Livet er ikke en dans på roser uten pigger! Men en balansedans med et ukjent antall pigger.
Noen er heldige, holder balansen og treffer bare et fåtall. Mens andre er ikke fullt så gode på balansedansen, og treffer litt for mange pigger.
Hva får en far til å velge bort ett eller flere av sine barn? Hva får en foreldre til å ikke ville ha kontakt med sitt barn? Hva får en foreldre til å fornekte sitt eget kjøtt og blod?
Jeg har selv fått erfart at blod ikke alltid er tykkere enn vann! Lurer på om alle de foreldrene som sitter rundt i vårt langstrakte land og har valgt bort barna sine på en feil måte, vet hva det gjør med barnet som sitter igjen? En ting er adopsjon, det er på sin måte helt greit! Da har du tatt et valg, du har gjort ditt beste for at barnet skal få gode foreldre og trygge oppvekst vilkår. Men når du bare forlater barnet ditt en dag, med en rekke tomme løfter da...
Har så mange ganger lurt på hva jeg gjorde galt, hva kunne jeg gjort annerledes?
Er jeg for tjukk? Er jeg for stygg? Er jeg ikke smart nok? Har jeg gjort noe galt?
Så mange ubesvarte spørsmål, som aldri kommer til å bli besvart! Selv om jeg idag er kommet over deg, så henger fortsatt alle de ubesvarte spørsmålene som en skygge over meg. En vond drøm... Noe som egentlig er mer enn du fortjener i det hele tatt!
Hvorfor er søstrene mine bra nok? Hvorfor er jeg den eneste du ikke vil vite av?
Det er vel det som gjør vondest ved det hele... Hvorfor akurat meg? Å hvorfor må du lyge til søstrene mine om hvorfor vi ikke har kontakt? Jeg har jo aldri sagt at jeg ikke vil ha en pappa i livet mitt! Er vel ikke noe jeg hadde ønsket mer da jeg var lita! Ja, jeg skrev et ganske så krasst brev til deg, og fortalte DEG at nå måtte DU ta et valg. Enten så sluttet du å såre meg og Isabell, å ha noe med oss å gjøre. Eller bare la vær å fortsette med de tomme løftene som du etterhvert ble så innmari god på, å forsvinne. Dette brevet ble skrevet i sinne, frustrasjon og skuffelse etter at mamma hadde kranglet med deg i over tre uke for at vi sku komme på besøk. Besøke deg, og søstrene våre. Men den helga det "passet" for deg, viste det seg at du var på jobb hele helga. Da fikk jeg nok... Du kunne ikke vist det på en bedre måte at jeg ikke var ønsket! Men jeg sa aldri at jeg ikke ville vite av deg!!
Men da jeg ble atten år, myndig, tok jeg et valg. Jeg var ved et veiskille, måtte finne ut hvilken retning jeg ville gå. Balansedansen.
Jeg valgte det som føltes riktig for meg, det som var det "riktige" valget. Jeg søkte om endring av navn, fjernet det siste i livet mitt som minnte meg om deg... Men også det eneste som forbandt meg med tre nydelige jenter, søstrene mine. Men det var et valg jeg måtte ta for min egen del. Jeg måtte bli ferdig. Få en eller annen form for avslutning. Det var den lykkeligste dagen i mitt liv, jeg var FRI!
Men fortsatt henger en grå skygge av spørsmål, som nok aldri forsvinner! Men har lovt meg selv at den aldri skal få overtaket på meg, jeg er min egen person, stolt og sterk!
Ingen skal få knekke meg, å er det noe jeg er glad for at du har "lært" meg, så er det at det som ikke knekker deg, gjør deg bare sterkere!
Vet ikke helt hvor jeg vil med denne bloggen... Men ønsker å få ut denne historien, så kansje andre kan lære av dine feil! Men mest av alt er det vel en god porsjon selvterapi! Den grå skyggen har vært litt for sterk idag, må kvitte meg med litt... Så kan jeg våkne opp til blå himmel i morgen!
CARPE DIEM!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar