BEKLAGER!!!!

Oioioi.....som dagene flyr!!! Å så har vi kanskje glemt bloggen litt også en liten periode:( Men vi lover å komme sterkere tilbake! Skal få satt oss ned å skrevet noe ord mellom kakebaking, husvask og andre juleforberedelser;) vi har ikke heeeelt gle t dere altså! Ser at vi ikke en gang har skrevet at Elin er utskrevet og frisk og rask etter operasjonen :D og vi har virkelig fått en liten enrgibunt;D Lover dere at vi skal komme sterkere tilbake med et lengre innlegg innen ukeslutt!! Mange klemmer:)

Oooh Happy Day!

Hei og hopp, og falleralle ra!! Nok en gledens dag:) Vi har noen fantastiske barn!! Ikke nok med at de er nydelige både på innsiden og utsiden, men de gir oss så mange gleder hver eneste dag! Og etter en lang og delvis tung uke med mange både nedturer og oppturer, gir de oss nå bare oppturer :D Alexander var tilbake på kontroll idag hos helsesøster og lege, og det kunne ikke ha gått bedre. 480 gram rein lykke!! Siden mandag forrige uke har lille gutten vår gått opp nesten en halv kilo! Så nå peker kurven endelig rett vei, OPPOVER! Både lege og helsesøster var meget fornøyd, og det er mamma og pappa også :) Vi kan se tydelig at han har lagt på seg nå, og begynner å få søte små bollekinn

FREMSKRITT!!

Woohoo!! Idag er vi så utrolig glade!!! Elin har gjort enorme fremskritt på veien til å bli frisk:) Det hele startet med at røntgen av Elins lunger viste at hun hadde en hel del væske rundt den høyre lunge, og det var også litt rundt venstre. Så igår ble væsken tappet, og drenene ble værende igjen for å drener mer væske vis det eventuelt skulle oppstå. Derfor ble dagen igår ikke noe særlig morsom for henne, da det er særdeles ubehagelig og noe smertefullt etter at væsken som har presset på lungene er blitt fjernet. Men det ble straks enklere for henne å puste og pulsen ble igjen normal. Men idag har ikke fremskrittene latt vente på seg, de har kommet på løpende bånd:D Dagen startet med at hun spiste en youghurt (vært dårlig med matinntak), så fikk jeg prate med en strålende blid og fornøyd Elin i telefonen. Vi hadde ikke før lagt på før det tikket inn en melding fra Erik om at hun nå var på lekerommet. Etter min og Elins lille prat (og et par velvalgte ord fra meg :P) fant hun straks motivasjonen for å ta en tur på lekerommet:) Der fikk hun lekt seg litt, og sett Kaptein Sabeltann. På ettermiddagen fikk hun besøk av foreldrene til mamma`n til Elins kjæreste, og Amund som er Elins bestevenn:) Det syntes hun var kjempestas og koste seg masse! Men ble veldig sliten stakkar, ble kanskje litt for mye på en dag stakkar... Var jo første dagen med ordentlig energi og humør, men men:) Å i kveld hadde hun kjent lukten av pizza, og annonsert at det ville hun ha! Så nå er et stort stykke pizza innabords og vi alle er utrolig lettet og glad! Tror både jeg og Erik kommer til å sove utrolig godt i natt:D Er så deilig å se at det virkelig går fremover, å i dag hadde hun så absolutt tatt på seg syv-mils støvlene!! Å i tillegg har hun allerede gitt beskjed om at i morgen vil hun ha frokost altså. Søte gode jenta vår

Alexander og Elin

God kveld! Når det før klokken 24.00, UTROLIG! Nok en dag med få få timer.... Elin fikk endelig fjernet det siste drenet idag (endelig og endelig, er jo bare 3 dager siden operasjonen, men var veldig godt til henne)! Men fikk en liten draw back i kveld med oppkast:( I morgen klokka 07.00 skal hun ta røntgen av lungen for å se om det er blitt mer veske i den igjen, og om de eventuelt må tappe den. Da må hun i narkose igjen, men da heldigvis en veldig veldig lett en der hun sover rundt en time. Et veldig enkelt "inngrep" visstnok (for de som har peiling på det i alle fall). Håper så klart hun slipper det, men er godt å vite at det ikke er noen voldsomme greier vis hun må! Hun er sur, grinete og lett irritabel etter det hele, men hva kan man forvente?? Vi voksne hadde nok ikke vært super happy vi heller!! Men en får ta en dag om gangen, og være glad for hvert fremskritt. Som for eksempel så var hun oppe å gikk noen skritt idag :D Og hun har vært rundt omkring på sykehuset, det var et fint lyspunkt for henne! Hun har også drukket godt idag, og heldigvis var det en god stund før hun kastet opp, så kroppen har fått tatt til seg vesken. Matlysten er ikke på plass enda, så er ikke mye hun får pjasket i seg:( Ingenting idag, men litt fiskeboller igår. Vi satser på morgendagen gir oss flere fremskritt, og en litt mindre grinete Elin;) er jo ikke morsomt for noen det:P Men staheta hennes er på plass, så dette går nok veien snart :) Legene er veldig positive og synes dette går utrolig flott, og hun har ikke voldsomme smerter:) Klager ikke og ser ifra hvor hun har vondt når hun blir spurt så jobben for de som skal hjelpe henne blir mye enklere:) Hun var den første tiden bare på paracet som smertelindring, men måtte over på morfin igår p.g.a. levra. Morfinen er mildere på levra enn paraceten, og de hadde sett noe på leverprøvene. Det er så klart veldig små doser hun får da:) Vi er skjønt enige om at Elin er superflink, og vi er utrolig stolte av henne:) Ikke enkelt å være 3 år og måtte gjennom noe sånt og bli lenket til sengen med slanger og vondt:( Men det er dette som skal til for å gi Elin et bedre liv, så da får man bare ta det...selv om det er fryktelig vondt for oss alle! Her hjemme har vi hatt noen tøffe dager... Jeg sitter jo 50mil unna Elin og bekymrer meg innmari og ønsker så gjerne jeg kunne vært der... Men ser dårlig ut p.g.a. det nå blir hyppige kontroller på Alexander. I tillegg skal han til fysioterapeuten igjen, og jeg skal på en forsinket 6 ukers-kontroll av meg selv (jupp, alltid i siste rekke :P) Natt til mandag ble det ikke så mye søvn på meg, og gledet meg vilt til å sove tirsdags natta. Men sånn skulle det ikke gå! Alexander ga mamma`n sin en skikkelig støkk med noen korte pustestopper med påfølgende groteske (i mitt hode var de det i alle fall) lyder! Trodde lille gullet mitt skulle dø fra meg der og da! Aldri vært så redd før i mitt liv! Helt alene var jeg jo også, var et øyeblikk i redselen der rett hissig for at Erik ikke var der. Dette skjedde fire ganger med relativt kort mellomrom, og etter den fjerde gangen var det bare å kaste seg på telefonen til mamma. TAKK for at mamma bor å nært! Så vi dro ned til henne, og det ble lite søvn på oss begge. Alexander sovnet godt, og hadde ikke flere av disse ekle episodene. Mamma tror det kommer av at lukkemuskelen jobbet hardt siden han brått får dobbel matmengde, så håper det bare var det:) For min skyld campet vi hos mamma de 2 neste nettene også så jeg skulle føle meg trygg! I natt har vi "første" natt hjemme igjen, og kjenner faktisk at jeg er litt nervøs :/ Så spørs om det blir så mye søvn på meg.... Fikk heldigvis en god natts søvn sist natt, så er ikke helt tyggisklyse :P Men merker jeg er sliten av alt som forgår nå, og skulle ønske jeg ikke var alene... Men er nok d i noen uker til :( Nå har han i tillegg vært utrolig slapp og utilfreds i kveld, så håper ikke han er i ferd med å bli syk.... Mormor ble flyttet fra sykehuset til Råkhaugen idag, og det er jo fremskritt:) Men er fortsatt veldig surrete, noe vi nå begynner å bli oppriktig bekymret for... Ellers tror jeg ikke det er så mye å fortelle, jeg og Erik er ikke oss selv for tiden så vi dropper oss ;P Ha en riktig god natt alle sammen:)

Tøffe dager!

