Her er fine magen idag (uke 33) :)
Jeg tenkte jeg skulle dele litt av tankene mine rundt graviditeten, det å være gravid ! For hele veien møter du meninger, fordommer og mennesker som tror de vet ALT! Men det veldig mange glemmer er at vi som mennesker er veldig forskjellige, vær enkelt graviditet er forskjellig og vi takler ting på forskjellige måter. Men til tider har jeg følt at det ikke er greit å ikke "følge boka" eller å ikke ta imot alle velmenende råd.
Jeg hadde også mine "idylliske" tanker rundt det å en dag bli gravid og hvordan graviditeten ville bli! Men allerede den dagen vi fant ut at jeg var gravid skjønte jeg at dette kom nok ikke til å bli som jeg hadde sett det for meg. For de som ikke har lest tidligere innlegg så kan jeg begynne med å fortelle at dette ikke var en helt planlagt graviditet. Vi hadde så klart snakket om barn og at vi ønsket oss det, men vi ville at Elin skulle være ferdig med sin siste operasjon og kommet seg til hektene igjen før den tid. For vi ønsket at rundt den tiden skulle ingenting dreie seg om annet enn henne. Nå ble det istedet "full kræsj" så når Elin skal inn på Riksen har vi en nyfødt baby å ta hensyn til også, ikke bare lillesnupp. Men abort var aldri et tema en gang, det var ikke nevnt en gang for vi ønsket oss jo et barn i fremtiden, et søsken til Elinhøna! Så da var det bare å tilbakestille alle planer, å legge nye og ikke minst kommet over sjokket over at vi var gravid. Jeg brukte nok lengre tid på det enn Erik, han begynte umiddelbart å glede seg å se fremover mot det som skulle skje. Jeg derimot trenge litt flere dager, kanskje fordi omveltningen for meg blir en del større enn for Erik. Bare ta noe så enkelt som jobben min (som jeg ELSKER), men som jeg innser ikke helt lar seg kombinere med et barn på heltid! Jeg har jo lenge vært innstilt på at jobb-bytte måtte til vis vi skulle ha barn, men da skulle det være på plass før barnet! Jeg må ut i permisjon, og legge om hele livet mitt på en måte. Men når jeg hadde fått sortert alle tankene og sett løsningene istedet for problemene kom gleden! LYKKE! Jeg var gravid, vi skulle ha en liten baby, jeg og mannen jeg elsker over alt på jord! Tiden frem mot de berømte 12ukene gikk noe tregt, hadde jo så lyst til å fortelle hele verden om vår glede over det som ventet oss! Men så var 12uker gått, og da vi var 14uker på vei fortalte vi omverdenen om nyheten. Gratulasjonene og lykkeønskningene stod i kø. Men deretter har tiden bare rast fra oss, jeg lurer på hvor svangerskapet egentlig har blitt av?? Dette skal jo være det største i livet ditt, du hører støtt og stadig oppfordringene om å nyte hvert sekund. Men hva skal jeg nyte?? Hadde en illusjon om at alt skulle bli SÅ annerledes da jeg ble gravid, men sorry folkens, jeg er fortsatt bare Therese med en voksende mage! Jeg føler meg ikke annerledes, joda, jeg er stolt og lykkelig, men den der gravide-lykke-sus-og-dus følelesen har jeg ikke! Tankene om jeg er normal eller ikke har mer enn èn gang dukket opp, for man hører jo alt det andre forteller om. Men som jeg tenker da, vi er forskjellige og jeg er nok normal for Therese å være. For jeg gleder meg vilt til å bli mamma, jeg var i en 3-dagers lykkerus da vi kjøpte vogna vi ønsket oss så inderlig, jeg gråter på ultralyd når jeg får se lille bøllefrøet vårt. Jeg elsker å kjenne de fantastiske sparkene i magen min så høyt at jeg ofte fremprovoserer dem! Jeg er redd for å ikke takle det som kommer, samtidig som jeg vet at jeg kommer til å bli en best mulig mamma. Men samtidig er jeg bare Therese, ikke den gravide-Therese, men den jenta jeg alltid har vært. Jordnær, og kanskje det er akkurat derfor jeg ikke er så opp i skyene og KUN tenker baby, babyting, trilleturer, fødsel, amming og alt det som hører med en graviditet og en baby! Så klart har jeg tenkt på alle disse tingene, men ikke hele tiden. Jeg tenker å på at jeg er meg! Tror nok dette også er en veldig sunn graviditet, for meg og for den lille og for alle rundt meg. Okei, så er jeg ikke som "alle andre", men kanskje er jeg mer lik alle andre enn jeg tror? Bare at folk ikke tørr å være ærlige, fordi man møter så mange fordommer og meninger om hvordan man skal og ikke skal være! Det er nok derfor jeg skriver dette innlegget også, for da kanksje flere enn meg (ikke det at jeg sier at ingen tørr det andre enn meg,men sånn på det generelle føler jeg det litt sånn). Det er så viktig å være seg selv, ikke strebe etter den uoppnåelige perfeksjonen som ikke eksisterer. Tenk så mye stress vi påfører den lille i magen ved å stresse rundt etter den perfeksjonen!
