av livet hans som ikke er der. Men satser på at ting snart blir litt mer stabilt:) Både Erik og Elin trenger det, er liten tvil om at de to har et helt spesielt bånd! Er sjeldent at man ser et så sterkt bånd mellom far og datter som det de har, det er som regel mellom mor og datter. Men nå får vi neste fire fantastiske uker sammen, å Elin får være med å hente hunden! Det blir nok utrolig stas tenker jeg:) Har allerede vært inne og gjort klart rommet hennes, bare vaske over gulvet i morgen nå så er vi der!
Å mens hun er her fyller hun år, lille gull blir nemlig 3 år den 23.mars. Bursdagen blir feiret her hjemme med familien hennes, Hilde og hennes familie kommer også:) Så hun får ha alle sine nære og kjære der på dagen sin! Er så glad for det, er utrolig viktig for Elin. Å siden realitetene er som de er, selv om man ikke skal tenke negativt er tanken på at i værst tenkelige tilfelle så er dette siste bursdagen til Elin. Men det er det IKKE, vi skal feire mange bursdager i årene fremover, hun er ei sterk jente som ikke gir opp så lett! Hun er en skikkelig figther lille tøffa vår<3
Har begynnt å planlegge litt, men kan ikke ta helt av, Hilde må nesten også få ha noe hun skulle ha sagt:) Men var å kjøpte de kuleste kakelysene igår, et lite togsett til å sette lysene i. Å så kjøpte jeg en barbiedukke som jeg skal bruke til prinsessekaka jeg skal lage til henne. En ekte prinsesse må ha ordentlig prinsessekake!
Gleder meg sånn til fredag den 23.februar, da har jeg en liten avtale som jeg er fryktelig spent på:D Har ikke lyst til å gå så mye nærmere inn på det akkurat nå, men dere skal tidsnok få vite hva som foregår;)
Så skal vi jo hente lille boffsen vår, det gleder vi oss masse til. Blir koslig å få et nytt familiemedlem som skal tvinge de late stompene våre opp av sofaen og ut i frisk luft! Har ikke helt greid å bestemme oss for noe navn ennå, men har snakket litt om Rambo.. Er ikke så sikker på det navnet lengre, så vi får se.
Kirsti og Geir Morten (Eriks bror og samboer) kom med en fantastisk nyhet her for litt siden, vi skal bli tante og onkel til en liten gutt eller jente i slutten av Juli! Dette gleder vi oss veldig til og gleder oss stort på vegne av de! Blir kjekt med en ny Hoel og dulle med:)
Her i huset begynner puslebitene å falle på plass, og det ser endelig ut som vi har et ordentlig hjem!! Jeg kan ha opp kjøkkengardinene mine uten å være dødelig flau. Har vært pappesker og rot over alt siden vi fikk solgt leiligheta, å energinivået mitt har ikke vært helt på topp i det siste, så ting har tatt tid. Men i morgen har Erik fri, så da skal vi ta oss en siste økt så skal nok alt være på stell før dagen er omme. Så kan vi bare nyte helga i et ryddig og rent hus,ENDELIG!
Metallica-konserten i Mai er også noe jeg gleder meg enormt til! Kan snart begynne nedtellingen nå;) Var i forfjord også, og gleder meg vilt til å få se de igjen.
Ellers gleder vi oss hver dag over de små tingene i livet, vi er friske har hverandre, venner og familie. Sånn egentlig kan vi vel ikke klage på noe som helst:D Vi er så utrolig heldige, og vi har hatt en stor bøtte med ren flaks det siste året. Men såklart er jo ikke alle dager like, og noe grå greier å lure seg inn allikevel, men sånn er det bra. Så lenge vi fokuserer på de positive, er det greit!
Men nå så jeg Erik kom kjørende her, så da blir det litt sofakos før vi finner senga!
Ha ei fantastisk helg alle sammen!
Mange klemmer fra Elin, Therese og Erik <3
søndag 12. februar 2012
Morsdag
Gratulerer me dagen MAMMA og alle andre mødre i vårt langstrakte land <3
Så var alle mammaers dag her! En dag som alltid har vært satt veldig høyt hjemme hos meg! En dag i året hvor vi har satt ekstra stor pris på mamma, og skjemt henne litt bort. Rett og slett fordi hun fortjener det:) Mamma er verdens beste og værste mamma, dette kan høres forferdelig ut. Men noe vi har sagt til henne i mange år. Grunnen til dette er jo nettopp fordi hun er det! Mamma er verdens beste mamma, men opp igjennom oppveksten har hun som alle andre mammaer vært verdens værste. Hun har gitt oss kjeft, satt oss på plass, gitt oss våre nei og sagt ting vi absolutt ikke har vært enige med henne i. Men det er dette som er en mamma`s jobb. Hun kan ikke alltid gjøre oss til lags, kan ikke alltid si ja. Da er hun iallefall ikke verdens beste mamma! Dette er en mors jobb, hun skal gi oss de rettningslinjer vi trenger for å komme oss gjennom oppveksten og til å være bedre rustet til å ta de riktige avgjørelsene i det voksne liv. En mamma skal forme små mennesker, som en dag skal bli store og stå på egne bein! Men disse retningslinjene er jo vi som barn ikke alltid helt enige i, og synes dermed mamma er den værste mammaen i hele verden! Men i sannhet så vil hun bare være den omsorgspersonen vi trenger, og det er dette som har gjort oss til de vi er idag.
