tirsdag 29. november 2011

Oss


Oss <3 bildet er tatt nå i høst!

Andrine & Mathea


Legger ved et bilde av tante Fante sine gull, bildet er tatt dåpsdagen! Tenk at de snart er 2år!!

Adventstid

Så tennes tusen julelys...
Eller i alle fall milliarder!!!
Den travleste tida i året er her. Med alt av mas og kav det fører med seg, julekaoset!
Jeg for min del bestemte meg for et par år siden å legge julekaoset på hylla, og heller nyte den fine adventstida! Å så om jeg ikke har 7 kakesorter i hus til 24.desember?? Eller har funnet DEN perfekte gaven til alle og enhver, og er blakk som ei kirkerotte?? Hva om ikke hver enste krok i huset lukter av salmiakk og er gullenes rent??
Nei, jeg vil heller nyte tida, tida som er fylt med spenning, varme og kos. Det er nemlig det den skal være! Skulle ønske jeg kunne hatt fri hele desember og bare nytt hvert eneste sekund. Tent lys, fyra ovnen, laga julekort sammens med de jeg er glad i, baka de kakene som passa meg, vaska når jeg følte for det. Laget hjemmelaget julegodter og mye mer. Men dessverre må en nok jobbe, og med min jobb blir det lite tid til sånn førjulskos, jeg kommer jo ikke hjem før sent om kvelden den 18.desember! Men skal ikke bli bitt av "julestressbasillen" av den grunn, skal så allikavel nyte de site dagene, bake litt, kose meg litt og handle litt. Men bare litt av alt, sånn akurat passe. Ikke`no stress! For om ikke alle får den "perfekte" gave, så håper jeg at jeg gjennom året har vist de som jeg er glad i det på helt andre måter enn med matrielle ting. Jeg vil at de som betyr noe for meg skal føle det gjennom hele året, ikke bare en kveld i året i form av en teit julepakke! Det er da virkelig IKKE det jula handler om.
På julaften håper jeg vi får masse gjester, hvet iallefall at mamma, Vanja-Helen, Isabell, Anders og tvillingene kommer. Så håper jeg virkelig Gunn, Kjell, Audun, Geir Morten og kansje også Kirsti kommer, det hadde vært utrolig koselig!! Så er det jo Elin, meg og Erik da så klart:) Hmm...da må jeg ut å tjuvlåne noen stoler ser jeg :P Det kommer uansett til å bli en fantastisk julaften!! For første gang på mange år, er jeg og begge søstrene mine samlet i tillegg til at jeg skal feire første jula med min "nye" lille familie<3 Kan jo ikke bli stort bedre enn det vel??

Sist jeg skrev en lite oppdatering så fortalte jeg at vi skulle gjennomføre en messemdiddag. Det har vi nå gjort, og det gikk over alle forventniger! Alle gjestene var kjempefornøyd, og maten ble knall! Alt bare klaffet som det skulle, og Gro fikk virkelig en verdig avsluttningsdag etter nesten 6år ombord! Ble nok en tåre eller to på flere da jeg, Erik og Svein fikk sagt noen ord til henne. Du er savna Gro, kom tilbake til oss!! Etter middagen og litt kaffe avec bars det videre bort på Kopa for videre festing. Jeg måtte dessverre ta kvelden etter en drink da magen min kranglet litt igjen! Men resten av gjengen fikk festa natta lang omtrent, en vellykka kveld med andre ord.

Hjemme er Erik virkelig et arbeidsjern for tiden, synes ikke han gjør noe annet enn å jobbe overtid jeg. Men tror han begynner å bli sliten nå stakkar, så det er godt det ikke er så lenge til han kommer nedover og får seg en velfortjent ferie. Er jo mye som foregår hjemme nå, og alt ansvar er blitt lagt på hans skuldre siden jeg bare har stukket av på jobb. Må nå er alt klart i leiligheta, Erik fikk opp de siste listene idag, så da er det klart til visning på mandag. Hadde vært virkelig godt om den kunne vært solgt på tirsdag! Så hadde den liksom bare vært ute av verden til jul. Men vi får vente å se, er dessverre enda en leilighet til salgs i blokka.
Og så er det jo andre ting som tynger både han og meg for tiden, men det ønsker jeg ikke å gå inn på her. Men det vil nok løse seg tenker jeg:)

Elin har jeg dessverre ikke hørt noe mere om ang. Riksen og alt det som inngår i den situasjonen. Så vi venter fortsatt i "spenning".