Hei! Beklager at jeg ikke har fått oppdater mer om Elin! Men her ble det brått litt tøffe dager til meg. Elin har det etter forholdene egentlig veldig bra! Har fått spist fiskeboller i kveld, en av hennes store favoritter:-D Det siste drenet ble dessverre ikke fjernet idag da det var samlet seg litt vann i den ene lungen. Men vi krysser fingrene for morgendagen;-) Jeg kommer tilbake med et litt lengre innlegg i morgen! God natt:-)

Operasjon overstått!!

JAAAA!!!! Da er operasjonen overstått og lille gulljenta har det etter forholdene bra:) Hun sover godt og komme til å gjøre det resten av dagen. Erik har fått vært inne med henne, og hun våknet i noen sekunder å lyste opp når hun så pappa :) Operasjonen var så vellykket som man kunne håpe på! Alt flyter godt i årene og fungerer som det skal! Siden Erik sitter i Oslo, og jeg her i Molde som skribent blir det ikke så veldig detaljert idag! Men dere vet i alle fall at det er vel overstått:) Det var en knust pappa som ringte meg noe over åtte i morges etter å ha fulgt Elin inn på operasjonsstua og sett henne falle i søvn. Var ikke mange ordene som ble vekslet i løpet av de neste 30 minuttene... Heldigvis var operasjonen gjort unna på det jeg vil kalle rimelig kort tid med tanke på omfanget! Vi kan nå senke skuldrene, slappe av og bare være der for Elin gjennom de neste ukene mens hun kommer seg på beina igjen:) Satser på at det ikke tar for mange ukene:D Alexander var på 6 ukers kontroll idag, og der fikk vi bekrefta det vi mistenkte, lillegull har gått alt for lite opp i vekt. Han er fortsatt 12 gr. unna fødselsvekta si. Det er jo bekymringsverdig, og gjorde vondt langt inn i mammahjertet! Vet jo at jeg har gjort mitt for å få fortgang i vektøkningen, men dessverre så har det ikke vært helt nok. Han har jo fått MME i 3 1/2 uke nå, 1-2 måltider pr. dag og i tillegg har jeg fullammet. Men siden jeg er rimelig blodfattig etter fødselen er det antagelivis ikke nok næring i melka riktig enda. De påstår at det vil komme, men jeg er i ferd med å bli pessimist! Heldigvis er Alexander frisk og rask. Veldig årvåken, følger med, så han er i god "allmenntilstand" vis jeg kan si det sånn! Matkaos, det tror jeg at er en passende betegnelse for de neste 3ukene, det jeg nå skal gjør får å få orden på brystmelka er å; Først amme vanlig, så pumpe ut resten og gi det på flaske, for deretter å spe på med MME. Dette blir noen langvarige måltider ;P Men jeg gjør hva som helst,så da er det ikke så farlig at det betyr langvarige måltid og lite bevegelighetsfrihet på meg! Mormor er kommet til Molde sykehus igjen, men er dessverre veldig preget av operasjonen. Hun er ikke med og hopper ofte langt tilbake i tid! Så vi venter i spenning om det gir seg snart, eller om hun er i ferd med å bli dement av hele greia her :( Å stakkar morfar er veldig sliten nå.... Han er jo ikke 25 år lengre han heller, så det tar på kreftene hans også. Heldigvis tok han seg to dager "fri" og fikk slappet av litt nå , det var på tide! Så da dro vi andre litt hyppigere og på litt lengre besøk til mormor istedet. Syns han burde ha en fast dag i uka der han ikke var på besøk, så kunne vi andre heller "ta den" dagen. Han trenger det, men ikke søren om han forlater kjærligheta si nei! Å det er jo fantastisk flott på sin måte det da:D Så må jeg bare si en liten ting, for det er tydeligvis ikke alle som skjønner at jeg av og til skriver for terapi. For å tømme hodet for dumme tanker som jeg, JA, skjønner at ikke er realistiske! Vær så snill ikke ta alt så bokstavelig, gårsdagen var veldig tøff (dagen i dag også for så vidt), og jeg trengte bare å tømme hodet! Jeg også vet at mye av tankene mine var helt latterlige, så istedet for å la de få leve og kanskje skape unødig stress skriver jeg de ned, får de ut og blir ferdige med de! Å da kan jeg også være en mye bedre støttespiller for Elin og Erik!! Så vær så snill, ikke døm meg for de ordene som ble skrevet igår, og les ALT ikke bare det som passer deg... Det var kun som selvterapi, og som jeg sa en gang tidligere, kanskje leser noen som er i samme situasjon som meg ordene, og innser at en ikke er alene, eller jeg forhindrer at noen blir sittende å føle seg så alene som jeg gjorde igår! Til slutt vil vi benytte muligheten til å takke alle som har sendt oss flotte og varmende ord idag, vært der med oss i tankene! Dere er helt suverene vær og en av dere <3 Dagen hadde blitt mye tyngre uten dere! Å vi skal la Elin få vite hvor mange som heiet på henne idag! Mange klemmer fra en rimelig lettet gjeng idag, Alexander, Elin, Therese og Erik :)