I fare for å høres selvgod ut, så synes jeg mammaen min har gjort en god jobb. Idag er jeg 27 år, har en god jobb, en liten familie, hus og hjem. Jeg skjøtter meg selv, familien min og økonomien og er ei høflig og ordentlig jente. Hadde ikke vært her jeg er idag, hadde det ikke vært for mamma.
Så tusen takk MAMMA, fir at du har hjulpet meg på veien til dit jeg er idag, er evig takknemlig<3
Og jeg hvet også at jeg gjennom hele resten av mitt voksne liv vil søke til deg for gode råd, rettledning til å ta de riktige valgene, og ikke minst for det som har vært viktigst gjennom hele livet mitt så langt. Trygghet, vær gang jeg trenger trygghet så er det deg jeg søker til!
Ingen kan måle seg med sin mors trygghet... "for det kan bare mammaer og bare bare de!"
I år blir det en litt spesiell morsdag, for vi er nemlig invitert til svigermor på middag! Så det vil bli første morsdag noensinne, der jeg er hjemme og ikke er hos mamma å skjemmer bort henne. Men Erik fikk "sin" mamma i år, så er det "min" mamma sin tur til neste år. Men det blir nok en tur innom henne for en god klem uansett <3
Så nok en gang alle mødre
GRATULERER MED DAGEN!
Så var alle mammaers dag her! En dag som alltid har vært satt veldig høyt hjemme hos meg! En dag i året hvor vi har satt ekstra stor pris på mamma, og skjemt henne litt bort. Rett og slett fordi hun fortjener det:) Mamma er verdens beste og værste mamma, dette kan høres forferdelig ut. Men noe vi har sagt til henne i mange år. Grunnen til dette er jo nettopp fordi hun er det! Mamma er verdens beste mamma, men opp igjennom oppveksten har hun som alle andre mammaer vært verdens værste. Hun har gitt oss kjeft, satt oss på plass, gitt oss våre nei og sagt ting vi absolutt ikke har vært enige med henne i. Men det er dette som er en mamma`s jobb. Hun kan ikke alltid gjøre oss til lags, kan ikke alltid si ja. Da er hun iallefall ikke verdens beste mamma! Dette er en mors jobb, hun skal gi oss de rettningslinjer vi trenger for å komme oss gjennom oppveksten og til å være bedre rustet til å ta de riktige avgjørelsene i det voksne liv. En mamma skal forme små mennesker, som en dag skal bli store og stå på egne bein! Men disse retningslinjene er jo vi som barn ikke alltid helt enige i, og synes dermed mamma er den værste mammaen i hele verden! Men i sannhet så vil hun bare være den omsorgspersonen vi trenger, og det er dette som har gjort oss til de vi er idag.
I fare for å høres selvgod ut, så synes jeg mammaen min har gjort en god jobb. Idag er jeg 27 år, har en god jobb, en liten familie, hus og hjem. Jeg skjøtter meg selv, familien min og økonomien og er ei høflig og ordentlig jente. Hadde ikke vært her jeg er idag, hadde det ikke vært for mamma.
Så tusen takk MAMMA, fir at du har hjulpet meg på veien til dit jeg er idag, er evig takknemlig<3
Og jeg hvet også at jeg gjennom hele resten av mitt voksne liv vil søke til deg for gode råd, rettledning til å ta de riktige valgene, og ikke minst for det som har vært viktigst gjennom hele livet mitt så langt. Trygghet, vær gang jeg trenger trygghet så er det deg jeg søker til!
Ingen kan måle seg med sin mors trygghet... "for det kan bare mammaer og bare bare de!"
I år blir det en litt spesiell morsdag, for vi er nemlig invitert til svigermor på middag! Så det vil bli første morsdag noensinne, der jeg er hjemme og ikke er hos mamma å skjemmer bort henne. Men Erik fikk "sin" mamma i år, så er det "min" mamma sin tur til neste år. Men det blir nok en tur innom henne for en god klem uansett <3
Så nok en gang alle mødre
GRATULERER MED DAGEN!
tirsdag 7. februar 2012
Foreldres egoisme..
Da synes jeg det er på tide med en tema-blogg igjen!
