Streets of Oslo!

Norges hovedgate

Uteliggere, tiggere, nigresser, utendlandske kreve-tiggere, kriminelle, narkomane, ja, dette er det som preger Norges hovedstads gater. Er ikke rasist og dømmer ei heller de som har tatt et par uheldige valg og kommet skjevt ut i livet. Men de siste årene har det vært en eksplosjon av den litt mer negative sorten i Oslo. Det å gå gjennom Karl Johan etter møkets frembrudd alene er noe jeg unngår så langt som det lar seg gjøre, spesielt den nederste delen, og hovedinngangen ved Oslo S er en plass jeg ikke beveger meg i dagslys engang lengre. Oslo er blitt en gyteplass for alle mulige kriminelle, Oslo er ikke lengre folkets by, men de kriminelles. Å dette møtes turistene med, dette er vår "reklame" for vårt land, skammelig!
Jeg dømmer ikke den stakkaren som sitter å tigger for de han har fallt utenfor samfunnet, mistet alt. Ei heller de narkomane, som har blitt fanget av et par dårlige valg her i livet, vi alle har tatt dem, men konsekvensene har bare ikke blitt så fatale. Disse menneskene har livets rett som oss, dessverre for dem er tigging en del av deres daglige rutiner, lik som at du og jeg går på jobb for å få lønna våres.
Men de jeg ser på som "problemet" er de som ikke respekterer at vi som ikke er narkomane ikke ønsker å "ta del" i deres misbruk. De som kommer til Norge i det ærend å bedrive kriminalitet. De utenlandske tiggerne som virkelig ikke tar nei for et svar. Dealerne som spør enhver idiot som går forbi om de ønsker noen gram hasj eller hva det nå måtte være. Gjeng-kriminaliteten begynner også å komme godt fram i dagslyset synes jeg, de står rundt omkring på hjørnene i ser seg omkring, på leting etter sitt neste offer, som like fort kan være en tilfeldig forbipasserende nesten.
Blind vold.

Samfunnsdebatten

Som tidligere nevnt er jeg ikke rasist, og ønsker nok en gang å få det frem. Men dessverre viser det seg gang på gang at utlendinger står for ganske høye prosentdeler av den norske kriminaliteten i dagens samfunn. Er så absolutt for et flerkulturellt samfunn, hvor vi kan lære av hverandre, og lære oss det å leve ved siden av hverandre med gjensidig respekt.
Men allikavel mener jeg så definitivt at innvandringspolitikken trenger kraftige innstramninger! Her i landet røser det jo inn all slags. Er enige i at vi skal hjelpe de som er litt mindre heldig stilt enn oss. Skal ikke skjære alle over en kam, for vi skal ikke glemme de som kommer hit for å få en ny start. De som jobber hardt for å bli akseptert, lærer seg å leve i den norske kulturen. De som jobber, og selv tjener til livets opphold. Men det betyr ikke at vi ska slippe inn alt. Første bud burde være at en måtte ha et rent rulleblad! Hvorfor slippe inn mennesker som er tidligere dømt for vold, narkotia o.s.v.? For at de skal få komme hit og utøve mere kriminalitet, bo i fengsler som minner mer om et hotell med muligheter for videre utdanning? For at de skal dra med seg flere av sine "likesinnede", og øke kriminaliteten i Norge?
Heia Ola Donk!!
Og for å ikke snakke om hvor mye de koster oss, tenk alle uteliggere og narkomane vi kunne hjulpet for de pengene! Hvor mange eldreboliger vi kunne bygd. Hvor mange nye barnehageplasser vi kunne ha opprettet. Hvor mange mil asfalt vi kunne lagt. Hvor mye mer politi vi kunne hatt i gatene.
Innstramninger må til, og det NÅ, før det er for sent. Nordmenn er snart i mindretall. Vi er snart en minoritet i vårt eget land.

Trygghetsfølelsen
Hvor er det synlige politiet? Hvor er de som skal gi oss iallefall en form for trygghetsfølelse?
Neida, de er så underbemannet at de må velge oppdrag ut fra alvorlighetsgrad fordi pengene ikke strekker til. Ringer du politiet er det for det første ikke sikkert at du får svar, og utrykningstiden kan du aldri stole på! Å i værste fall får du beskjed om at, nei dessverre, vi har ingen ledige patruljer. Er det rart at kriminaliteten vokser, med slike holdninger? Sier ikke at det er politiets feil, men det er noen de som sitter der med den fine Soria Moria ærkleringen bør ta opp til vurdering. Dette er jo drømmelandet for en hver kriminell! Sjansen for å bli tatt, dømt og måtte utføre soning er jo latterlig lav. Å skulle du være så uheldig at du må inn og sone, ja da er det vel i grunnen så ikke ille det heller. Kost og losji, utdanning, tilgang på det meste. Joa, helt greit det!
Hvor er politiet når det er fullt av dealer, brukere, halliker, gjenger og mere til utafor hovedinngangen til Oslo S? Det føles iallefall ikke mye trygt å bevege seg der,jeg føler meg alt annet enn trygg til tider når jeg ferdes rundt i Oslo`s gater. Å med mine arbeidstider er jeg ikke alltid like høy i hatten når jeg er ferdig på jobb sent, å skal gå de 3minuttene fra Plaza til Oslo S. Sånn skal det vel ikke være? Å dette er det første som møter en stakkars turist på Norges ferie....
Welcome to Norway, this is the capital of Norway.