Elin Andrea, min lillestore hjerteknuser

Da er dagen straks her, om det ikke skal bli flere humper i veien i løpet av natten. Elin skal igjennom sin 3 og siste operasjon ( med mindre noe uforutsett skjer i fremtiden), og nervene er mer enn i høyspenn. Joda, Rikshospitalet er dyktige og de har aldri mistet noen under denne operasjonen. MEN det er fortsatt en stor og veldig alvorlig operasjon, så man har jo ingen garantier! Hum skulle jo egentlig legges inn onsdag,, og ble forsåvidt innlagt, og opereres torsdag. Men grunnet at det var fullt på intensiven kunne de ikke operere henne da, så den ble utsatt til i morgen (mandag). Så da fikk hun permisjon fra sykehuset og ble med Erik hjem til Molde. Vi alle syntes det var veldig godt å få noen ekstra dager sammen, så selv om det var synd at ting ble utsatt valgte vi å fokusere på det positive, aldri så galt at det ikke er godt for noe! Noen ekstra dager sammen, og det ble heldigvis ikke utsatt i månedsvis :) Men nå er hun og Erik altså reist tilbake, og når jeg pratet med henne for noen minutter siden nå var hun ny dusjet og snart klar for å ta kvelden. Alle forberedelser til morgendagen er gjort, og klokka 08.00 triller de henne inn på operasjonsstua! Skrekk og gru det blir en lang dag i morgen.... Men så sterk og sta som den frøkna er så skal dette gå veldig bra. Det største spørsmålet er vel hvor lang tid hun trenger til å komme seg tilbake til normalen. Kirurgene hadde sagt at det "normale" var 1-4 uker, så vi satser på at hun kommer seg fort og ikke trenger mer enn et par uker. Helt tilbake til normalen er hun nok ikke så fort, men iallefall såpass at hun kan få reise hjem. Så må hun vel ta det med ro en måneds tid. Vi har kjøpt en bærbar DVD-spiller til henne og tatt med alle Kaptein Sabeltann filmene +noen fler så hun har til å få dagene til å gå unna. Er jo langdrygt nok for en voksen å ligge på sykehus, å det er ikke bedre for en aktiv 3 åring. Jeg og Alexander har planer om å ta oss en liten tur nedover så snart hun er i form og kommet ut av intensiven (der får ikke jeg komme inn). Blir deilig å få se henne igjen når hun er ferdig, og vi kan senke skuldrene igjen. Så over til litt selvterapi, for jeg har ingen god dag idag.... Dette er utrolig tøft for meg. Ønsker ikke noen sympati, eller vri Elins sykdom over til oppmerksomhet for meg. Men som jeg har sagt tidligere er det super terapi for meg å skrive, sette ord på følelsene mine og bare tømme hodet! Jeg er jo veldig klar over at dette handler om Elin og ikke meg, sånn at ingen misforstår og tror jeg er ute etter å høste oppmerksomhet i denne situasjonen. Men her sitter jeg da, og føler meg rimelig alene i hele verden. Huset føles så latterlig stort, og veggene skumle og truende. Alexander ligger ved siden av meg og sover. Han er så nydelig, og siden han ble født er det han og Elin jeg har søkt trøst i når det har vært noe. Nå er ikke Elin her, og Alexander greier ikke alene å gi meg all den trøsten jeg trenger. Akkurat nå føles det som jeg er helt alene i verden, som om at ingen forstå min situasjon oppi dette. Jeg tror virkelig ingen skjønner at jeg faktisk er like glad i Elin som jeg er i Alexander. Det føles faktisk ut som det er min datter som skal ligge på det kalde sterile bordet i morgen. Men jeg er ingen, i det store bildet er jeg ingen. Å det skinner veldig igjennom nå. "Lykke til dere 3!" "Vi tenker på dere 3!" "vi er her for dere 3!" Det er vonde ord å lese idag! Hva med meg?? Jeg sitter her å har de samme følelsene som de 2 som er så heldige at de er foreldrene til denne fantastiske jenta jeg har fått inn i livet mitt. Hvem er her for meg? Det er ingen som spør meg hvordan det går, hvordan jeg takler det. Jeg sitter her helt alene med tårene mine, følelsene mine, sorgen min. Det vondeste er å lese at de som jeg har fortalt hvordan jeg har det og føler det bare er der for og ønsker Elins mamma og pappa lykke til. Jeg skulle gitt så mye for å hatt en skulder å grått på i kveld, noen som ringte meg i morgen og sa at dette kommer til å gå bra. Jeg vet jo at jeg ikke er noen, men allikevel er jeg alt. Jeg er familiens bærebjelke her hjemme på Skåla, den Elin kommer til når et kne er skrubbet opp, når hun er sulten eller bare for en kos. Jeg trodde jeg var sterk nok til å takle dette, at jeg var så fokusert på Elin at jeg kom til å glemme mine egne følelser. Men dessverre er følelsene mine for den jenta så sterke at det ikke går... Å så er det så vondt å måtte forholde seg til min samboer og han eks-kjæreste som et "par". For alle meldinger og hilsener er til de 3, "den lille familien". Vet jo at det ikke er sånn, men når man er i en sårbar situasjon er alt så ømfintlig vis dere skjønner hva jeg mener. Man overanalyserer vel på en måte. Det er for vondt å være så avstengt. For vondt å være så ekskludert. For vondt at ingen ser meg og mine sterke følelser. For vondt at mitt sterkeste ønske om å få være der, ikke kan bli oppfylt. Det er jeg som må dra alene på 6 ukers kontroll, de får være to... Det er jeg som må dra alene på fysiokontroll, de får være to... Det føles så urettferdig, det er jo min samboer, Alexanders far... Men akkurat nå trenger Elin han mest av oss alle, det er bare så trist. Kanskje mest trist, fordi man vet at hadde ikke Elin trengt han mest nå, så hadde det betydd at hun var frisk! Sånn da har jeg fått sutret fra meg og grått et par liter, fått lettet litt på trykket! Det føles alltid godt. Men nå er det eneste som kommer til å føles godt en telefon om at operasjonen er over og var vellykket. Å så håper jeg kanskje at dere tvilere der ut nå faktisk forstår at jeg er like glad i Elin som i Alexander. Å at andre i lignende situasjoner ikke glemmer andre "ste"mammaer/pappaer. Vi er her vi også, og vi har det like vondt og er like bekymret som de "ekte" foreldrene.... JEG ELSKER DEG ELIN