Jeg ble så glad for litt siden da jeg var på gravid/baby-treff, og kom i snakk med en nybakt mamma, og hun kunne fortelle at hun flere ganger hadde opplevd det samme som meg; Glemt at hun var gravid et lite øyeblikk!! Amen! tenkte jeg, det er ikke bare meg:)
En annen ting som er utrolig viktig for meg, er at Erik er involvert, 100%! I alle fall så mye som mulig, og det tror jeg er veldig viktig for han også. Han har vært med på alle legetimer, jordmorbesøk og ultralyder, jeg (tror) jeg er veldig flink til å fortelle ham hva som skjer med meg, hvor og hvordan jeg føler det lille barnet hans. Og når vi kjenner reaksjonen til Minien når Erik stryker en hånd over magen min, kjenner vi om regel beviset på at noe riktig har vi gjort og at h*n vet hvem som er pappaen! Da tar det som regel ikke mange sekundene før det er fullt liv der inne, og det er kun når Erik stryker hånden over magen:) Tiden fra jeg kjente første livstegnene (uke16) til Erik endelig fikk kjenne spark (uke25ca) føltes uendelig lange. Men med god kommunikasjon, og ved at jeg hele tiden snakket og viste hvor jeg kjente spark fikk han også føle seg delaktig. Hører så mange gravide kvinner som er så i "jeg-modus" at det nesten virker som de har greid dette på egenhånd, og at det bare omhandler dem. Joda, kvinnen har en fordel i svangerskapet med at det lille mennesket bor inni oss, men det er derfor enda viktigere at vi inkluderer mennene våre. Det vil gi alle sammen en så mye bedre start på det nye livet som kommer, og pappaen vil være mye mer knyttet til både mor og barn før fødselen:) Vi møtte jo på et par utfordringer med dette, da jeg jobber på sjøen og derfor var borte lange perioder. Men det løste vi med hyppige telefonsamtaler, MMS av den voksende magen, så tror Erik var godt involvert selv om jeg var langt borte:)
Da har dere fått et lite innblikk i hvordan jeg så langt har opplevd min graviditet, og hva noen av mine tanker rundt det hele er. Merker jo såklart at nå som tiden nærmer seg er tankene oftere og oftere på den lille babyen, og fokuset blir bare større og større på det som skal skje! Så jeg er ikke helt distansert og følelsesløs;) Er ofte innom rommet hvor vogna står, og gleder meg så inderlig til første trilleturen! Gleder meg til å vise hele verden lille beviset på min og Eriks kjærlighet til hverandre<3 Gleder meg til første gang Elin får hilse på lillebror eller lillesøster, for hun kommer til å bli verdens beste storesøster!
Men nå hopper noen på blæra mi, så vi snakkes:)
Mange klemmer fra "bare-Therese" idag:)
onsdag 11. juli 2012
Gravid og tanker rundt dette!
Ja, ukene flyr og tiden nærmer seg i en enorm fart! Nå er det virkelig på tide å begynne å se over hva vi har, hva vi fortsatt trenger, og litt praktiske ting rundt det hele.
Hva om Erik er på jobb når ting setter igang, skal jeg kjøre på Glamox selv? Hvem skal eventuelt kjøre meg? Nå er jeg heldig som har mamma`n min boende i umiddelbar nærhet, så det er jo ikke noe problem sånn sett. Men er jo greit å ha ting litt avklart og som den kontrollfreaken jeg er så må jo jeg ha alt på plass;P Det er bare 7uker igjen til termin, og er jeg lik min kjære mor så er det veldig sannsynlig at vi om 5uker har en nyfødt liten tass i huset!
Som jeg har nevnt tidligere har jeg jo hatt et drømmesvangerskap, uten noen nevneverdige plager, har både vært i full jobb og gjort en del oppussingsarbeid her hjemme etter jeg måtte ut i det jeg kaller tvangspermisjon! Men på søndags kveld ble jeg helt utslått, vurderte å ringe føden men bestemte meg for å se det ann til mandag. Sto opp mandags morran og følte meg bedre, kjente fortsatt litt av nedpresset jeg hadde kvelden før, men på langt nær så ille. Men utover dagen tok det seg opp igjen. Til slutt var det så ille at jeg var redd for å gå på do å tisse i frykt for at lille babyen skulle komme ut!! Hadde også noen merkelige magesmerte, men kjentes ikke ut som verken kynnere eller rier sånn som jeg har blitt forklart at de "skal" være. Jeg hadde også to episoder der jeg måtte skifte undertøy da det var gjennomvått. Så ved elleve tiden på kvelden, etter en liten prat med mamma ringte jeg føden. De var veldig hyggelige, og jeg fikk komme inn til en sjekk med en gang:) Heldigvis var alt bra med den lille:) Så nå får jeg ta det litt mer med ro, så jeg ikke setter igang en fødsel så lenge før tida! Det voldsomme nedpresset har ikke gitt seg, så her går jeg rundt som en gås (ubehagelig å gå), og ligger for det meste på sofaen i den store jakten på en behagelig sitte/ligge stilling. Natta er lang og inneholder lite søvn og masse makking! Så håper det gir seg snart, og at det ikke blir sånn frem til termin. For jeg er ikke den som er noe særlig god på å holde meg i ro å ikke gjøre noe, og skal jeg gå sånn i 7.uker kommer jeg til å bli utrolig rastløs og grinete!! Å det er jo ikke noe hyggelig verken for de rundt meg eller meg selv... Og stakkars Erik har vel fått gjennomgått nok p.g.a. mine flotte humørsvingninger i hormonrus :( Jeg må virkelig si at han er tålmodig med meg, selv om det av og til renner over for han også! Men jeg har prøvd å gi han litt verktøy for at vi skal kunne hjelpe hverandre å unngå disse unødvendige disputtene, men han er ikke så veldig flink til å bruke de, så litt "selvforskyldt" er det også! Dette ble da voldsomt sytete, men da ser dere kanskje hvor fort jeg blir rastløs og litt grinete, det er jo bare onsdag enda :P
Her er fine magen idag (uke 33) :)
Jeg tenkte jeg skulle dele litt av tankene mine rundt graviditeten, det å være gravid ! For hele veien møter du meninger, fordommer og mennesker som tror de vet ALT! Men det veldig mange glemmer er at vi som mennesker er veldig forskjellige, vær enkelt graviditet er forskjellig og vi takler ting på forskjellige måter. Men til tider har jeg følt at det ikke er greit å ikke "følge boka" eller å ikke ta imot alle velmenende råd.