Det er mange ting som har vært med på å forme meg til den Therese som jeg er idag, både positive og negative ting. En av de negative, en av de som gjør at jeg idag brenner veldig sterkt for små barns "rettigheter", er at jeg er skilsmissebarn. Mine foreldre skilte lag da jeg var 3 1/2 år, og lillesøsteren min var kun 6 mnd gammel. Min far (herretter kalt Ole, som ikke er hans virkelige navn) hadde da hatt en ny kvinne i snart et år... En kveld pakket han plutselig baggen sin, kjeftet masse på mamma, slengte en pute i trynet på meg og dro sin veg. Det var mitt siste minne om oss som "familie". Siden den gang har det var mange tunge kamper.
I senere år har jeg skjønnt at dama vi var og besøkte da mamma lå på sykehuset etter at Isabell kom til verden, var faktisk ny dama hans. Det gjør meg rasende forbanna idag! At han kunne utsette meg for det, dra meg inn i dritten hans. Greit nok, jeg skjønnte ingenting der og da, men hva om jeg hadde gjort det?? Å uansett så tar du IKKE med deg datteren din på besøk til elskeren din mens kona di ligger på sykehuset med deres nyfødte barn. Da er du idiot da, å det ordet beskriver nok Ole ganske så godt!
Etter hvert så kom en samværsavtale på plass, og annenhver helg var det å pakke baggen sin å reise på pappahelg til Ålesund der han og nydama (heretter kalt Kari). Hun var fra sunnmøre, og de valgte da å bosette seg der. Etter en stund der, valgte de å flytte til Sverige!!!
FY FAEN!!! Snakker vi egoisme???? Med to små barn i Molde, så flytter man ikke bare til Sverige!! Du flytter knapt nok i nabohuset jo.... Men vi greide jo å holde en sporadisk kontakt i ferier. Etterhvert fikk Ole og Kari to tvillingjenter, og følte med en gang at jeg og lillesøstern ikke var så viktige lengre. Neida, det var ikke bare den vanlige søskensjalusien... Vi ble virkelig nedprioritert. Når de endelig tok til vettet å flyttet tilbake til Norge og Ålesund, ble jeg og Isabell kjempeglade for nå skulle alt bli så bra! Men så feil kan en ta! Ting ble utrolig nok mye verre, vi hadde mindre kontakt enn noen sinne. Han hadde aldri tida, eller råd til å ha oss. Det var for dyrt sa han! Kommer ikke til å glemme siste gangen vi var på besøk hos han. Jeg hadde så mye sinne inni meg ovenfor han, men bestemte meg allikavel for å gi han en siste sjanse. Så mamma ringte å spurte om vi kunne få komme, og etter å ha kranglet med han i 3uker fikk vi komme. Helga var endelig her, å det var med skrekkblandet fryd vi gikk av ferga! Men som vanlig ble alt en gedigen nedtur... Ole jobbet hele helga, å vi så ham knapt. Alt føltes bare rart, og jeg var veldig utilpass. Følte meg ikke velkommen i min fars hjem. Det var litt sånn som at jeg skulle ha vært på besøk hos en fjern gammel tante...
Jeg var 9år siste gangen jeg fikk jul eller bursdagsgave fra han! Det året jeg fyllte 12år ringte han meg faktisk på dagen min. Men da snakket han til meg som om jeg var 4, husket jeg tenkte at den telefonen kunne han bare ha spart seg...
Dette var en kort oppsummering om hva jeg har opplevd i barndommen med tanke på det å være skilsmissebarn! Kunne skrevet side opp og side ned om alt jeg har måttet gå igjennom på grunn av Ole. Men det var ikke det som var temaet idag, ville bare gi en liten innføring i hva jeg har vært igjennom. Sånn at det kansje blir enklere å forstå hvorfor jeg har så sterke og klare meninger på temaet jeg nå tar opp. Jeg ønsker også å påpeke før jeg begynner å skrive at dette er meget personlige meninger, og det er ingenting som er rettet til utvalgte personer. Det er rett og slett det at dette er et tema jeg brenner for, å mine meninger er på det generelle! Så var det sagt iallefall :)
Et lite barn har aldri bedt om å bli satt til verden, det har faktisk ikke noe det skulle sagt i det hele tatt. Helt uskyldig. Men uten stemmerett.
Blir så forbanna når folk slurver med prevensjonen, fordi at det er jo ikke så farlig. Jo, det er det!!! Det er ikke bare bare å sette et barn til verden! Det krever mye av deg og partneren. Å det værste jeg vet er de som er gravide omtrent før forholdet har startet! Ikke det at jeg har noen rett til å dømme folk, men synes det er egoistisk. Hva vet du om at denne personen er den "rette"? Neida, en kan aldri være sikker på det... Men en kan da være litt sikrere enn 1mnd vel?? Et barn fortjener å ha to foreldre som fungerer sammen og aller helst bor sammen. En graviditet er en stor påkjenning for et forhold, å derfor er det enda viktigere at man har et sterkt og solid forhold før en graviditet. Har sett så mange eksempler på dette, og de fleste har gått til hælvette før barnet har kommet til verden, resten ganske snart i etterkant. Synes ikke det er rettferdig mot et barn. Å ved et brudd er det ofte turbulendt, mye diskusjoner. Det er ikke den starten på livet et barn fortjener.