Søskenkjærlighet

Da fikk jeg endelig slått på PC`en og satt meg ned for å skrive litt:) Døgnet har brått ikke nok timer lengre, men det begynner å komme seg! Er litt av en omstillingen å få en liten baby i hus, men synes vi greier oss godt. Erik har jo vært igjennom det før, men for meg er det første gang og for oss sammen er det første gang. Å ikke kan det helt sammenlignes med Elin som var på sykehus de første månedene, så han har jo ikke hatt denne nyfødt perioden hjemme og er dermed rimelig fersk i faget han også. Men vi samarbeider godt og utfyller hverandre like godt i denne oppgaven som de andre:) Sett bort ifra at Erik har et noe bedre sovehjerte enn Therese, så nattevåk er blitt mitt ansvar. Han er jo umulig å vekke den mannen!! Å så vet han jo at jeg våkner, da blir det nok litt for lett å bare sove videre :P <3 SØSKENKJÆRLIGHET <3 åååå....første møtet mellom Storesøster og Lillebror ble like fantastisk som vi hadde drømt om!! Snakk om å være stolt storesøster da! Erik dro med første fly om morgenen til Oslo for å hente Elin, og da de returnerte tilbake stod jeg og Alexander der å ventet. Elin kom som vanlig springende mot meg og kastet seg rundt halsen min, men brått oppdaget hun hva som sto ved siden av meg. Da var Therese glemt, og Lillebror var i fokus. Vi kunne se stoltheten i stråle øynene hennes, og hun var forsiktig fra første sekund! Å gjett om hun var fornøyd når hun fikk sette seg ned på benken å fikk lillebror i fanget! Det var en skrekkblandet fryd og en kjærlighet man ikke kan beskrive :D Dagene mens Elin var her fløy avgårde, men vi fikk da tid til en masse kos allikevel :) Storesøster var med på alt som skjedde med lillebror. Hun fikk prøvd seg på bleieskift, bading og mating. Veldig fornøyd med å få være størst og få lov til å hjelpe til. Hun er så utrolig forsiktig og hensynsfull mot Alexander, og han var HENNES!! Det var ingen andre enn hun som skulle få lov til å kose og ha Alexander på fanget :P Og alle vi møtte, både kjente og ukjente, ble informert om at; "Det er lillebror. Å han heter Alexander!" Søta vår <3 Elin elsker å være med å lage mat og ikke minst å bake! Så når hun er hos oss, prøver jeg å lage mest mulig middag som hun kan hjelpe med å lage. Så denne gangen sto blant annet pizza på menyen, å frøkna fikk lage en helt egen pizza til seg selv. Kjevla ut deigen selv, og puttet på det hun ville ha av de ingrediensene jeg hadde kuttet opp :) Og søndagen hun dro var det kanelbollebaking for alle penga:) Er så morro å se hvor stolt hun blir når hun får gjøre det selv og ikke minst se hva mestringsfølelsen kan gjøre med et lite barn! Å hun begynner å bli skikkelig dyktig på matlaging og baking, og har god fortåelse for hva man må passe seg for (varme ovner, skarpe redskaper, osv). Å som den snille frøkna hun er har hun funnet den samme gleden som meg ved matlaging, nemlig det å få dele med andre og glede dem :) Det gleder oss sånn å se den gleden, og vi håper hun bevarer den egenskapen :) Så kanelboller ble delt ut i fleng, og noen ble pakket i kofferten som hun skulle gi til mormor, morfar og mamma også når hun kom dit på ettermiddagen:D Vi var stort sett heldige med været mens snuppa var her, så det ble en del utetid med trilleturer, sykling og utekos også. Høsten er jo utrolig nydelig når været er bra, så ingenting i veien med å finne på masse ute da også! Bladkrig er jo noe av det morsomste som finner :D Vi fikk også avlagt Andrine og Mathea et besøk til Elins store fornøyelse! Hun digger å være sammen med de. Men søndagen kom så alt for fort, og denne avskjeden var veldig spesiell.... Det var virkelig tøft for oss å si ha det denne gangen, spesielt for meg da jeg ikke får se henne før etter operasjonen nå. Jeg prøvde det jeg kunne for å holde tårene tilbake for Elins del, men rett før vi skulle kjøre avgårde sprakk jeg. Søteste Elin tørket tårene mine og sa at jeg ikke måtte være så trist <3 Greide fort å ta meg sammen igjen, og fikk fortalt henne hvor glad jeg er i henne. Det ble en fjasete biltur hjem igjen, vi (Erik og meg) pratet som noen fosser begge to om alt og INGENTING bare for å overdøve stillheten og tomrommet etter go`jenta vår! Misunner Erik som får være der for henne under hele sykehusoppholdet... blir noen tomme og lange dager for meg her hjemme. Men heldigvis har jeg Alexander her <3 Alexander spiser, sover, fiser, raper og vokser akkurat som en liten baby skal gjøre:) Han er en fornøyd liten godgutt, som begynner å få ordentlige våken perioder der han ligger å pludrer, ser seg omkring og innimellom skjenker han oss et smil som kan smelte ethvert hjerte :) Han er fortsatt snillere enn snillest, og gråter stort sett kun når han er sulten eller når vi tar han ut av badekaret. Jepp, vi har fått enda en badenymfe i hus ;)Her lukter det årskort på Moldebadet! Men han har begynt å våkne på natta da, så den luksusen var hurtig forbigående :P Men vi kunne vel heller ikke forvente oss noe annet, og med litt pupp sovner han fort igjen. Han er mamma og pappas lille øyenstein og storesøsters stolthet, så han lider ingen nød på kosefronten i alle fall ;) Som jeg nevnte i forrige innlegg fikk vi en tung beskjed angående min mormor. Hun har fått kreft. Og det er veldig alvorlig! Akkurat nå er jeg bare glad for hver dag vi får ha henne! Hun er nå i Ålesund, og gjennomgikk mandag en veldig alvorlig operasjon der de fjernet kreften fra endetarm, tykktarm, livmor og eggstokker (les; de fjernet alt!!). Så nå må hun komme seg til hektene sånn någen lunde før de avgjør hva som skjer videre, for hun har også en svulst på levra. Vi håper og ber hver dag om at dette skal gå veien, men vi alle vet at dette like gjerne kan få et veldig trist utfall... Derfor er det godt vi har hverandre, og alltid stiller opp for hverandre. Mamma og Onkel synes jeg har taklet dette utrolig godt sammen med morfar! Og mormor da såklart!! Vi var en tur i Ålesund igår å besøkte mormor og morfar, det var så godt å se dem begge igjen <3 Var jo der på lørdagen også, men det var før operasjonen. Er noe med å få sett dem etterpå også, og se at mormor faktisk hadde etter forholdene bra:) Og morfar så så utrolig godt ut, det var morfar igjen <3 Det varmet å se han :) Han bor på sykehotellet i Ålesund og viker ikke en millimeter fra mormors side, det er KJÆRLIGHET det:D Da har vi fått oppdatert litt igjen, så får vi se hvor lenge det blir til neste gang igjen :P Vi begynner å komme inn i de nye hverdagsrutinene og får stadig døgnet til å strekke til litt mer, så da skal vi prøve å blogge litt hyppigere:) Bilder kommer også etterhvert! Må bare få lagt inn bildene på dataen :P Å så skal jeg få skrevet det innlegget om hvordan fødselen var;) Men det blir ikke før i morgen, får nå skal Alexander få på seg pysjen og få litt pupp til natta ;) Mange klemmer fra oss :)

Så kom endelig lille Alexander til verden! Lille prinsen vår ankom fredag 7.september, 6dager på overtid, klokka 16.52. Han var 3432g, 50cm lang og målte 36cm rundt hodet. En perfekt liten gutt som hadde 10 fingre og 10 tær, og gråt den vakreste gråt når han kom <3 Mamma og Pappa er overlykkelige foreldre, å det ble noen tårer hos oss begge! #lykketårer# Nå er lillegull 6dager gammel, og vi har såvidt begynt på den nye tilværelsen siden vi kom hjem på tirsdag. Dagene har gått med til kos, kos, kos og enda mere kos:) Alexander er en snill og god gutt, som stort sett sover og spiser (som alle nyfødte babyer), og han sover 6(!!!) timer i strekk på natta, noe som er himmelen for en litt småsliten mamma (nærmere forklaring kommer i eget innlegg om fødselen). Nå gleder vi oss bare til å vise vår nye lille skatt frem til hele verden:D En del familie har allerede vært å hilst på, men den viktigste venter vi fortsatt på! Lillestore Elin prinsessa vår, vi har nedtelling til hun kommer nå! Gleder oss sånn til øyeblikket der storesøster og lillebror skal møtes første gang <3 Og Elin gleder seg masse hun også, nå er hun endelig Storesøster, dette har hun ventet lenge på nå:) Forrige uke ble en absurd uke, der man fikk føle på hele følelsesregisteret! For på onsdagen fikk vi en tung beskjed... Min mormor (Therese) fikk en kreftdiagnose, det var virkelig et hardt slag tilbake til virkeligheten der vi gikk i lykkerus og ventet på vår lille. Nå føler vi på at vi er veldige glade for den familien og det samholdet vi har, og ikke minst at vi alltid har vært så flinke til å ta vare på hverandre! Jeg og mamma dro på sykehuset onsdag ettermiddag, Onkel Roar var også der, og vi hadde en fin stund sammen med mormor og morfar der vi pratet litt om sykdommen, følelser, å vi fikk til og med lurt inn litt latter! Det er det beste beviste på hvor godt samhold vi har. Så nå må vi bare vente på nærmere resultater, se hvor langt den har utviklet seg og om det er noen spredning. Og ikke minst at de får satt igang behandling så raskt som mulig! Som den figtheren mormor er, og med familien i ryggen skal vi nok komme oss igjennom dette også <3 Det var det vi hadde for øyeblikket, jeg skal få skrevet et innlegg om fødselen så snart som mulig for den som er interessert i å lese om det :D Mangle klemmer fra Lille soveprinsen, Stolt storesøster og enda stoltere foreldre :)

Termin!

Så var dagen kommet, den O`store datoen, idag har vi TERMIN! Men det er jo ikke ensbetydende med fødsel dessverre:( Selv om det hadde vært utrolig moro om Mininen hadde meldt sin ankomst idag, da det er bare et fåtall som faktisk får på termin:P Men det virker som han har det litt for godt inne i magen og ikke har det så innmari travelt med å komme ut å hilse på mamma og pappa! Så når har vi gjort alle spådommer om fødsel før termin til skamme, litt kjedelig egentlig da vi nesten hadde innstilt oss på at han kom før! Men ventetiden er ikke så veldig lang uansett nå, om senest 14dager har vi gullet i armene våre

MOLDE E PÅ TOPP!