Velkommen

Så inntil staten greier å komme med noen drastiske forandringer, hvis det ikke er forsent allerede...
Så velkommen alle store narkotika-dealere. Her kan det flyte fritt i hvitt pulver.
Velkommen alle voldsmennn. Her kan du slå, sparke, stikke med du ønsker, henlagt grunnet manglende bevis, Men vi har deg på tape!
Velkommen alle tiggere. Tigg og krev, nordmenn er så rike at alle bruker tusenlapper til å tørke seg i ræva, de er bare litt gnetne, så ikke gi dere, MAS!
Velkommen alle som driver vinningskriminalitet, her er det fritt fram. Bare skaff deg en god advokat.

I don`t belive you anymore....

Livet er ikke en dans på roser uten pigger! Men en balansedans med et ukjent antall pigger.
Noen er heldige, holder balansen og treffer bare et fåtall. Mens andre er ikke fullt så gode på balansedansen, og treffer litt for mange pigger.

Hva får en far til å velge bort ett eller flere av sine barn? Hva får en foreldre til å ikke ville ha kontakt med sitt barn? Hva får en foreldre til å fornekte sitt eget kjøtt og blod?
Jeg har selv fått erfart at blod ikke alltid er tykkere enn vann! Lurer på om alle de foreldrene som sitter rundt i vårt langstrakte land og har valgt bort barna sine på en feil måte, vet hva det gjør med barnet som sitter igjen? En ting er adopsjon, det er på sin måte helt greit! Da har du tatt et valg, du har gjort ditt beste for at barnet skal få gode foreldre og trygge oppvekst vilkår. Men når du bare forlater barnet ditt en dag, med en rekke tomme løfter da...

Har så mange ganger lurt på hva jeg gjorde galt, hva kunne jeg gjort annerledes?
Er jeg for tjukk? Er jeg for stygg? Er jeg ikke smart nok? Har jeg gjort noe galt?
Så mange ubesvarte spørsmål, som aldri kommer til å bli besvart! Selv om jeg idag er kommet over deg, så henger fortsatt alle de ubesvarte spørsmålene som en skygge over meg. En vond drøm... Noe som egentlig er mer enn du fortjener i det hele tatt!

Hvorfor er søstrene mine bra nok? Hvorfor er jeg den eneste du ikke vil vite av?
Det er vel det som gjør vondest ved det hele... Hvorfor akurat meg? Å hvorfor må du lyge til søstrene mine om hvorfor vi ikke har kontakt? Jeg har jo aldri sagt at jeg ikke vil ha en pappa i livet mitt! Er vel ikke noe jeg hadde ønsket mer da jeg var lita! Ja, jeg skrev et ganske så krasst brev til deg, og fortalte DEG at nå måtte DU ta et valg. Enten så sluttet du å såre meg og Isabell, å ha noe med oss å gjøre. Eller bare la vær å fortsette med de tomme løftene som du etterhvert ble så innmari god på, å forsvinne. Dette brevet ble skrevet i sinne, frustrasjon og skuffelse etter at mamma hadde kranglet med deg i over tre uke for at vi sku komme på besøk. Besøke deg, og søstrene våre. Men den helga det "passet" for deg, viste det seg at du var på jobb hele helga. Da fikk jeg nok... Du kunne ikke vist det på en bedre måte at jeg ikke var ønsket! Men jeg sa aldri at jeg ikke ville vite av deg!!
Men da jeg ble atten år, myndig, tok jeg et valg. Jeg var ved et veiskille, måtte finne ut hvilken retning jeg ville gå. Balansedansen.
Jeg valgte det som føltes riktig for meg, det som var det "riktige" valget. Jeg søkte om endring av navn, fjernet det siste i livet mitt som minnte meg om deg... Men også det eneste som forbandt meg med tre nydelige jenter, søstrene mine. Men det var et valg jeg måtte ta for min egen del. Jeg måtte bli ferdig. Få en eller annen form for avslutning. Det var den lykkeligste dagen i mitt liv, jeg var FRI!
Men fortsatt henger en grå skygge av spørsmål, som nok aldri forsvinner! Men har lovt meg selv at den aldri skal få overtaket på meg, jeg er min egen person, stolt og sterk!
Ingen skal få knekke meg, å er det noe jeg er glad for at du har "lært" meg, så er det at det som ikke knekker deg, gjør deg bare sterkere!

Vet ikke helt hvor jeg vil med denne bloggen... Men ønsker å få ut denne historien, så kansje andre kan lære av dine feil! Men mest av alt er det vel en god porsjon selvterapi! Den grå skyggen har vært litt for sterk idag, må kvitte meg med litt... Så kan jeg våkne opp til blå himmel i morgen!

CARPE DIEM!