Jeg er ingen abortforkjemper, og er i en del tilfeller veldig sterkt imot faktisk. Men i andre tilfeller er jeg veldig FOR! Jeg og samboern min hadde en diskusjon angående temaet for litt siden. Å da jeg sa at vis jeg hadde blitt gravid veldig tidlig i et forhold, så hadde jeg nok meget sannsynlig tatt en abort. Fordi jeg menere at vis ikke hadde jeg satt et barn til verden av egoistiske grunner, uten tanke for barnets fremtid. Da spurte han meg om jeg var for et sorteringssamfunn? NEI! Det er jeg så absolutt ikke, men ser ikke på det som sortering før enn at en fjerner et barn fordi det f.eks. har downs. Da snakker vi sorteringssamfunn. Jeg ville fjernet det fordi jeg mener at et barn fortjener å bli født til denne verden med to foreldre som elsker hverandre og barnet, to foreldre som kan gi barnet en harmonisk start på livet. Ikke fordi de er egoistiske å synes det høres koslig ut å få en liten baby. Jeg ville stilt meg spørsmålet om hva som var best for barnet, ikke meg!
Så kommer avviklingen av samvær... Hva når den ene foreldreparten velger å bosette seg langt unna? Og kansje også tar med seg barnet? Nok en form for voksen egoisme! Jeg skjønner virkelig ikke hva folk tenker med! Hallo?!?!?!?! Hvor er tanken for barnets beste? Har alltid trodd at når en fikk barn, så kom barnets behov alltid først, men sånn er det dessverre ikke for alle. Blir så sinna når jeg hører om barn som må reise 40,50,60,70,70 mil for å få samvær med mor eller far. Hva tenker dere på? For det første er det jo ikke bra å fjerne barnet fra røttene sine, men ok vis begge foreldre er enige og det er til det beste så ja. Men når en av foreldrene bestemmer seg for at de skal flytte for det har jeg nemlig lyst til, da er det helt latterlig!! Hvor er tanken for at barnet skal ha samvær med begge foreldrene sine?? Feriepappaer eller mammaer er IKKE bra for barnet. Det trenger stabilt samvær gjennom hele året. Et barn trenger begge foreldrene sine! Er det så vanskelig å forstå for enekelte?!?! For meg er det helt opplagt...
Jeg er veldig imot helgesamvær med mor eller far, jeg er av den oppfatning av at det bare er stress og mas. Det var iallefall sånn jeg opplevde det den gangen jeg var igjennom det. Husket at jeg ønsket at jeg heller kunne være lengre perioder med hver av foreldrene mine. Sånn at jeg slapp at alt ble så stress.
Jeg har mere tro på lengre samvær ho vær av partene, på den måten for barnet trygghet og stabilitet hos begge foreldrene, uten at det er et evig stress over hva man MÅÅÅ rekke på den korte tiden. Å da kan man pakke ut av bagger, leve "normalt". For det værste er når barn må "leve" i en koffert. Det første jeg gjør vær gang Elin kommer, er å pakke ut av baggen hennes. Hun skal på ingen måte føle at hun er på besøk hos pappa, hun skal være hjemme her å. For oss er det veldig viktig at Elin har et eget rom, eget klesskap, egen hylle på badet, egne ting. For hun skal på ingen måte føle seg som en kasteball mellom to hjem, hun skal føle seg trygg og hjemme på begge steder.
En annen ting som er veldig viktig er å høre på barnet! Barn begynner tidlig å ytre sine meninger, og er klare på hvor de vil være. De sier nok ikke rett ut at; Jeg vil bo hos mamma/pappa! Men vis man lærer seg til å lyttet til barna sine, kan en hente mye "informasjon" ut av dem. Da kan man idlig få en pekepinn på hva de ønsker. Så er det dette med å legge føringer for barnet, det er stygt gjort. For alle skilsmissebarn sliter med den evige konflikten med at de må velge mellom mamma og pappa. De sliter konstant med dårlig samvittighet ovenfor den ene eller andre parten. Det er så viktig at foreldre er så nøytrale som mulig når de snakker med barna, og ikke legger føringer. Det er det dessverre mange som gjør..
Føler at dette ble et veldig rotete og uoversiktelig blogg innlegg, men da jeg begynnte å skrive kom det så mye tanker og meninger at jeg greide ikke helt å sortere de. Greide ikke å finne en start og en slutt... Rett og slett kaos! Vurderte å bare slette hele innlegget, men så fant jeg ut at, nei! La det være rotete! For det er akurat sånn hverdagen til et skilsmisse barn er, rotete og uoversiktelig!