Jeg hadde også mine "idylliske" tanker rundt det å en dag bli gravid og hvordan graviditeten ville bli! Men allerede den dagen vi fant ut at jeg var gravid skjønte jeg at dette kom nok ikke til å bli som jeg hadde sett det for meg. For de som ikke har lest tidligere innlegg så kan jeg begynne med å fortelle at dette ikke var en helt planlagt graviditet. Vi hadde så klart snakket om barn og at vi ønsket oss det, men vi ville at Elin skulle være ferdig med sin siste operasjon og kommet seg til hektene igjen før den tid. For vi ønsket at rundt den tiden skulle ingenting dreie seg om annet enn henne. Nå ble det istedet "full kræsj" så når Elin skal inn på Riksen har vi en nyfødt baby å ta hensyn til også, ikke bare lillesnupp. Men abort var aldri et tema en gang, det var ikke nevnt en gang for vi ønsket oss jo et barn i fremtiden, et søsken til Elinhøna! Så da var det bare å tilbakestille alle planer, å legge nye og ikke minst kommet over sjokket over at vi var gravid. Jeg brukte nok lengre tid på det enn Erik, han begynte umiddelbart å glede seg å se fremover mot det som skulle skje. Jeg derimot trenge litt flere dager, kanskje fordi omveltningen for meg blir en del større enn for Erik. Bare ta noe så enkelt som jobben min (som jeg ELSKER), men som jeg innser ikke helt lar seg kombinere med et barn på heltid! Jeg har jo lenge vært innstilt på at jobb-bytte måtte til vis vi skulle ha barn, men da skulle det være på plass før barnet! Jeg må ut i permisjon, og legge om hele livet mitt på en måte. Men når jeg hadde fått sortert alle tankene og sett løsningene istedet for problemene kom gleden! LYKKE! Jeg var gravid, vi skulle ha en liten baby, jeg og mannen jeg elsker over alt på jord! Tiden frem mot de berømte 12ukene gikk noe tregt, hadde jo så lyst til å fortelle hele verden om vår glede over det som ventet oss! Men så var 12uker gått, og da vi var 14uker på vei fortalte vi omverdenen om nyheten. Gratulasjonene og lykkeønskningene stod i kø. Men deretter har tiden bare rast fra oss, jeg lurer på hvor svangerskapet egentlig har blitt av?? Dette skal jo være det største i livet ditt, du hører støtt og stadig oppfordringene om å nyte hvert sekund. Men hva skal jeg nyte?? Hadde en illusjon om at alt skulle bli SÅ annerledes da jeg ble gravid, men sorry folkens, jeg er fortsatt bare Therese med en voksende mage! Jeg føler meg ikke annerledes, joda, jeg er stolt og lykkelig, men den der gravide-lykke-sus-og-dus følelesen har jeg ikke! Tankene om jeg er normal eller ikke har mer enn èn gang dukket opp, for man hører jo alt det andre forteller om. Men som jeg tenker da, vi er forskjellige og jeg er nok normal for Therese å være. For jeg gleder meg vilt til å bli mamma, jeg var i en 3-dagers lykkerus da vi kjøpte vogna vi ønsket oss så inderlig, jeg gråter på ultralyd når jeg får se lille bøllefrøet vårt. Jeg elsker å kjenne de fantastiske sparkene i magen min så høyt at jeg ofte fremprovoserer dem! Jeg er redd for å ikke takle det som kommer, samtidig som jeg vet at jeg kommer til å bli en best mulig mamma. Men samtidig er jeg bare Therese, ikke den gravide-Therese, men den jenta jeg alltid har vært. Jordnær, og kanskje det er akkurat derfor jeg ikke er så opp i skyene og KUN tenker baby, babyting, trilleturer, fødsel, amming og alt det som hører med en graviditet og en baby! Så klart har jeg tenkt på alle disse tingene, men ikke hele tiden. Jeg tenker å på at jeg er meg! Tror nok dette også er en veldig sunn graviditet, for meg og for den lille og for alle rundt meg. Okei, så er jeg ikke som "alle andre", men kanskje er jeg mer lik alle andre enn jeg tror? Bare at folk ikke tørr å være ærlige, fordi man møter så mange fordommer og meninger om hvordan man skal og ikke skal være! Det er nok derfor jeg skriver dette innlegget også, for da kanksje flere enn meg (ikke det at jeg sier at ingen tørr det andre enn meg,men sånn på det generelle føler jeg det litt sånn). Det er så viktig å være seg selv, ikke strebe etter den uoppnåelige perfeksjonen som ikke eksisterer. Tenk så mye stress vi påfører den lille i magen ved å stresse rundt etter den perfeksjonen!