Ja, så var en ny uke gått....og fortsatt ingen baby! Minien er nok like treig som far sin, så her er det tydeligvis bare å smøre seg med mye tålmodighet! For her ser det ut til å ta mye lengre tid en spådommene tilsier. Selv om kroppen er mer en klar, og jeg tydelig kjenner at bekken er utvidet og hodet godt plassert langt ned så er ikke Mine klar for å komme ut å hilse på! Var jo hos legen onsdagen, og hun var overbevist om at han var rett rundt hjørnet og tvilte på at hun kom til å se oss til neste legetime, men jeg begynner å få en følelse av at det får hun :P Jeg begynner å bli litt sliten nå, men mest fordi nattesøvnen er elendig for tiden, sover sjelden mer en 3-4timer sammenhengende og sliter med å sovne igjen når jeg våkner! Så er det jo det underlivet som kjennes totalt mørbanka ut da! Det tærer litt på tålmodigheten det også gitt... Men skal vel egentlig ikke klage, for er jo frisk og rask ellers, å lever et "normalt" liv til tross for at det bare er dager igjen til termin:) Men det er jo uansett toppen 16-17 dager til vi får se han da:D Som overskriften forteller topper laget vårt Molde endelig tabellen etter en hærlig 2-0 seier over Vålerenga igår! Vi var selvsagt på kamp (prøvde å hoppe ut Mini;P), og fikk være vitner til noen forrykende første 30minutt, med 2mål og et hav av sjanser og nydelig spill:D Men deretter dalte kvaliteten og vi synes vi slapp Vålerenga litt for nært innpå. Men vi holdt nullen og gikk av banen som serieledere etter at Strømsgodset tapte sin kamp på lørdag:) Synes gutta imponerer stort med tanke på kampprogrammet de har for tiden, det er nå Solskjærs arbeid vises! Dette hadde ikke gutta klart like godt for 2år siden, og det er så fantastisk å se!! Stakkar lille Elingull som har vært syk:( Hun hadde visst brått blitt syk på vei hjem fra barnehagen her om dagen, og hadde vært ordentlig dårlig. Feber, slapp, dårlig allmenntilstand og hadde vært borti en omgangssyke i tillegg. Når vi pratet med henne på fredag var det ikke mye hun greide å få ut av seg, og vi kunne virkelig høre at hun var syk:/ Men når vi ringte henne på søndag var tullskjora tilbake i hundre og i det som kunne høres ut som toppform igjen! Hun tulla og fleipa, og var blid som ei sol:D Så vi håper hun er tilbake i barnehagen i fin form idag, Erik får ringe å høre senere tenker jeg:) Men nå skal vi få i oss litt frokost her, så snakkes plutselig! Så håper vi at vi kan annonsere Minis ankomst i neste innlegg;) Ha en flott uke alle sammen :D

Ventetid

SÅ var lillegull reist :`( Like trist hver gang, men sånn er det... Vi hadde en kjempefin siste uke før hun dro, med masse godvær, bading på verandaen og fine gå-turer:) Erik var jo på jobb den siste uken, så på ettermiddagene var det bare jeg og Elin. Men vi frøknerne vet da å kose oss vi;) Fredagen var det full kosedag fra morgen til kveld. Vi startet dagen med at jeg og Elin laget pannekakerøre og stekte pannekaker til frokost:) Er så gøy når Elin er med å lager mat, du kan så tydelig se hvor stolt hun er når hun pisker egg og tar pannekaker ut av stekepannen :D En stund etter frokost (og en ny runde Sabeltann) tok vi turen til Moldebadet hvor vi elsker å være! Og Elin tok sine første "svømmetak". Hun var såååå stolt da hun skjønte at hun hadde "svømt" alene uten at noen holdt henne:) Har jo vært litt skeptisk der hun ikke når bunnen, og har holdt seg godt fast i oss, men nå ser det ut til at hun begynner å bli tryggere. Før vi vet ordet av det nå, så er hun vel svømmedyktig:D Etter 3timer der var vi slitne alle mann, så vi dro til byen så Elin skulle få kjøpe bamse til lillebror. Etter nøye utvelgelse gikk hunn for magefølelsen og tok den første hun ville ha! En myk og deilig sauebamse som nå ligger i senga til lillebror og venter på at han skal komme! Lørdag kom Elins mamma og hentet henne ganske tidlig så vi fikk ikke tid til så mye. Men vi rakk da å koke risengrynsgrøt til frokost og å ha en god lang kosestund på sofaen:) Dessverre ville ikke lillebror komme ut så Elin fikk hilse på før hun dro:( Det syntes vi egentlig var litt trist, for vi hadde håpt på å få noen bilder med de to mens han var nyfødt! Men, men, når han ikke kom ut er det lite vi fikk gjort med det! Søte Elin skulle jo ha med seg lillebror hjem til mamma annonserte hun, så jeg vet ikke helt hva hun tenkte når han ikke var kommet til hun skulle dra;P Som overskriften sier er vi nå inne i en ventetid... Å den ser ut til å bli lang;P Vi har nå vært forberedt i drøye 2uker på en tidlig ankomst, meeen lille luringen ser ikke ut til å ha det så veldig travelt allikevel. Slimpropp er gått, kynnere, maserier, rier som stopper opp, små blødninger og det som måtte være, men ingen Mini melder sin ankomst! Å nå begynner jeg faktisk å bli litt smålei! Er jo ikke lei lei, for har fortsatt et fint svangerskap uten for mye plager. Men er lei usikkerheten, hva skal man kjenne etter? Hvorfor har jeg vondt der? Skal det kjennes sånn ut? Har sendt flere falske alarmer til mamma mens Elin var her (hun var vår nærmeste, så hun skulle ha Elin). Men ingenting skjedde! Å nå har jeg gått i en ukes tid med et underliv som kjennes ut som....ehh...ja...! Hva skal man beskrive det som?!?! At jeg har sittet på hesteryggen i en uke i strekk kansje?!! For hvert skritt jeg tar river det i, og jeg virkelig kjenner hodet til Mini. Veldig ubehagelig og til tider smertefullt. Skal til legen i morgen, så da får vi høre hva hun sier. Er jo fortsatt ti dager til termin, men må si jeg blir gal vis jeg skal gå sånn i 10(+++dager!!!) til. Er veldig dårlig på å være syk og ha vondt som nevnt tidligere, og skulle helst jobbet det av meg! Men nok syting, vi begynner iallefall å få det meste på plass tror vi:) Erik bestilte babycall igår, så da er det vel bare en brystpumpe som mangler og alt vi finner ut at vi har glemt når Minien kommer da selvsagt;P Men vi er ganske bedagelig anlagt med tanke på alt som skal skje begge to, at vi orker ikke stresse. Butikkene er jo åpne når vi kommer hjem også:) Å så er det så deilig å være så avslappet i forhold til fødselen! Finnes ikke nervøse eller noe, vi bare gleder oss til å få hilse på det nye familiemedlemmet:) Til å få ta han med hjem og bli kjent med han;) Men nå skal jeg vaske litt gulv da Popsy har dratt inn noe som føles som en hel sandstrand på stuegulvet, før vaskerommet skal få seg en shinings:) baaah....der nede ser det virkelig ikke ut.... Ønsker alle sammen en strålende dag:D Hilsen Elin, Therese og Erik:)

Feriemodus så det holder!