I skrivende stund har jeg nattevakt og gjør alt for å holde meg våken, guuud jeg er trøtt! Nattskift er ikke tingen for meg altså. Men bare 6 1/2 time igjen nå! Da blir det en liten tur i køya, før det blir stranda igjen, jobbes hardt for å få litt brunfarge til jeg kommer jeg skjønner dere. Har hatt fri idag, det var veldig deilig. Hadde gledet meg veldig til å sove lenge, men det ødela Erik, han hadde nemlig glemt at jeg hadde fri idag og ringte meg før klokka var ni! Men var tidlig i seng i går, så egentlig var det likeså greit, fikk mye ut av dagen da. Var først å gikk meg en runde i byen, var innom litt krims krams butikker og fikk handlet en genser med tilhørende bolero til Elin. Etterhvert klaret det opp og jeg gikk på stranda. Men det ble en rimelig kort affære siden jeg ble utsatt for blotting:( Det var skikkelig ekkelt. Så det satt en mann litt nedenfor der jeg satte meg da jeg kom, men tenkte ikke noe særlig over den saken, er jo en offentlig strand. Etterhvert begynnte han å valse rundt der jeg lå, kremtet og hostet i et forsøk på å få oppmerksomhet. Jeg bare ignorerte det, og dubba litt av. Da jeg våkna snudde jeg meg over på magen for å få litt sol på ryggen å. Da hadde han flytta seg, så han lå et par meter foran meg, med beina mot meg. Og plutselig bretta han frem hele stasen og begynnte å dille og dulle med den. Da var jeg rimelig snar med å pakke sakene mine og komme meg avgårde. Gikk tilbake til båten, spiste litt middag før det bar ut på en joggetur. Har vært flink å jogga annenhver dag i det siste, og SKAL fortsette med det, ingen unnskyldninger er gode nok nå.

Nei, nå får jeg se om jeg kan finne noe fornuftig å gjøre for å få natta til å gå litt fortere! Er litt tidlig å sette over en brøddeig enda, så det får vente litt. Tenkte jeg skulle overraske med nybakt brød til gjengen som kommer å skal ha frokost om 6timer:)

Ha en riktig god natt alle sammen :)

søndag 27. november 2011

Mobbing


Gråt
Usikkerhet Ovenpå
Mange Ensom Offer Erte
Terge
Selvmord Depresjon Angst
Latter Glede
Svakhet Alene Skyldfølelse