Så hør meg! Få tidlig en samværsavtale på plass, la barnet få tid hos begge. La barnet bli hørt, og ikke legg føringer! Det vil iallefall gjøre hverdagen til barnet litt mindre rotete.
Jeg ble fortalt en dag at det ble en livsstil dette,
tro meg! Nei, det blir det ikke!
La barna kommme først <3 Ønsker å presisere at dette er mine helt personlige tanker, og er KUN basert på mine personlige erfaringer!! Signert Therese
Det er mange ting som har vært med på å forme meg til den Therese som jeg er idag, både positive og negative ting. En av de negative, en av de som gjør at jeg idag brenner veldig sterkt for små barns "rettigheter", er at jeg er skilsmissebarn. Mine foreldre skilte lag da jeg var 3 1/2 år, og lillesøsteren min var kun 6 mnd gammel. Min far (herretter kalt Ole, som ikke er hans virkelige navn) hadde da hatt en ny kvinne i snart et år... En kveld pakket han plutselig baggen sin, kjeftet masse på mamma, slengte en pute i trynet på meg og dro sin veg. Det var mitt siste minne om oss som "familie". Siden den gang har det var mange tunge kamper.
I senere år har jeg skjønnt at dama vi var og besøkte da mamma lå på sykehuset etter at Isabell kom til verden, var faktisk ny dama hans. Det gjør meg rasende forbanna idag! At han kunne utsette meg for det, dra meg inn i dritten hans. Greit nok, jeg skjønnte ingenting der og da, men hva om jeg hadde gjort det?? Å uansett så tar du IKKE med deg datteren din på besøk til elskeren din mens kona di ligger på sykehuset med deres nyfødte barn. Da er du idiot da, å det ordet beskriver nok Ole ganske så godt!
Etter hvert så kom en samværsavtale på plass, og annenhver helg var det å pakke baggen sin å reise på pappahelg til Ålesund der han og nydama (heretter kalt Kari). Hun var fra sunnmøre, og de valgte da å bosette seg der. Etter en stund der, valgte de å flytte til Sverige!!!
FY FAEN!!! Snakker vi egoisme???? Med to små barn i Molde, så flytter man ikke bare til Sverige!! Du flytter knapt nok i nabohuset jo.... Men vi greide jo å holde en sporadisk kontakt i ferier. Etterhvert fikk Ole og Kari to tvillingjenter, og følte med en gang at jeg og lillesøstern ikke var så viktige lengre. Neida, det var ikke bare den vanlige søskensjalusien... Vi ble virkelig nedprioritert. Når de endelig tok til vettet å flyttet tilbake til Norge og Ålesund, ble jeg og Isabell kjempeglade for nå skulle alt bli så bra! Men så feil kan en ta! Ting ble utrolig nok mye verre, vi hadde mindre kontakt enn noen sinne. Han hadde aldri tida, eller råd til å ha oss. Det var for dyrt sa han! Kommer ikke til å glemme siste gangen vi var på besøk hos han. Jeg hadde så mye sinne inni meg ovenfor han, men bestemte meg allikavel for å gi han en siste sjanse. Så mamma ringte å spurte om vi kunne få komme, og etter å ha kranglet med han i 3uker fikk vi komme. Helga var endelig her, å det var med skrekkblandet fryd vi gikk av ferga! Men som vanlig ble alt en gedigen nedtur... Ole jobbet hele helga, å vi så ham knapt. Alt føltes bare rart, og jeg var veldig utilpass. Følte meg ikke velkommen i min fars hjem. Det var litt sånn som at jeg skulle ha vært på besøk hos en fjern gammel tante...
Jeg var 9år siste gangen jeg fikk jul eller bursdagsgave fra han! Det året jeg fyllte 12år ringte han meg faktisk på dagen min. Men da snakket han til meg som om jeg var 4, husket jeg tenkte at den telefonen kunne han bare ha spart seg...
Dette var en kort oppsummering om hva jeg har opplevd i barndommen med tanke på det å være skilsmissebarn! Kunne skrevet side opp og side ned om alt jeg har måttet gå igjennom på grunn av Ole. Men det var ikke det som var temaet idag, ville bare gi en liten innføring i hva jeg har vært igjennom. Sånn at det kansje blir enklere å forstå hvorfor jeg har så sterke og klare meninger på temaet jeg nå tar opp. Jeg ønsker også å påpeke før jeg begynner å skrive at dette er meget personlige meninger, og det er ingenting som er rettet til utvalgte personer. Det er rett og slett det at dette er et tema jeg brenner for, å mine meninger er på det generelle! Så var det sagt iallefall :)
Et lite barn har aldri bedt om å bli satt til verden, det har faktisk ikke noe det skulle sagt i det hele tatt. Helt uskyldig. Men uten stemmerett.