Hei alle sammen:) Håper dere har hatt en flott ferie til tross for det kjedelige sommerværet vi har blitt servert i år! Har ikke akkurat blitt mye brunfarge på kroppen med mindre man har besøkt et solarium eller vært i syden en tur! Men vi setter oss vel ikke ned å gråter for det vel?? Som overskriften sier har vi gått fullstendig i feriemodus, det vises på hus og hjem, i tillegg til at vi ikke har satt oss ned å rablet ned noen ord her. Men nå er det vel på tide å sakte men sikkert krype tilbake til hverdagen! Erik begynner på jobb igjen på mandag, men Elin reiser heldigvis ikke før om en uke:) Å jeg, ja, jeg venter vel en helt ny hverdag som jeg ennå ikke vet hva innebærer eller hvordan jeg kommer til å takle. Så dette blir en spennende høst for oss alle, på mange måter! Vi tenker jo også en hel del på Elins operasjon, og merker at den nærmer seg med stormskritt... Prøver å unngå å la den ta for mye av dagene våre enda, og nyte sommern med Elin, glede oss til Mini kommer! Men uansett, så blir det en tanke eller to som hviler på det som skal skje. Samtidig er det jo veldig viktig at vi ikke lar det overskygge fødselen og lar oss være lykkelige over den og den nye lille verdensborgeren<3 Det river i hele kroppen når vi tenker på hva den lille solstrålen som sitter her skal gjennom! Terminen nærmer seg med stormskritt, og det er bare 21dager igjen til den O`store datoen! Nå kan det strengt tatt skje når som helst, eller det kan fortsatt gå uker før Minien finner ut at han vil komme ut å hilse på oss! Vi tror vi begynner å bli rimelige klare for h*n iallefall, så nå er det vel bare å gjøre klar en sykehusbag som de anbefaler! Å får vi før den 20.august, må vi jo til Kristiansund og da er det en god biltur (en drøy time), så da er det greit å være forberedt! Vi er veldig nyskjerrige på om ting begynner å nærme seg da, for jeg har allerede vært en runde på føden grunnet et grusomt nedpress, og rare "magesmerter". Å Minien ligger jo fint og er klar til fødsel. Har også hatt bittelitt vannavgang, og føler at det er noe rart med kroppen. Den er ikke helt som den har vært lengre, og uten at jeg "kan" det her, kjennes det virkelig ut som at det ikke er lenge til vi får hilse på lillegull<3 Meeeen....skal vel ikke få opp noen forhåpninger, da blir vi bare skuffet! Er heldigvis ikke lei, så da går dagene fort unna enda og godt er det:) Men det hadde jo vært utrolig gøy om h*n valgte å komme før Elin reiser igjen, for hun er nemlig meget lei av å vente på denne babyen som ALDRI kommer! Her om dagen kom hun å dro opp genseren min og skulle prøve å ta babyen ut av navlen! For nå ville hun nemlig kose med babyen! Hun er så skjønn da<3 Så var det å forklare at babyen kommer når den selv vil (og at den faktisk ikke kommer ut av navlen:/). Men istedet "banker vi på" hver dag og forteller h*n at h*n må komme ut snart for Storesøster vil hilse på! Foreløbig hjelper det godt på tålmodigheten hennes:) Den 29.juli ble vi tante og onkel, og Elin fikk seg et nydelig søskenbarn! Endelig ble Kirsti og Geir Morten foreldre til nydelige lille Daniel<3 Han er helt utrolig skjønn, og det var stor stas for store og små å få hilse på! Gleder oss bare til neste gang igjen! Elin fikk trille Daniel litt, og var verdens stolteste store frøken! Å annonserte veldig klart at når babyen hennes kom skulle hun trille masse! En uke i Østersund Vi har jo så klart vært en liten tur på ferie med den "nye" campingvogna vår! Turen gikk til Østersund, siden det ikke er så langt dit og tiden for termin nærmet seg. Så får vi ta en litt lengre tur til neste år istedet! Men det er det vel faktisk ikke sikkert at vi gjør! Vi storkoste oss der, byen hadde alt vi kunne tenke oss! Det var for det første en veldig koselig by, men det hadde utrolig mye mer å by på også. Der var det dyrepark, badeland (innen- og utendørs), lekeland og mye annet morro for ei lita jente på ferietur:) Elin koste seg masse, og elsket å være på campingferie! Campingvogna skal være med, har hun sagt siden turen! Allerede første kvelden la hun seg rett ned og sov før 5 minutt var gått:) Uken gikk så alt for fort, og hadde det ikke vært for at vi hadde en jordmortime som ventet på oss hjemme hadde vi nok blitt noen flere dager. Badelandet var Elins favoritt, men det visste vi vel egentlig på forhånd! Hun elsker jo når vi drar på Moldebadet også (skal forøvrig en tur dit i dag). Å så har hun jo sett løvenes konge!! Vi brukte litt barnefilmer og barnetv figurer for å forklare hva en del av dyrene var i dyrehagen:) Det ble en uke fylt med masse kos og spennende opplevelser for store og små! Så til neste år håper vi at Isabell og jentene blir med oss:) Bilen ga oss dessverre litt utfordringer på turen da:( Den fikk det allerede før vi hadde kommet oss til Trondheim, men Geir (samboeren til en venninne av meg) som også var på vei til Østersund hjalp oss å skifte termostaten da vi trodde den var problemet! Det hjalp på en liten time, men så var det på`n igjen... Men vi nektet å gi oss og snu, vi skulle på ferie! Og frem kom vi etter uendelige liter med stopp og like uendelig mange stopp! Vi var til slutt opprådd for vann og måtte ned i en elv å hente;P Så det ble et lite tur på verksted i Østersund, der de skiftet termostat igjen(!!) da det viste seg at termostaten vi hadde kjøpt manglet en pakning. Bilen var litt bedre på vei hjem, men den må nok inn på service og se hva som faktisk er galt! Lurer litt på om det kan være vannpumpa:( Men en stoooooor takk til Marit og Geir som var så snille at de hjalp oss, vi er så takknemlige<3 Å det kommer en liten ting deres vei, bare jeg får dillet meg til å kjøpt noe;) Utover det går dagene med til familie og venner, både her og på Averøya:) Selv om sist tur på Averøya ble litt av den kjedelige sorten. Elin fikk omgangssyka i bilen på vei utover, men vi valgte å dra til Bestefar (Kjell) allikavel da vi hadde kommet et godt stykke og han var nærmest. Stakkars gullet var ikke i noen form nei, men i 12tia på kvelden ga det seg og etter en god natts søvn var hun i tipp topp form igjen:D Men det stoppet ikke der, på fredagskvelden la jeg meg tidlig da jeg ikke følte meg helt i form. Hadde vært ute på en lengre tur med Popsy, så trodde bare jeg hadde presset meg selv litt for langt. Det var det ikke!! Tok ikke mer enn en drøy time før jeg tok meg en prat med Elgen, og ikke lenge etter startet Erik også! Om morgenen viste det seg at Bestefar og Onkel Øystein også hadde fått omgangssyken. Vi hadde blitt smitta hele gjengen, og den var ikke like snill med oss voksne som med Elin! Vi satte oss i bilen å kjørte hjem, så Kjell og Øystein skulle få slappe av og bli frisk (for Elin var i storform og var høyt og lavt). Det var en lang tur hjem:P Men vi dro oss jo til igjen alle mann etterhvert:( Vi er bare utrolig glad for at vi ikke smitta lille Daniel og den nybakte mammaen, det hadde vært kjedelig... På søndag og mandag var vi i Ålesund å besøkte Andrine, Mathea og Isabell, det var kjempe koselig! Elin og tvillingene koser seg så godt sammen at det er en fryd:) Så det var kjekt for alle 3:) Vi var også å hilste på gjengen ombord på Radich:D Å, så godt det var å se alle sammen igjen:)))))) Merka virkelig hvor mye jeg savner å være på jobb!! Og ikke minst alle de hærlige menneskene ombord<3 Elin kosa seg som bare det ombord, fløy rundt å leita etter Sabeltann, dro i tau og sjarmerte en etter en:) "jeg er ombord i skuta jeg", sa hun med et stort smil og peika på båten på genseren hun fikk:) Men, som sagt, vi har vært i feriemodus! Så nå tror jeg det er litt gulvvask som står for tur:) Er endelig ajour med klesvasken og fått rydda på plass det meste av reisestash, tror faktisk det stort sett er vaskinga som gjenstår! Ha ei fortreffelig helg alle sammen! Mange klemma fra alle tobeinte og firbeinte her i hus<3 fj890w2+oidk13å opi - Hilsen Elin Andrea<3

Gravid og tanker rundt dette!