Jeg ble så glad for litt siden da jeg var på gravid/baby-treff, og kom i snakk med en nybakt mamma, og hun kunne fortelle at hun flere ganger hadde opplevd det samme som meg; Glemt at hun var gravid et lite øyeblikk!! Amen! tenkte jeg, det er ikke bare meg:)
En annen ting som er utrolig viktig for meg, er at Erik er involvert, 100%! I alle fall så mye som mulig, og det tror jeg er veldig viktig for han også. Han har vært med på alle legetimer, jordmorbesøk og ultralyder, jeg (tror) jeg er veldig flink til å fortelle ham hva som skjer med meg, hvor og hvordan jeg føler det lille barnet hans. Og når vi kjenner reaksjonen til Minien når Erik stryker en hånd over magen min, kjenner vi om regel beviset på at noe riktig har vi gjort og at h*n vet hvem som er pappaen! Da tar det som regel ikke mange sekundene før det er fullt liv der inne, og det er kun når Erik stryker hånden over magen:) Tiden fra jeg kjente første livstegnene (uke16) til Erik endelig fikk kjenne spark (uke25ca) føltes uendelig lange. Men med god kommunikasjon, og ved at jeg hele tiden snakket og viste hvor jeg kjente spark fikk han også føle seg delaktig. Hører så mange gravide kvinner som er så i "jeg-modus" at det nesten virker som de har greid dette på egenhånd, og at det bare omhandler dem. Joda, kvinnen har en fordel i svangerskapet med at det lille mennesket bor inni oss, men det er derfor enda viktigere at vi inkluderer mennene våre. Det vil gi alle sammen en så mye bedre start på det nye livet som kommer, og pappaen vil være mye mer knyttet til både mor og barn før fødselen:) Vi møtte jo på et par utfordringer med dette, da jeg jobber på sjøen og derfor var borte lange perioder. Men det løste vi med hyppige telefonsamtaler, MMS av den voksende magen, så tror Erik var godt involvert selv om jeg var langt borte:)
Da har dere fått et lite innblikk i hvordan jeg så langt har opplevd min graviditet, og hva noen av mine tanker rundt det hele er. Merker jo såklart at nå som tiden nærmer seg er tankene oftere og oftere på den lille babyen, og fokuset blir bare større og større på det som skal skje! Så jeg er ikke helt distansert og følelsesløs;) Er ofte innom rommet hvor vogna står, og gleder meg så inderlig til første trilleturen! Gleder meg til å vise hele verden lille beviset på min og Eriks kjærlighet til hverandre<3 Gleder meg til første gang Elin får hilse på lillebror eller lillesøster, for hun kommer til å bli verdens beste storesøster!
Men nå hopper noen på blæra mi, så vi snakkes:)
Mange klemmer fra "bare-Therese" idag:)
Her er fine magen idag (uke 33) :)
Jeg tenkte jeg skulle dele litt av tankene mine rundt graviditeten, det å være gravid ! For hele veien møter du meninger, fordommer og mennesker som tror de vet ALT! Men det veldig mange glemmer er at vi som mennesker er veldig forskjellige, vær enkelt graviditet er forskjellig og vi takler ting på forskjellige måter. Men til tider har jeg følt at det ikke er greit å ikke "følge boka" eller å ikke ta imot alle velmenende råd.