Hjelp Venner






Mobbing er et tema som "intresserer" meg, et tema jeg har mange tanker rundt. Mye av grunnen til det er vel fordi jeg selv ble mobbet gjennom store deler av barneskolen, og også litt på ungdomsskolen. Er idag nesten 27år, men er enda ikke "kommet meg" etter mange lange og tunge år med mobbing.Det gjør jeg noka aldri heller, sånt setter spor, dype spor.
Vis noen ler av meg på en litt "hånlig" måte kommer usikkerheten fre.
Vis noen ser litt for lenge på meg, kommer tanken om at de står å studerer hvor feit jeg er.
Kviskrer noen i mitt nærver, er jeg helt sikker på at det er om meg.
På fester, i kaffepauser, eller i andre midre eller større forsamlinger blir jeg ofte stille og tilbaketrukken, er så utrolig redd for å si eller gjøre noe dumt. Vil ikke bli mobbet igjen.
Har kommet meg langt på vei, å er med årene blitt tøffere og mere selvsikker, men den usikre Therese er aldri langt unna...
Gjør så vondt å ikke tørre å være den jeg faktisk er, lei av å skjule den faktiske meg.
Ikke det at jeg på noen som helst måte er falsk, er bare det at jeg har så utrolig mye mer å gi, men tørr ikke.
Usikkerheten min trer fram i ulike omstendigheter. Husker så godt når det var tid for å søke på lærlingeplass etter endt videregående. Alle snakket om Bristol, Continental, Plaza, Statholdergaarden, alle de fine, flotte restaurantene og hotellene. Jeg ville så inderlig søke på de plassene jeg å, ønsket var så sterkt. Men turte ikke.... Ingen ville vel være så dum at de ansatte meg?!? Dessuten er jeg jo ikke flink!! Kommer bare til å drite meg ut jo! Det var tankene mine... Usikkerheten!
Ikke det at jeg skal klage på læreplassen min, men jeg kunne prestert så mye bedre en annen plass,hadde ikke vært for usikkerheten min som gjorde at jeg ikke turte. For jeg kan, det er det ingen tvil om, endte jo opp på Plaza til slutt! Å var sååå nær en souschef stilling, men valgte faktisk å si, Nei Takk! Hvor tøff er jeg vel ikke blitt??:)

At jeg er overvektig er ikke akurat noen hemlighet, dette er noe jeg har slitt med i mange år. Det hele startet med å spise i skjul, alle syntes jo jeg var feit allikavel, så hvilken rolle spilte det??
Årene gikk, og vekten økte. Var langt over 100kg førjeg innså at jeg bare skadet meg selv. Det var da en ny tøff kamp skulle begynne, å bli kvitt kiloene. Årene har gått, tårene, slitet, kurene, løpeturene og sprekkene har vært mange. Det er faen så mye vanskeligere å bli kvitt kiloene enn å få dem på! I mange år har jeg opplevd at kur etter kur, treningsprogram etter treningsprogram, diett etter diett ikke har virket. Har utrolig tungt for å gå ned i vekt. Men har endelig passert 30kg ned, og er kommet et stykke under 100kg. LYKKE!
Det er fortsatt en lang vei å gå. Synes de som mobbet meg for vekten min, de som fikk meg til å trøstespise, kunne gått denne veien sammens med meg. Det hadde de fortjent!

Jeg var nok et lett offer på en liten skole med bare noen og tyve elever på hele skolen. For jeg vendte bare det andre kinnet til. Tok imot og tok aldri igjen (bortsett fra en gang, som jeg kommer tilbake til), var alltid like blid igjen dagen etter. Men hver kveld i iallefall 4år gråt jeg meg i søvn. Om morgenen våknet jeg med angst for hva skoledagen ville bringe.
Skjulte det lenge for mamma, ville ikke skuffe henne. Ville ikke gjøre henne trist.
Det var helt til den dagen de hadde gått tom for ting å mobbe meg for. Da de begynte å mobbe meg for mamman min. Kalte henne hore og andre stygge ting. Begeret var fullt, det rant over i strie strømmer. Jeg løp fra skolen og gjemte meg i skogen. Jeg gråt, gråt, gråt og gråt. Det var da alt kom for en dag, dagen da mamma, mormor og morfar fikk vite det. Den værste og beste dagen i mitt liv. Endelig var det noen som tok tak i problemet, noe som ville hjelpe meg! Det var nå jeg lurte på hvorfor i alle verdens dager jeg ikke hadde sagt noe til mamma før. Skole og lærere ble kontaktet, å de var bare såå overrasket! Hva?? Blir Therese mobbet?? Nei det kan vi ikke skjønne!!
Hva?? Er dere virkelig så blinde?? Skoleplassen var ikke så stor, omtrent ingenting av mobbingen var en gang forsøkt skjult. LØGN!! Etter en tid med bare fjas og motarbeiding fra skolens side, ønsket jeg og mamma at jeg skulle få skifte skole. Men da ble mamma fortalt av rektor, at det gikk nok ikke ann. Har i senere tid funnet ut at det bare var rein løgn. Takk skal du faen meg ha, du måtte pine meg gjennom 1 1/2 år til med et konstant hælvette?!?!
Hva skal man gjøre når til og med skolen og lærerne på en måte "deltar" i mobbingen ved å ikke gjøre noe, eller lyve for å redde skolens gode rykte??