Ja, ukene flyr og tiden nærmer seg i en enorm fart! Nå er det virkelig på tide å begynne å se over hva vi har, hva vi fortsatt trenger, og litt praktiske ting rundt det hele. Hva om Erik er på jobb når ting setter igang, skal jeg kjøre på Glamox selv? Hvem skal eventuelt kjøre meg? Nå er jeg heldig som har mamma`n min boende i umiddelbar nærhet, så det er jo ikke noe problem sånn sett. Men er jo greit å ha ting litt avklart og som den kontrollfreaken jeg er så må jo jeg ha alt på plass;P Det er bare 7uker igjen til termin, og er jeg lik min kjære mor så er det veldig sannsynlig at vi om 5uker har en nyfødt liten tass i huset! Som jeg har nevnt tidligere har jeg jo hatt et drømmesvangerskap, uten noen nevneverdige plager, har både vært i full jobb og gjort en del oppussingsarbeid her hjemme etter jeg måtte ut i det jeg kaller tvangspermisjon! Men på søndags kveld ble jeg helt utslått, vurderte å ringe føden men bestemte meg for å se det ann til mandag. Sto opp mandags morran og følte meg bedre, kjente fortsatt litt av nedpresset jeg hadde kvelden før, men på langt nær så ille. Men utover dagen tok det seg opp igjen. Til slutt var det så ille at jeg var redd for å gå på do å tisse i frykt for at lille babyen skulle komme ut!! Hadde også noen merkelige magesmerte, men kjentes ikke ut som verken kynnere eller rier sånn som jeg har blitt forklart at de "skal" være. Jeg hadde også to episoder der jeg måtte skifte undertøy da det var gjennomvått. Så ved elleve tiden på kvelden, etter en liten prat med mamma ringte jeg føden. De var veldig hyggelige, og jeg fikk komme inn til en sjekk med en gang:) Heldigvis var alt bra med den lille:) Så nå får jeg ta det litt mer med ro, så jeg ikke setter igang en fødsel så lenge før tida! Det voldsomme nedpresset har ikke gitt seg, så her går jeg rundt som en gås (ubehagelig å gå), og ligger for det meste på sofaen i den store jakten på en behagelig sitte/ligge stilling. Natta er lang og inneholder lite søvn og masse makking! Så håper det gir seg snart, og at det ikke blir sånn frem til termin. For jeg er ikke den som er noe særlig god på å holde meg i ro å ikke gjøre noe, og skal jeg gå sånn i 7.uker kommer jeg til å bli utrolig rastløs og grinete!! Å det er jo ikke noe hyggelig verken for de rundt meg eller meg selv... Og stakkars Erik har vel fått gjennomgått nok p.g.a. mine flotte humørsvingninger i hormonrus :( Jeg må virkelig si at han er tålmodig med meg, selv om det av og til renner over for han også! Men jeg har prøvd å gi han litt verktøy for at vi skal kunne hjelpe hverandre å unngå disse unødvendige disputtene, men han er ikke så veldig flink til å bruke de, så litt "selvforskyldt" er det også! Dette ble da voldsomt sytete, men da ser dere kanskje hvor fort jeg blir rastløs og litt grinete, det er jo bare onsdag enda :P Her er fine magen idag (uke 33) :) Jeg tenkte jeg skulle dele litt av tankene mine rundt graviditeten, det å være gravid ! For hele veien møter du meninger, fordommer og mennesker som tror de vet ALT! Men det veldig mange glemmer er at vi som mennesker er veldig forskjellige, vær enkelt graviditet er forskjellig og vi takler ting på forskjellige måter. Men til tider har jeg følt at det ikke er greit å ikke "følge boka" eller å ikke ta imot alle velmenende råd. Jeg hadde også mine "idylliske" tanker rundt det å en dag bli gravid og hvordan graviditeten ville bli! Men allerede den dagen vi fant ut at jeg var gravid skjønte jeg at dette kom nok ikke til å bli som jeg hadde sett det for meg. For de som ikke har lest tidligere innlegg så kan jeg begynne med å fortelle at dette ikke var en helt planlagt graviditet. Vi hadde så klart snakket om barn og at vi ønsket oss det, men vi ville at Elin skulle være ferdig med sin siste operasjon og kommet seg til hektene igjen før den tid. For vi ønsket at rundt den tiden skulle ingenting dreie seg om annet enn henne. Nå ble det istedet "full kræsj" så når Elin skal inn på Riksen har vi en nyfødt baby å ta hensyn til også, ikke bare lillesnupp. Men abort var aldri et tema en gang, det var ikke nevnt en gang for vi ønsket oss jo et barn i fremtiden, et søsken til Elinhøna! Så da var det bare å tilbakestille alle planer, å legge nye og ikke minst kommet over sjokket over at vi var gravid. Jeg brukte nok lengre tid på det enn Erik, han begynte umiddelbart å glede seg å se fremover mot det som skulle skje. Jeg derimot trenge litt flere dager, kanskje fordi omveltningen for meg blir en del større enn for Erik. Bare ta noe så enkelt som jobben min (som jeg ELSKER), men som jeg innser ikke helt lar seg kombinere med et barn på heltid! Jeg har jo lenge vært innstilt på at jobb-bytte måtte til vis vi skulle ha barn, men da skulle det være på plass før barnet! Jeg må ut i permisjon, og legge om hele livet mitt på en måte. Men når jeg hadde fått sortert alle tankene og sett løsningene istedet for problemene kom gleden! LYKKE! Jeg var gravid, vi skulle ha en liten baby, jeg og mannen jeg elsker over alt på jord! Tiden frem mot de berømte 12ukene gikk noe tregt, hadde jo så lyst til å fortelle hele verden om vår glede over det som ventet oss! Men så var 12uker gått, og da vi var 14uker på vei fortalte vi omverdenen om nyheten. Gratulasjonene og lykkeønskningene stod i kø. Men deretter har tiden bare rast fra oss, jeg lurer på hvor svangerskapet egentlig har blitt av?? Dette skal jo være det største i livet ditt, du hører støtt og stadig oppfordringene om å nyte hvert sekund. Men hva skal jeg nyte?? Hadde en illusjon om at alt skulle bli SÅ annerledes da jeg ble gravid, men sorry folkens, jeg er fortsatt bare Therese med en voksende mage! Jeg føler meg ikke annerledes, joda, jeg er stolt og lykkelig, men den der gravide-lykke-sus-og-dus følelesen har jeg ikke! Tankene om jeg er normal eller ikke har mer enn èn gang dukket opp, for man hører jo alt det andre forteller om. Men som jeg tenker da, vi er forskjellige og jeg er nok normal for Therese å være. For jeg gleder meg vilt til å bli mamma, jeg var i en 3-dagers lykkerus da vi kjøpte vogna vi ønsket oss så inderlig, jeg gråter på ultralyd når jeg får se lille bøllefrøet vårt. Jeg elsker å kjenne de fantastiske sparkene i magen min så høyt at jeg ofte fremprovoserer dem! Jeg er redd for å ikke takle det som kommer, samtidig som jeg vet at jeg kommer til å bli en best mulig mamma. Men samtidig er jeg bare Therese, ikke den gravide-Therese, men den jenta jeg alltid har vært. Jordnær, og kanskje det er akkurat derfor jeg ikke er så opp i skyene og KUN tenker baby, babyting, trilleturer, fødsel, amming og alt det som hører med en graviditet og en baby! Så klart har jeg tenkt på alle disse tingene, men ikke hele tiden. Jeg tenker å på at jeg er meg! Tror nok dette også er en veldig sunn graviditet, for meg og for den lille og for alle rundt meg. Okei, så er jeg ikke som "alle andre", men kanskje er jeg mer lik alle andre enn jeg tror? Bare at folk ikke tørr å være ærlige, fordi man møter så mange fordommer og meninger om hvordan man skal og ikke skal være! Det er nok derfor jeg skriver dette innlegget også, for da kanksje flere enn meg (ikke det at jeg sier at ingen tørr det andre enn meg,men sånn på det generelle føler jeg det litt sånn). Det er så viktig å være seg selv, ikke strebe etter den uoppnåelige perfeksjonen som ikke eksisterer. Tenk så mye stress vi påfører den lille i magen ved å stresse rundt etter den perfeksjonen! Jeg ble så glad for litt siden da jeg var på gravid/baby-treff, og kom i snakk med en nybakt mamma, og hun kunne fortelle at hun flere ganger hadde opplevd det samme som meg; Glemt at hun var gravid et lite øyeblikk!! Amen! tenkte jeg, det er ikke bare meg:) En annen ting som er utrolig viktig for meg, er at Erik er involvert, 100%! I alle fall så mye som mulig, og det tror jeg er veldig viktig for han også. Han har vært med på alle legetimer, jordmorbesøk og ultralyder, jeg (tror) jeg er veldig flink til å fortelle ham hva som skjer med meg, hvor og hvordan jeg føler det lille barnet hans. Og når vi kjenner reaksjonen til Minien når Erik stryker en hånd over magen min, kjenner vi om regel beviset på at noe riktig har vi gjort og at h*n vet hvem som er pappaen! Da tar det som regel ikke mange sekundene før det er fullt liv der inne, og det er kun når Erik stryker hånden over magen:) Tiden fra jeg kjente første livstegnene (uke16) til Erik endelig fikk kjenne spark (uke25ca) føltes uendelig lange. Men med god kommunikasjon, og ved at jeg hele tiden snakket og viste hvor jeg kjente spark fikk han også føle seg delaktig. Hører så mange gravide kvinner som er så i "jeg-modus" at det nesten virker som de har greid dette på egenhånd, og at det bare omhandler dem. Joda, kvinnen har en fordel i svangerskapet med at det lille mennesket bor inni oss, men det er derfor enda viktigere at vi inkluderer mennene våre. Det vil gi alle sammen en så mye bedre start på det nye livet som kommer, og pappaen vil være mye mer knyttet til både mor og barn før fødselen:) Vi møtte jo på et par utfordringer med dette, da jeg jobber på sjøen og derfor var borte lange perioder. Men det løste vi med hyppige telefonsamtaler, MMS av den voksende magen, så tror Erik var godt involvert selv om jeg var langt borte:) Da har dere fått et lite innblikk i hvordan jeg så langt har opplevd min graviditet, og hva noen av mine tanker rundt det hele er. Merker jo såklart at nå som tiden nærmer seg er tankene oftere og oftere på den lille babyen, og fokuset blir bare større og større på det som skal skje! Så jeg er ikke helt distansert og følelsesløs;) Er ofte innom rommet hvor vogna står, og gleder meg så inderlig til første trilleturen! Gleder meg til å vise hele verden lille beviset på min og Eriks kjærlighet til hverandre<3 Gleder meg til første gang Elin får hilse på lillebror eller lillesøster, for hun kommer til å bli verdens beste storesøster! Men nå hopper noen på blæra mi, så vi snakkes:) Mange klemmer fra "bare-Therese" idag:)