Jeg hadde også mine "idylliske" tanker rundt det å en dag bli gravid og hvordan graviditeten ville bli! Men allerede den dagen vi fant ut at jeg var gravid skjønte jeg at dette kom nok ikke til å bli som jeg hadde sett det for meg. For de som ikke har lest tidligere innlegg så kan jeg begynne med å fortelle at dette ikke var en helt planlagt graviditet. Vi hadde så klart snakket om barn og at vi ønsket oss det, men vi ville at Elin skulle være ferdig med sin siste operasjon og kommet seg til hektene igjen før den tid. For vi ønsket at rundt den tiden skulle ingenting dreie seg om annet enn henne. Nå ble det istedet "full kræsj" så når Elin skal inn på Riksen har vi en nyfødt baby å ta hensyn til også, ikke bare lillesnupp. Men abort var aldri et tema en gang, det var ikke nevnt en gang for vi ønsket oss jo et barn i fremtiden, et søsken til Elinhøna! Så da var det bare å tilbakestille alle planer, å legge nye og ikke minst kommet over sjokket over at vi var gravid. Jeg brukte nok lengre tid på det enn Erik, han begynte umiddelbart å glede seg å se fremover mot det som skulle skje. Jeg derimot trenge litt flere dager, kanskje fordi omveltningen for meg blir en del større enn for Erik. Bare ta noe så enkelt som jobben min (som jeg ELSKER), men som jeg innser ikke helt lar seg kombinere med et barn på heltid! Jeg har jo lenge vært innstilt på at jobb-bytte måtte til vis vi skulle ha barn, men da skulle det være på plass før barnet! Jeg må ut i permisjon, og legge om hele livet mitt på en måte. Men når jeg hadde fått sortert alle tankene og sett løsningene istedet for problemene kom gleden! LYKKE! Jeg var gravid, vi skulle ha en liten baby, jeg og mannen jeg elsker over alt på jord! Tiden frem mot de berømte 12ukene gikk noe tregt, hadde jo så lyst til å fortelle hele verden om vår glede over det som ventet oss! Men så var 12uker gått, og da vi var 14uker på vei fortalte vi omverdenen om nyheten. Gratulasjonene og lykkeønskningene stod i kø. Men deretter har tiden bare rast fra oss, jeg lurer på hvor svangerskapet egentlig har blitt av?? Dette skal jo være det største i livet ditt, du hører støtt og stadig oppfordringene om å nyte hvert sekund. Men hva skal jeg nyte?? Hadde en illusjon om at alt skulle bli SÅ annerledes da jeg ble gravid, men sorry folkens, jeg er fortsatt bare Therese med en voksende mage! Jeg føler meg ikke annerledes, joda, jeg er stolt og lykkelig, men den der gravide-lykke-sus-og-dus følelesen har jeg ikke! Tankene om jeg er normal eller ikke har mer enn èn gang dukket opp, for man hører jo alt det andre forteller om. Men som jeg tenker da, vi er forskjellige og jeg er nok normal for Therese å være. For jeg gleder meg vilt til å bli mamma, jeg var i en 3-dagers lykkerus da vi kjøpte vogna vi ønsket oss så inderlig, jeg gråter på ultralyd når jeg får se lille bøllefrøet vårt. Jeg elsker å kjenne de fantastiske sparkene i magen min så høyt at jeg ofte fremprovoserer dem! Jeg er redd for å ikke takle det som kommer, samtidig som jeg vet at jeg kommer til å bli en best mulig mamma. Men samtidig er jeg bare Therese, ikke den gravide-Therese, men den jenta jeg alltid har vært. Jordnær, og kanskje det er akkurat derfor jeg ikke er så opp i skyene og KUN tenker baby, babyting, trilleturer, fødsel, amming og alt det som hører med en graviditet og en baby! Så klart har jeg tenkt på alle disse tingene, men ikke hele tiden. Jeg tenker å på at jeg er meg! Tror nok dette også er en veldig sunn graviditet, for meg og for den lille og for alle rundt meg. Okei, så er jeg ikke som "alle andre", men kanskje er jeg mer lik alle andre enn jeg tror? Bare at folk ikke tørr å være ærlige, fordi man møter så mange fordommer og meninger om hvordan man skal og ikke skal være! Det er nok derfor jeg skriver dette innlegget også, for da kanksje flere enn meg (ikke det at jeg sier at ingen tørr det andre enn meg,men sånn på det generelle føler jeg det litt sånn). Det er så viktig å være seg selv, ikke strebe etter den uoppnåelige perfeksjonen som ikke eksisterer. Tenk så mye stress vi påfører den lille i magen ved å stresse rundt etter den perfeksjonen!
Jeg ble så glad for litt siden da jeg var på gravid/baby-treff, og kom i snakk med en nybakt mamma, og hun kunne fortelle at hun flere ganger hadde opplevd det samme som meg; Glemt at hun var gravid et lite øyeblikk!! Amen! tenkte jeg, det er ikke bare meg:)
En annen ting som er utrolig viktig for meg, er at Erik er involvert, 100%! I alle fall så mye som mulig, og det tror jeg er veldig viktig for han også. Han har vært med på alle legetimer, jordmorbesøk og ultralyder, jeg (tror) jeg er veldig flink til å fortelle ham hva som skjer med meg, hvor og hvordan jeg føler det lille barnet hans. Og når vi kjenner reaksjonen til Minien når Erik stryker en hånd over magen min, kjenner vi om regel beviset på at noe riktig har vi gjort og at h*n vet hvem som er pappaen! Da tar det som regel ikke mange sekundene før det er fullt liv der inne, og det er kun når Erik stryker hånden over magen:) Tiden fra jeg kjente første livstegnene (uke16) til Erik endelig fikk kjenne spark (uke25ca) føltes uendelig lange. Men med god kommunikasjon, og ved at jeg hele tiden snakket og viste hvor jeg kjente spark fikk han også føle seg delaktig. Hører så mange gravide kvinner som er så i "jeg-modus" at det nesten virker som de har greid dette på egenhånd, og at det bare omhandler dem. Joda, kvinnen har en fordel i svangerskapet med at det lille mennesket bor inni oss, men det er derfor enda viktigere at vi inkluderer mennene våre. Det vil gi alle sammen en så mye bedre start på det nye livet som kommer, og pappaen vil være mye mer knyttet til både mor og barn før fødselen:) Vi møtte jo på et par utfordringer med dette, da jeg jobber på sjøen og derfor var borte lange perioder. Men det løste vi med hyppige telefonsamtaler, MMS av den voksende magen, så tror Erik var godt involvert selv om jeg var langt borte:)
Da har dere fått et lite innblikk i hvordan jeg så langt har opplevd min graviditet, og hva noen av mine tanker rundt det hele er. Merker jo såklart at nå som tiden nærmer seg er tankene oftere og oftere på den lille babyen, og fokuset blir bare større og større på det som skal skje! Så jeg er ikke helt distansert og følelsesløs;) Er ofte innom rommet hvor vogna står, og gleder meg så inderlig til første trilleturen! Gleder meg til å vise hele verden lille beviset på min og Eriks kjærlighet til hverandre<3 Gleder meg til første gang Elin får hilse på lillebror eller lillesøster, for hun kommer til å bli verdens beste storesøster!