En dag var det nok, jeg tok igjen! Det var en gutt som en liten gjeng mobbet litt i et par dager, og jeg ble med. Jeg var så hevnlysten, ville at noen andre enn meg skulle føle det jeg følte. Gjorde det litt stille, og ikke så voldsomt som de andre, men dog, jeg var med. Samvittiheten min skrek imot. Men faen, han hadde jo mobbet meg! Men da ble det baluba da!! Skal vite at skolen tok affære ja! Kommer aldri til å glemme min lærerinnes ord; "Og deg da Therese, av alle. Hadde virkelig ikke forventet detta av deg som selv har blitt mobbet. Det er nesten værre at du har gjort det enn de andre!"
HVA?? Nå er det på tide å ta affære?? Jeg har vært mobbet i mange år, en annen gutt blir mobbet i et par dager (ikke at det er noe bedre!) å da er det sor ståhei med en gang. Møter, samtaler.... ja, you name it. Hva med meg?? Hvorfor er det ingen som står opp for meg?? Ånei, er vel ikke så farlig med meg da... Måtte til og med dra hjem til gutten og be om unnskyldning. Såklart skulle jeg det, det skulle jo bare mangle, men hva med meg? Hvor var mine unnskyldninger??
Kan ikke si noe annet enn at jeg kun føler avsky for barneskolen min. Der var det ikke mye støtte og hjelp å få du!

Dette er altså min historie om mobbing, mine minner fra barneskolen (har jo såklart gode minner også). Grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget er i håp om at noen vil lese det, kansje til og med dele det! Jeg vil ha mobbing frem i lyset! jeg vil at senvirkningene av mobbing skal komme frem. Jeg vil at folk skal vite. Jeg vil at folk skal forstå. Er nok litt vel optimistisk og tro at et eneklt blogginnlegg ska ordne alt det, men en plass må en starte! Å det gjør jeg nå med å dele min historie med der.

En annen ting jeg vil få frem er at du er ikke alene! Selv om det ofte føles sånn når man er et mobbeoffer. Vi er mange i den situasjonen, du er ikke alene. Søk hjelp, si ifra! Ikke sitt inne med dine tanker og følelser, ikke skjul de, du gjør det bare værre til deg selv. Om en aldri får hjelp, om en aldri får luftet sine tanker og følelser kommer depresjonen... Jeg slet med tanker om et ønske om å ende livet mitt. Det eneste som gjorde at jeg greide å skubbe de tankene bort, var kjærligheten til familien min. Så søk hjelp før det går får langt. Ikke godta. Ikke vend det andre kinnet til. Ikke vær et offer, stå opp og kjemp for deg selv, ditt liv! Vet at det er fryktelig enkelt for meg å sitte her å si det nå. Men tro meg, det kommer lysere dager! Er idag så heldig at jeg har drømmejobben, en fantastisk samboer, en engel av en stedatter, et hus, et hjem! Det ER lys i enden av tunnelen, men du trenger en hjelpendehånd for å komme dit. Du greier det ikke alene!

Har egentlig veldig lyst til å si noe til dere som MOBBER også, men finner ikke ord. Det er så avskyelig, så stygt gjort.
Men vær så snill, neste gang dere mobber. Tenk på denne bloggen. Tenk på det livet dere er i ferd med å ødelegge. Å så, med hånda på hjerte, si at dere får sove godt i natt.


Ønsker å avslutte dette blogginnlegget med å takke en del av dere som har betydd utrolig mye for meg, som har hjulpet meg mer enn dere aner!! Å så må jeg virkelig beklage på forhånd vis det er noen som føler seg glemt!!

<3 Mamma
<3 Mormor og morfar
<3 Søstrene mine
<3 Kjersti
<3 Thea, Steffen, Anne og Svein, takk for at jeg fikk lov å være en del av dere!
<3 Erik
<3 Roger
<3 Marit
<3 Yvonne og Maria
<3 Kokketeam Plaza

Utrolig glad i dere!!