Blir så forbanna når folk slurver med prevensjonen, fordi at det er jo ikke så farlig. Jo, det er det!!! Det er ikke bare bare å sette et barn til verden! Det krever mye av deg og partneren. Å det værste jeg vet er de som er gravide omtrent før forholdet har startet! Ikke det at jeg har noen rett til å dømme folk, men synes det er egoistisk. Hva vet du om at denne personen er den "rette"? Neida, en kan aldri være sikker på det... Men en kan da være litt sikrere enn 1mnd vel?? Et barn fortjener å ha to foreldre som fungerer sammen og aller helst bor sammen. En graviditet er en stor påkjenning for et forhold, å derfor er det enda viktigere at man har et sterkt og solid forhold før en graviditet. Har sett så mange eksempler på dette, og de fleste har gått til hælvette før barnet har kommet til verden, resten ganske snart i etterkant. Synes ikke det er rettferdig mot et barn. Å ved et brudd er det ofte turbulendt, mye diskusjoner. Det er ikke den starten på livet et barn fortjener.
Jeg er ingen abortforkjemper, og er i en del tilfeller veldig sterkt imot faktisk. Men i andre tilfeller er jeg veldig FOR! Jeg og samboern min hadde en diskusjon angående temaet for litt siden. Å da jeg sa at vis jeg hadde blitt gravid veldig tidlig i et forhold, så hadde jeg nok meget sannsynlig tatt en abort. Fordi jeg menere at vis ikke hadde jeg satt et barn til verden av egoistiske grunner, uten tanke for barnets fremtid. Da spurte han meg om jeg var for et sorteringssamfunn? NEI! Det er jeg så absolutt ikke, men ser ikke på det som sortering før enn at en fjerner et barn fordi det f.eks. har downs. Da snakker vi sorteringssamfunn. Jeg ville fjernet det fordi jeg mener at et barn fortjener å bli født til denne verden med to foreldre som elsker hverandre og barnet, to foreldre som kan gi barnet en harmonisk start på livet. Ikke fordi de er egoistiske å synes det høres koslig ut å få en liten baby. Jeg ville stilt meg spørsmålet om hva som var best for barnet, ikke meg!
Så kommer avviklingen av samvær... Hva når den ene foreldreparten velger å bosette seg langt unna? Og kansje også tar med seg barnet? Nok en form for voksen egoisme! Jeg skjønner virkelig ikke hva folk tenker med! Hallo?!?!?!?! Hvor er tanken for barnets beste? Har alltid trodd at når en fikk barn, så kom barnets behov alltid først, men sånn er det dessverre ikke for alle. Blir så sinna når jeg hører om barn som må reise 40,50,60,70,70 mil for å få samvær med mor eller far. Hva tenker dere på? For det første er det jo ikke bra å fjerne barnet fra røttene sine, men ok vis begge foreldre er enige og det er til det beste så ja. Men når en av foreldrene bestemmer seg for at de skal flytte for det har jeg nemlig lyst til, da er det helt latterlig!! Hvor er tanken for at barnet skal ha samvær med begge foreldrene sine?? Feriepappaer eller mammaer er IKKE bra for barnet. Det trenger stabilt samvær gjennom hele året. Et barn trenger begge foreldrene sine! Er det så vanskelig å forstå for enekelte?!?! For meg er det helt opplagt...
Jeg er veldig imot helgesamvær med mor eller far, jeg er av den oppfatning av at det bare er stress og mas. Det var iallefall sånn jeg opplevde det den gangen jeg var igjennom det. Husket at jeg ønsket at jeg heller kunne være lengre perioder med hver av foreldrene mine. Sånn at jeg slapp at alt ble så stress.
Jeg har mere tro på lengre samvær ho vær av partene, på den måten for barnet trygghet og stabilitet hos begge foreldrene, uten at det er et evig stress over hva man MÅÅÅ rekke på den korte tiden. Å da kan man pakke ut av bagger, leve "normalt". For det værste er når barn må "leve" i en koffert. Det første jeg gjør vær gang Elin kommer, er å pakke ut av baggen hennes. Hun skal på ingen måte føle at hun er på besøk hos pappa, hun skal være hjemme her å. For oss er det veldig viktig at Elin har et eget rom, eget klesskap, egen hylle på badet, egne ting. For hun skal på ingen måte føle seg som en kasteball mellom to hjem, hun skal føle seg trygg og hjemme på begge steder.
En annen ting som er veldig viktig er å høre på barnet! Barn begynner tidlig å ytre sine meninger, og er klare på hvor de vil være. De sier nok ikke rett ut at; Jeg vil bo hos mamma/pappa! Men vis man lærer seg til å lyttet til barna sine, kan en hente mye "informasjon" ut av dem. Da kan man idlig få en pekepinn på hva de ønsker. Så er det dette med å legge føringer for barnet, det er stygt gjort. For alle skilsmissebarn sliter med den evige konflikten med at de må velge mellom mamma og pappa. De sliter konstant med dårlig samvittighet ovenfor den ene eller andre parten. Det er så viktig at foreldre er så nøytrale som mulig når de snakker med barna, og ikke legger føringer. Det er det dessverre mange som gjør..