Men nå hopper noen på blæra mi, så vi snakkes:)
Mange klemmer fra "bare-Therese" idag:)
mandag 9. juli 2012
Bilder!!
Da har vi data igjen, og jeg har tatt meg en liten runde med kameraet:) Så da skal dere endelig få en liten smakebit av huset, og ikke minst hvordan rommene som har fått en liten makeover har blitt.
Vi begynner med Prinsesserommet:)
Slik ble da kontrastveggen:)
Rosa plysjkrakk må man ha ;)
Princess<3
En av de lilla hyllene jeg har lakket, er opprinnelig en svart Ikea hylle som hadde fått noen småskader, men vips; så god som ny!
Disney bilder
Den andre lille hyllen jeg lakket, fornøyd med resultatet på de :)
Så var det over på gjesterommet/rommet til Mini. Det er som dere kommer til å se ikke ferdig ennå, men det er i alle fall malt, og senga er montert siden vi var veldig nysjerrige på resultatet:) Og så mååå vi jo bare slenge med et bilde eller to av den fine vogna vår<3
Her er senga, og som dere ser er ikke vinduskarmen tatt ennå, men det blir:)
Her er veggen og gulvlistene! Taklister har vi ikke fått kjøpt ennå, men skal ha enkle hvite (regner med vi kjøper ferdig malte).
Fine vogna<3
Som vi gleder oss veldig til å trille mini i, har også kjøpt ståbrett til Elin som hun gleder seg veldig til å prøve:)
Popsy ville også bli tatt bilde av :)
Så er det et par bilder fra badet, gangen, stua, kjøkkenet og lekerommet:) På stua og i gangen skal vi male taket, og karmene/listene i gangen (!!), på kjøkkenet har vi store planer langt frem i tid. Men før det blir nok tak og vegger malt, samt at kjøkkeninnredningen nok vil bli freshet opp med et malingsstrøk også:)
Voila! God som ny!
Knotter på øverskap!
Knotter på underskap!
Gangen:) Holder på å lage en "familievegg" der, så etterhvert er planen at veggen skal fylles med bilder av oss alle:)
En engel står å vokter over bildene av Elin, Andrine og Mathea <3
Fra kommoden i gangen
Gulljentene<3
En sniktitt fra soverommet vårt som foreløbig ikke er rørt, men det kommmer!! Får jo klaus der inne!
Fra lekerommet
Spisestua
Kroken MIN ved verandadøra :P
"TV-delen" av stua, med verdens beste "koseiarmskrokensofa":)
Bordpynten;P
Gleder oss til "peis-kos" til vinteren igjen:)
Nedre del av stua
Kjøkkenet som så sårt.....
....trenger litt oppussing!
Da har dere fått sett litt av de rommene vi bruker:) Har ikke fått orden nede i kjelleren ennå, så der har vi IKKE tatt bilder ennå;) Og dessverre fortsatt ingen avsnitt :@
Ha en god natt alle sammen :D
Slik ble da kontrastveggen:)
Rosa plysjkrakk må man ha ;)
Princess<3
En av de lilla hyllene jeg har lakket, er opprinnelig en svart Ikea hylle som hadde fått noen småskader, men vips; så god som ny!
Disney bilder
Den andre lille hyllen jeg lakket, fornøyd med resultatet på de :)
Så var det over på gjesterommet/rommet til Mini. Det er som dere kommer til å se ikke ferdig ennå, men det er i alle fall malt, og senga er montert siden vi var veldig nysjerrige på resultatet:) Og så mååå vi jo bare slenge med et bilde eller to av den fine vogna vår<3
Her er senga, og som dere ser er ikke vinduskarmen tatt ennå, men det blir:)
Her er veggen og gulvlistene! Taklister har vi ikke fått kjøpt ennå, men skal ha enkle hvite (regner med vi kjøper ferdig malte).
Fine vogna<3
Som vi gleder oss veldig til å trille mini i, har også kjøpt ståbrett til Elin som hun gleder seg veldig til å prøve:)
Popsy ville også bli tatt bilde av :)
Så er det et par bilder fra badet, gangen, stua, kjøkkenet og lekerommet:) På stua og i gangen skal vi male taket, og karmene/listene i gangen (!!), på kjøkkenet har vi store planer langt frem i tid. Men før det blir nok tak og vegger malt, samt at kjøkkeninnredningen nok vil bli freshet opp med et malingsstrøk også:)
Voila! God som ny!
Knotter på øverskap!
Knotter på underskap!
Gangen:) Holder på å lage en "familievegg" der, så etterhvert er planen at veggen skal fylles med bilder av oss alle:)
En engel står å vokter over bildene av Elin, Andrine og Mathea <3
Fra kommoden i gangen
Gulljentene<3
En sniktitt fra soverommet vårt som foreløbig ikke er rørt, men det kommmer!! Får jo klaus der inne!