Nattaklem fra ei som fikk en hjelpende hånd og fant lyset <3

fredag 18. november 2011

Å så kom telefonen

Ja, da kom telefonen... Elin skal inn på Rikshospitalet for sjekk, da hun hadde litt høyt blodtrykk, og for lav metning (tror jeg det var, men må si jeg ble rimelig satt ut av telefonen, så ting går litt i surr). Iallefall vil hun nå få en innkalling til Riksen for en sjekk, og da er det en fare for at hjulene vil begynne å rulle rimelig kjapt! Trodde jeg hadde fått orden på tankene mine, og var klar for dette nå. Men den gang ei. Fikk virkelig et sjokk da telefonen kom, gråt, sinne og frustrasjon kom i et salig kaos. Stakkar lille Elin min <3 Solstrålen vår skal jo ikke ha det sånn! Hun skal bare være den friske, blide jenta vi kjenner! Men sånn er det ikke, og idag ble alt plutselig så virkelig! Siden jeg ikke var en del av livet til Elin de to første operasjonene så må jeg liksom forsone meg med dette nå, den biten er liksom Erik "ferdig" med. Alt ble plutselig så virkelig. Det er på ordentlig!! Reality check!
Vet ikke om det hadde vært så mye enklere å takle om jeg hadde vært hjemme, men da hadde jeg iallefall sluppet å tatt alt over telefon med Erik. Vi hadde kunnet vært der for hverandre, trøstet, vært sinna, og iallefall sluppet teite misforståelser over telefon. Men heldigvis er det bare 3uker til Erik kommer nedover:) Da skal vi prøve å slappe av, og lade opp til det som kan komme til å starte over jul engang. Så denne turen nedover hit på Erik blir nok mer tiltrengt enn først antatt vil jeg tro. Er iallefall godt vi har hverandre, og at vi er så sterke sammen, både får Elins og våres del. For styrke og samhold vil bli to viktige ingridienser i tiden fremover vis ting begynner å skje.
Igjen kommer den vonde klumpen i magen sigende på, jeg får ikke være der... Etter det jeg har skjønnt på Erik er det bare for et par dager jeg blir helt utestengt, men allikavel....det gjør så vondt!! Hvet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg skal si, hvordan jeg skal takle det. Dette kommer til å bli et sant hælvette på veldig mange måter! Men sammen skal vi ri av stormen, sammen skal vi komme oss igjennom dette, sterkere enn noen gang! Men så dukker spørsmålet om avstanden opp... Vi bor jo i Molde, og operasjonen vil finne sted i Oslo, og der vil Elin og Erik måtte være i 4uker. Hvor skal jeg gjøre av meg? Hotell er for dyrt. liker ikke å mase og trenge meg på vennene mine. Leie en hybel? Hva vil det koste? Er jeg egentlig på jobb da operasjonen finner sted?? Kan jo ikke bare ta meg fri heller, vi har jo lån som må betales! Kan jeg få sykemelding for det? Må jeg lyge for å få en sykemelding? Eller skal jeg rett og slett dra på jobb? Nei, Eling og Erik trenger meg, og jeg trenger å være der med dem. Det er en million ubesvarte spørsmål. Dette blir mye for en stakkars "førstegangs" å ta innover seg. Er nesten så en skulle ønske en ikke var så glad i de, at en bare kunne stenge ute følelsene, ikke bry seg. Men det kan jeg ikke, om mulig så bli følelsene mine bare enda sterkere for dem midt oppi denne situasjonen. Som jeg elsker dere Elin og Erik <3 Dere er bare helt fantastiske, og gir livet mitt en helt ny mening. Hvert et smil, hver en klem, latteren din Elin, klemmene dine Erik, det er det som lyser opp dagene mine!