Føler at dette ble et veldig rotete og uoversiktelig blogg innlegg, men da jeg begynnte å skrive kom det så mye tanker og meninger at jeg greide ikke helt å sortere de. Greide ikke å finne en start og en slutt... Rett og slett kaos! Vurderte å bare slette hele innlegget, men så fant jeg ut at, nei! La det være rotete! For det er akurat sånn hverdagen til et skilsmisse barn er, rotete og uoversiktelig!
Så hør meg! Få tidlig en samværsavtale på plass, la barnet få tid hos begge. La barnet bli hørt, og ikke legg føringer! Det vil iallefall gjøre hverdagen til barnet litt mindre rotete.
Jeg ble fortalt en dag at det ble en livsstil dette,
tro meg! Nei, det blir det ikke!
La barna kommme først <3 Ønsker å presisere at dette er mine helt personlige tanker, og er KUN basert på mine personlige erfaringer!! Signert Therese
fredag 3. februar 2012
Elverum
Hei igjen dere:)
Da ble det en tur i hui og hast til Elverum sykehus på oss! På tirsdag fikk vi beskjed om at Elin var innlagt på sykehus. Det var heldigvis ikke noe voldsomt alvorlig, men hun var veldig tungpustet og hostet mye pga av en influensa som hang litt for godt i. Så de ville ha henne inn for å teste en astmamedisin som kunne lette pusten hennes og den stygge hosten. Jeg og Erik bestemte oss for å kaste oss i bilen å kjøre nedover å være der med henne. Vi dro allerede tirsdagskvelden, men måtte dessverre snu da jeg ble så syk selv at jeg ikke kunne kjøre. Vi så det som alt for risikabelt å la Erik kjøre hele veien, da han kom rett fra en lang arbeidsdag. Så onsdagsmorgen satte vi oss i bilen på nytt, med litt bedre hell. Vi kom frem til ei strålende fornøyd frøken som var kjempeglad for at pappa og Therese dukket opp. Tror alle på hele sykehuset ble informert om at dette er pappa og Therese altså! Go`jenta vår<3
Grunnen til at hun måtte innlegges for å teste medisinen, var at hjerteflimmer og økt puls kunne være en bivirkning, og med tanke på hennes helsesituasjon måtte hun overvåkes. Heldigvis er tuppelura ei sterk jente og tålte den finfint:) Så torsdag ble hun skrevet ut! Altså ingen fare på fære, bare en liten innleggelse for å forhåpentlivis lette hverdagen hennes litt.
Er veldig glad for at vi tok den lange turen, selv om det ikke var noe alvorlig. Var godt å få treffe legen og sykepleierne som har en del med henne å gjøre, å se at hun var så trygg på de som hun er:) Er så utrolig stolt av denne flotte sterke jenta som jeg har fått æren av å ha i livet mitt! Det ble også oppklart hvorfor Erik ikke har fått informasjonen vi har savnet, men han har måttet få gjennom Elins mor. Han var nemlig ikke oppført som far til Elin i noen av sykehusets papirer, så hva som har skjedd der er usikkert. Men nå er iallefall han innskrevet i deres systemer, så da satser vi på at han heretter får tilstrekkelig informasjon!
Dette er heldigvis ikke en ny medisin hun må forholde seg til hver dag, men kun ved behov. Godt for lille tuppa å slippe enda flere medisiner absolutt hver dag. Selv om det ikke er noe problem da, er så flink å ta medisinen sin at det er helt utrolig! Når vi går på badet for kvelden er det første hun sier når vi kommer på badet; Ta pusten! ( da mener hun astmamedisinen hun får).
Var veldig trist da vi måtte dra fra henne, for hun er jo vant til at når vi kommer så betyr det at hun skal være med hjem hit. Så når hun sa hadet til syepleieren fortalte hun at hun skulle hjem til pusen på Skåla! Var skikkelig lei seg når hun skjønnte at hun ikke skulle være med oss:`( Men vi satser på at det ikke er så alt for lenge til hun kommer hit igjen <3
Turen opp og ned gikk veldig fint. Nedover var det fint vær, fine veier og omtrent ingen trafikk. Hjem igjen var det både mere trafikk og litt eklere føre. Lavet ned med lett puddersnø og den vrimlet opp bak trailere og gjorde sikten særdeles dårlig! Men vi hadde god tid og kjørte etter forholdene så da gikk det veldig greit, var bare litt slitne i øynene når vi kom hjem. Vi overnattet på Elgstua i Elverum da pasienthotellet dessverre var fullt. Men det var jo greit nok der, litt dyrt med tanke på standaren deres bare...