Fra lekerommet
Spisestua
Kroken MIN ved verandadøra :P
"TV-delen" av stua, med verdens beste "koseiarmskrokensofa":)
Bordpynten;P
Gleder oss til "peis-kos" til vinteren igjen:)
Nedre del av stua
Kjøkkenet som så sårt.....
....trenger litt oppussing!
Da har dere fått sett litt av de rommene vi bruker:) Har ikke fått orden nede i kjelleren ennå, så der har vi IKKE tatt bilder ennå;) Og dessverre fortsatt ingen avsnitt :@
Ha en god natt alle sammen :D
lørdag 7. juli 2012
Hei i natten!
Hei på dere:-)
Da er vi nettopp kommet hjem fra hyggelig grilling hos mamma'n min:-) Var ekstra kos idag siden Isabell, Andrine og Mathea også var der! Har vært en stille og rolig dag hos oss idag, bortsett fra en liten bytur. Ååå....er så glad!! For vi fikk kjøpt en rosa plysjkrakk som Elin forelska seg i sist hun var med oss! Syntes den var litt dyr, så hun fikk den ikke men idag var den på 50% og dermed fikk den en litt mer akseptabel pris:-) Hun var så søt sist, der hun satt på krakken mens jeg og mamma surra rundt på Kid, og når vi skulle gå spurte hun så fint om hun kunne få den. Det rev meg langt inni hjerterota da jeg måtte si nei, og siden da har jeg og Erik vært mange turer innom å sett på den;P Men de som venter på noe godt venter ikke forgjeves;) Så ble det også to prinsessebilder på henne, og to englebilder til Mini (siden vi ikke vet kjønnet var det teit å kjøpe to rosa prinsessebilder til h*n). Nye dørknotter til baderomsinnredninga ble det også, så nå ser badet brått litt freshere ut ogå! Lovte jo der bilder,, men nå har det seg sånn at vi har ikke data etter at Erik hadde et lite uhell igår:( Så skriver på mobilen nå (veeeeldig klønete forøvrig) og da er det et makk uten like å få lagt ut bilder:( Så inntil vi får koblet opp den stasjonære PC` en så får nok bildene vente ennå litt!
Idag fikk vi datoen for Elins 3 og siste operasjon (iallefall i denne runden, for ingen vet jo hva årene vil bringe), og det var med en merkelig følelse vi mottok den! For datoen er 17.oktober, så vi ble så klart overlykkelige over at det ikke kræsjer med fødselen til Mini, og at Erik ikke må reise med en gang h*n er født! Men samtidig er det veldig tøft å ha fått en dato til en så stor og omfattende operasjon som lille prinsessa må igjennom, men som vi allikavel på en måte "gleder" oss til å bli ferdige med! Det var godt at Riksen var så forståelsesfulle ovenfor situasjonen til Erik da det ikke hastet så alt for mye med å få gjennomført operasjonen, som de ogå sa ville det jo vært helt umenneskelig om han hadde måttet velge mellom et av barna sine på en måte! Vi hadde jo allerede pratet om det, og det var bestemt at Erik skulle være hos Elin vis den kjipe situasjonen skulle oppstå at operasjon og fødsel kræsjet! Men nå er iallefall den bekymringen ute av verden:D Å Elin får komme hjem hit en tur før operasjonen og etter at Minien er kommet til:D Gleder oss så ufattelig mye til å ha de begge i hus samtidig<3 Elin kommer til å bli en stolt og omsorgsfull søster, Mini er veldig heldig som får henne som Storesøster og forbile:)
Baaaah.....men siden det er skikkelig dritt å skrive på mobilen så blir det et kort innlegg idag! Så skal vi få ordnet med bilder så snart vi har fått den stasjonære opp å gå!
Btw....fikk timen til ultralyd på St.Olavs idag, så den 16.juli får vi se Bøllefrøet vårt igjen:D Å det var jo perfekt at timen var en mandag, for da kan vi reise opp på fredag og ha en liten kosehelg i Tronheim:)
God natt fra oss <3
torsdag 5. juli 2012
Sommer, maling, bryllup og enda mere maling!
Hei igjen dere!