Erik vant billetter til Ingenting-konsert idag, så han tok med seg Thomas(fetteren hans) og dro. Bra at han kom seg ut i kveld og ikke ble sittende hjemme å tenke. Det tror jeg gjør han godt! Så regner med de sitter(står) på Bar Alex og koser seg med en øl til Ingenting i skrivende stund:) Jeg dro ut med gode kolleger og spiste, følte ikke for å sitte alene på lugaren i kveld nei... Vi dro på en plass som het WOK et eller annet, der var det tidenes største buffet til 14E!!! Der var det alt mulig av mat! Sushi, grønnsaker, fritert mat, rå mat(kjøtt, fisk, grønnsaker, skalldyr, ALT!) som du tok med deg til grillen og fikk tilberedt der. Det var frukt, kake, is, sjokoladefontene, ja det du måtte ønske egentlig. Smakte fortreffelig, og var som sakt sinnsykt billig, drøye 100kr per pers.

I morgen er det Messeaften, og en lang dag venter oss i byssa! Men du å morro det er da:)

Årets meny lyder som følgende;

Risotto med scampi og sopp
Foccacia og Aioli

***

Baconsurret indrefilet med sellerirotpure
Gresskar, asparges og glaserte rødbeter
Rødvinsjy og Annapoteter

***

Sjokoladekake fylt med sitruspannacotta og gele
Jordbær- og rabarberakompott

***

Kaffe Avec

Så det er det jeg, Erik og Gro har på dagsplanen i morra, derfor tror jeg det er på tide å finne loppekasse mi så jeg er uthvilt til en lang og hektisk dag i morgen!

Sender en god og varm nattaklem til lille tullskjora mi Elin <3

Vi snakkes plutselig:)

onsdag 16. november 2011

Arricife og Las Palmas

God kveld i stuggu:)

Da var det på tide med en oppdatering i Thereses lille verden igjen:) Siden sist har det vel ikke skjedd så alt for mye egentlig. Har ligget til kai en langhelg på Lanzarote, nærmere bestemt Arricifè. En veldig koslig by, med god mat;) Var en stille og rolig helg, med god mat og bittelitt god drikke, men tidlig til sengs vær dag! *flink jente*
Så var det en lang og farefull ferd over til Las Palmas (Gran Canaria) på hele 20 timer :P Men en skal aldri føle seg for trygg, for det humpa og rulla værre en værst!! Hadde jo tatt litt lett på det med sjøsikring siden det "bare" vare en kort tur over, men det viste seg å ikke være så lurt. Etter en liten time i køya var det bare å få på seg klær og sette igang med sjøsikring!
Nå er vi da som sagt vel fremme, kom til kai ved 14.00 tiden igår. Å nå er det leeeenge til det blir noe seiling igjen, skal ligge til kai her frem til 28.januar, da skal vi ut på Kanaritokt! Men klager ikke, er jo ikke feil å ligge her i solfylte Las Palmas når det er minus grader og snø hjemme i Norge!

Ellers har jeg dessverre vært litt dårlig de siste dagen, har hatt noen ekstreme magesmerte, men begynner heldigvis å gi seg nå:) Gro har også vært syk, så byssedepartemanget har vært någet redusert siden det bare er oss to liksom :P
Å så teller jeg såklart dager til Erik kommer ned å holder meg med selskap, det skal bli så utrolig koslig. Gleder meg veldig til å få vise han litt mer av arbeidsplassen min, ikke bare en lite omvisning ombord, men faktisk vise han hele "sammenhengen". Å så skal vi jo såklart være turtelduer på kveldstid med koslige gåturer, god mat og drikke!

Det tror jeg får være kveldens oppdatering!

God natt alle sammen =)

Til Erik

Tenk å ha en kjæreste som du elsker, som elsker deg like høyt tilbake
Det kalles lykke!
Tenk å ha en som alltid er der for deg, uansett
Tørker dine tårer, ler av dine dårlige vitser, synes du er pen uansett
En som synes dine uvaner er søte
En som gir deg en respekt, større en alt
En som vil ofre livet sitt for deg, men som også du ville gått i døden for
En som holder rundt deg, en som varmer deg
En du kan krangle med, men alltid blir venner med igjen
En som du vil vie livet ditt til
En som er ditt alt
Ja, tenk at jeg faktisk har en sånn kjæreste!
Elsker deg over alt på jord vennen <3

søndag 6. november 2011

Gondol-tur i Funchal!