Nå sitter jeg her å gløser på den 4kanta kasse bortpå gulvet her, mens Erik er ute på fylla med jobben! Godt jeg IKKE er misunnelig på han i det hele tatt liksom:P Regner med at han storkoser seg, og at det kan bli en morsom seanse når han skal hentes i kvel (les; han kan ikke å drikke, ender opp med å prate med elgen hver gang). Kansje jeg bare skal ta med en bøtte i bilen?? Så slipper jeg å stoppe annenhver meter;) Uuusja....med nærmere ettertanke, jeg stoppe jeg!!
Nei, nå skal Senkveldgutta få oppmerksomheten min her!
Ha en riktig god helg alle sammen!
Klemmer fra Elin, Therese og Erik <3
Da ble det en tur i hui og hast til Elverum sykehus på oss! På tirsdag fikk vi beskjed om at Elin var innlagt på sykehus. Det var heldigvis ikke noe voldsomt alvorlig, men hun var veldig tungpustet og hostet mye pga av en influensa som hang litt for godt i. Så de ville ha henne inn for å teste en astmamedisin som kunne lette pusten hennes og den stygge hosten. Jeg og Erik bestemte oss for å kaste oss i bilen å kjøre nedover å være der med henne. Vi dro allerede tirsdagskvelden, men måtte dessverre snu da jeg ble så syk selv at jeg ikke kunne kjøre. Vi så det som alt for risikabelt å la Erik kjøre hele veien, da han kom rett fra en lang arbeidsdag. Så onsdagsmorgen satte vi oss i bilen på nytt, med litt bedre hell. Vi kom frem til ei strålende fornøyd frøken som var kjempeglad for at pappa og Therese dukket opp. Tror alle på hele sykehuset ble informert om at dette er pappa og Therese altså! Go`jenta vår<3
Grunnen til at hun måtte innlegges for å teste medisinen, var at hjerteflimmer og økt puls kunne være en bivirkning, og med tanke på hennes helsesituasjon måtte hun overvåkes. Heldigvis er tuppelura ei sterk jente og tålte den finfint:) Så torsdag ble hun skrevet ut! Altså ingen fare på fære, bare en liten innleggelse for å forhåpentlivis lette hverdagen hennes litt.
Er veldig glad for at vi tok den lange turen, selv om det ikke var noe alvorlig. Var godt å få treffe legen og sykepleierne som har en del med henne å gjøre, å se at hun var så trygg på de som hun er:) Er så utrolig stolt av denne flotte sterke jenta som jeg har fått æren av å ha i livet mitt! Det ble også oppklart hvorfor Erik ikke har fått informasjonen vi har savnet, men han har måttet få gjennom Elins mor. Han var nemlig ikke oppført som far til Elin i noen av sykehusets papirer, så hva som har skjedd der er usikkert. Men nå er iallefall han innskrevet i deres systemer, så da satser vi på at han heretter får tilstrekkelig informasjon!
Dette er heldigvis ikke en ny medisin hun må forholde seg til hver dag, men kun ved behov. Godt for lille tuppa å slippe enda flere medisiner absolutt hver dag. Selv om det ikke er noe problem da, er så flink å ta medisinen sin at det er helt utrolig! Når vi går på badet for kvelden er det første hun sier når vi kommer på badet; Ta pusten! ( da mener hun astmamedisinen hun får).
Var veldig trist da vi måtte dra fra henne, for hun er jo vant til at når vi kommer så betyr det at hun skal være med hjem hit. Så når hun sa hadet til syepleieren fortalte hun at hun skulle hjem til pusen på Skåla! Var skikkelig lei seg når hun skjønnte at hun ikke skulle være med oss:`( Men vi satser på at det ikke er så alt for lenge til hun kommer hit igjen <3
Turen opp og ned gikk veldig fint. Nedover var det fint vær, fine veier og omtrent ingen trafikk. Hjem igjen var det både mere trafikk og litt eklere føre. Lavet ned med lett puddersnø og den vrimlet opp bak trailere og gjorde sikten særdeles dårlig! Men vi hadde god tid og kjørte etter forholdene så da gikk det veldig greit, var bare litt slitne i øynene når vi kom hjem. Vi overnattet på Elgstua i Elverum da pasienthotellet dessverre var fullt. Men det var jo greit nok der, litt dyrt med tanke på standaren deres bare...
Nå sitter jeg her å gløser på den 4kanta kasse bortpå gulvet her, mens Erik er ute på fylla med jobben! Godt jeg IKKE er misunnelig på han i det hele tatt liksom:P Regner med at han storkoser seg, og at det kan bli en morsom seanse når han skal hentes i kvel (les; han kan ikke å drikke, ender opp med å prate med elgen hver gang). Kansje jeg bare skal ta med en bøtte i bilen?? Så slipper jeg å stoppe annenhver meter;) Uuusja....med nærmere ettertanke, jeg stoppe jeg!!
Nei, nå skal Senkveldgutta få oppmerksomheten min her!
Ha en riktig god helg alle sammen!
Klemmer fra Elin, Therese og Erik <3
Abonner på:
Innlegg (Atom)