Nok en gang alt for lenge siden vi har oppdatert her inne;P Meeeen....det er ikke så lett når skribenten snubler i opp til flere malingsspann, og BLIR der! Har blitt en del forandringer innom hus de siste ukene, etter mange liter sperregrunn med kvistlakk (siden hele huset er fylt med ubehandlet panel:( )og enda flere liter med maling, og en boks lilla hobbylakk! Dessverre har vi glemt å ta før bilder, men det kommer iallefall etter bilder når alt kommer helt på plass:) Mangler litt småting sånn rent interiørmessig før sjefsberta sjøl går med på å legge ut bilder av resultatene! Hehe...skal ikke være noe halvveis her nei! Er så utrolig artig å se hvor mye man kan forandre med små enkle grep, som ikke nødvendigvis koster haugevis med penger! For vi har ikke råd til noen voldsomme oppussingsutgifter for tiden, så da har vi brukt fantasien og funnet billigere måter til å få ting litt mer sånn vi vil ha det. Er ikke som om vi har det travelt med noen totalrenovering for huset er absolutt beboelig, men vi vil ha ting litt mer personlig og med MYE mindre trehvitt da ingen av oss er spesielt glad i det. Å vi skal jo forhåpentligvis bo her til barna våre er voksne og kaster oss inn på et eldrehjem, så tid har vi masser av og pengene til de voldsomme renovasjonsplanene kommer tidsnok;D Så langt har vi pusset opp gjesterommet som etterhvert blir Mini`s soverom, Elins rom har fått en liten facelift og nå er det badeinnredninga som ligger til tørk og venter på et siste strøk! Så blir det nok gangtak og stuetak som blir det neste på lista! Men vi får se hva vi rekker før Elin kommer om 2drøye uker:) Siden det antagelivis er siste gang hun er hos oss før hun blir storesøster så har vi planer om å bruke all vår tid på henne. Det blir jo en stor omveltning for henne å plutselig måtte dele tida si med en liten en til å ikke ha pappa og Therese helt for seg selv. Så derfor er det veldig viktig for oss at hun får MASSE oppmerksomhet og kos denne gangen<3 Gleder oss så utrolig til hun kommer nå, vi savner henne så fryktelig mye!! Men vi fikk jo være litt sammen med henne i helga da Elin og mammaen hennes var i samme bryllupet som oss:D Var godt å få en god kos med henne da vi kom til kirka ja!
Ja, så fikk Gunnar sin Eline og Lars Tore fikk sin Astrid! Vi har fått æren av å være gjester i to fantastiske bryllup de siste 14dagene:) Både Eline og Astrid var helt nydelige da de kom ned krikegulvet, og jeg må innrømme at det for min del falt en tåre eller to i begge bryllupene:) Erik var flittig fotograf, så gleder oss til å se gjennom bildene. Gunnar og Eline giftet seg på Karmøy hvor Eline kommer fra! Karmøy var en myyyye større øy enn det vi trodde, og utrolig vakkert:) På fredagen når vi kom var det grillings for den yngre garde av gjester på en strand som var kåret til Norges 3.fineste strand, og vi skjønnte hvorfor det. VAKKERT:)
Astrid og Lars Tore giftet seg på Averøya og godt var det, for det var laaaangt å kjøre til Karmøya;P. Som nevnt var det to fantastiske bryllup med god mat, god stemning og mye latter:) Vi GRATULERER nok en gang de to brudeparene masse, og ønsker de alt godt i fremtiden! Tusen takk for at vi fikk være med å dele den store dagen med dere<3
Elin er som nevnt i Kongsvinger med mammaen sin å koser seg. Hun har visst vært litt småforkjølt i det siste, men virket i finfin form i helga:) Ellers er hun i barnehagen og stortrives der:) Har ikke fått noen dato for den kommende operasjonen ennå, så vi venter fortsatt i spenning på når det blir! Vi er jo bare som sagt veldig glade for at hun får lov til å nyte sommeren her og hos mammaen sin først, siden det kan bli et relativt langt sykehusopphold på henne når hun skal inn! Vi gleder oss iallefall til å ta henne med på campingtur i sommer, vet ikke helt hvor og hva enda, men vi finner nok på noe lurt;)
Var med legen IGJEN igår! Herregud, føler vi ikke gjør noe annet enn å løpe til lege og jordmor på kontroller;P Både jeg og Erik er av typen som ikke går til legen før vi MÅ, så har vel vært mer hos legen de siste 7mnd enn jeg har vært til sammen hele livet mitt snart;P Men når alt er bare tipp topp hver gang, så er det jo heilt greit å ha vært hos legen;) Og igår kunne hun fortelle oss at det kunne virke som hodet hadde festet seg:) Syntes det hørtes utrolig tidlig ut (uke 32), men det er vel veldig individuelt som med alt annet i et svangerskap. Etter at vi var med jordmor Elisabeth kom det frem at hjertet til Mini ikke hadde blitt ekstra sjekket (p.g.a. sykdommen til Elin) slik som vi trodde det hadde blitt, så nå går vi å venter på innkalling til ny ultralyd på St.Olavs Hospital i Trondheim for en litt nøyere sjekk enn den vi fikk i Molde. Alt så veldig veldig bra ut av det de så i Molde, men siden de ikke har noe ekspertise på det her i Molde ville de ha oss oppover for sikkerhetsskyld. Men vi fikk en gladnyhet da:D Morkaka mi har flyttet seg oppover, så da ligger alt til rette for en "normal" fødsel, noe vi er veldig glade for! Vi prøvde å finne ut om det var en liten gutt eller jente som gjemmer seg der inne, men det var overhodet ikke interessant å avsløre det! H*n la beina i kryss og ville ikke vise seg frem med kjønn nei;P Men gud så mye lille bøllefrøet har vokst<3 Var så søt, å vi fikk se h*n ligge å sutte på tomlene og vinke over hodet med den andre hånda <3 smelt <3
da har dere blitt litt oppdatert om ikke annet;) Så skal vi prøve å få gjort ferdig litt småting så vi får tatt noen bilder og lagt ut til dere i morgen;) Men lover ingenting altså;P Magebilde kommer sammen med resten:)
Ha en fortsatt fin kveld alle sammen:)
Hilsen fra alle oss i Hamnevika:D
Abonner på:
Innlegg (Atom)