Ja, så var det gått en liten stund siden jeg blogget IGJEN:) Men her kommer det et nytt innlegg, i skrivende stund ligger vi til kai i Funchal på Madeira. Har nemlig kommet meg på jobb igjen! Elin har reist hjem til mamma`n sin i Kongsvinger, og jeg og Erik hadde en travel siste uke før jeg dro på jobb. Mye man skulle rekke å gjøre klart før jeg dro, men vi kom da i mål selv om det var på hengende håret! Kom til madeira sent igår kveld etter en lang reisedag med 4 flyvninger og 3 forskjellige flyselskap!! Melkerute sa du?!?! Jupp!!

Har vel ikke skjedd så mye de siste ukene, for det meste gikk tiden med til å kose me Elin, gjøre klar leiligheta til visning og å prøve å komme i orden i huset. Vi fleska til å kjøpte oss ny sofa da, meeeeget fornøyd med den ja:) Er en stor "hjørnesofa" med to sjeselonger og MASSE puter, en skikkelig kose-sofa slik som vi liker det! Passa veldig godt inn i stua vår, så nå begynner ting å ta form og vi ser virkelig hvordan ting blir etterhvert (iallefall jeg). Gleder meg veldig til å komme hjem til jul og feire jul i huset med min lille familie og resten av familiene våre. Blir stas ja!
Men vis jeg er litt heldig får jeg se Erik før det, vis vi finner flybilletter til en overkommelig pris kommer han ned til Las Palmas siste uken før jeg drar hjem. Hadde vært deilig å fått litt selskap på slutten av turen, skal jo tross alt være borte i 6uker. Så da er det godt med litt kjærestekos etter endt arbeidsdag der nede;)

om nevnt i begynnelsen er jeg på jobb, og i Madeira nå. Kom hit i går kveld å da bars det rett i køya. Men fikk en gledelig nyhet først, for startet nemlig med halv dag, så var ferdig på jobb klpkken 13.00 idag! Så da dro jeg og Gro (stuerten min) på Gondol-tur her i Funchal. Det var kjempegøy (og litt nervepirrende, høyt over bakken dinglet vi ja), men fikk en fantastisk utsikt over byen og havna. Christian Radich så latterlig liten ut opp derfra kan man trygt si, og det gjorde det ikke akurat bedre at hun var pakket inn i alskensen store cruiseskip! Ruslet litt rundt oppe på toppen der før vi tok gondolen nedover igjen blant hus, motorveier, banantrær og gresskar:) Vel nede igjen vandret vi rundt i byens gater å så oss rundt før vi fant en fortausrestaurant som vi slo oss ned på for en kaffe. Deretter enda mer vandring før det ble matpause! En veldig fin og ren by! Ble veldig fasinert over fortauene, gatene og parkene, her var det helle lagt overalt!! Å da snakker vi ikke vanlige heller på 40*40 nei, men små ujevne "biter" som var puslet sammen for hånd til fine mønstre, rette linjer og det som var, fantastisk nydelig og for et håndarbeid!! Her snakker vi utallige timer med arbeid, hele byen er jo sånn!!!!
Vel tilbake på båten ble det godis og film i messa, hærlig!
Sånå er det snart køya så man er uthvilt til en ny arbeidsdag i morgen. Da går vi fra Funchal og setter snuten mot Lanzarote, med beregna ankomst torsdag kveld! Der blir vi liggende til mandagsmorgen, så da blir det vel litt tid til å kikke se rundt der å! Kommer ikke på hva byen heter som vi skal til, så får ta det i neste innlegg.

Så da har dere fått en liten oppdatering herfra:)

Ha en riktig god natt, og nyt uka som kommer!!

Nattaklem fra meg!