Bilder!!

Da har vi data igjen, og jeg har tatt meg en liten runde med kameraet:) Så da skal dere endelig få en liten smakebit av huset, og ikke minst hvordan rommene som har fått en liten makeover har blitt. Vi begynner med Prinsesserommet:) Slik ble da kontrastveggen:) Rosa plysjkrakk må man ha ;) Princess<3 En av de lilla hyllene jeg har lakket, er opprinnelig en svart Ikea hylle som hadde fått noen småskader, men vips; så god som ny! Disney bilder Den andre lille hyllen jeg lakket, fornøyd med resultatet på de :) Så var det over på gjesterommet/rommet til Mini. Det er som dere kommer til å se ikke ferdig ennå, men det er i alle fall malt, og senga er montert siden vi var veldig nysjerrige på resultatet:) Og så mååå vi jo bare slenge med et bilde eller to av den fine vogna vår<3 Her er senga, og som dere ser er ikke vinduskarmen tatt ennå, men det blir:) Her er veggen og gulvlistene! Taklister har vi ikke fått kjøpt ennå, men skal ha enkle hvite (regner med vi kjøper ferdig malte). Fine vogna<3 Som vi gleder oss veldig til å trille mini i, har også kjøpt ståbrett til Elin som hun gleder seg veldig til å prøve:) Popsy ville også bli tatt bilde av :) Så er det et par bilder fra badet, gangen, stua, kjøkkenet og lekerommet:) På stua og i gangen skal vi male taket, og karmene/listene i gangen (!!), på kjøkkenet har vi store planer langt frem i tid. Men før det blir nok tak og vegger malt, samt at kjøkkeninnredningen nok vil bli freshet opp med et malingsstrøk også:) Voila! God som ny! Knotter på øverskap! Knotter på underskap! Gangen:) Holder på å lage en "familievegg" der, så etterhvert er planen at veggen skal fylles med bilder av oss alle:) En engel står å vokter over bildene av Elin, Andrine og Mathea <3 Fra kommoden i gangen Gulljentene<3 En sniktitt fra soverommet vårt som foreløbig ikke er rørt, men det kommmer!! Får jo klaus der inne! Fra lekerommet Spisestua Kroken MIN ved verandadøra :P "TV-delen" av stua, med verdens beste "koseiarmskrokensofa":) Bordpynten;P Gleder oss til "peis-kos" til vinteren igjen:) Nedre del av stua Kjøkkenet som så sårt..... ....trenger litt oppussing! Da har dere fått sett litt av de rommene vi bruker:) Har ikke fått orden nede i kjelleren ennå, så der har vi IKKE tatt bilder ennå;) Og dessverre fortsatt ingen avsnitt :@ Ha en god natt alle sammen :D

Hei i natten!

Hei på dere:-) Da er vi nettopp kommet hjem fra hyggelig grilling hos mamma'n min:-) Var ekstra kos idag siden Isabell, Andrine og Mathea også var der! Har vært en stille og rolig dag hos oss idag, bortsett fra en liten bytur. Ååå....er så glad!! For vi fikk kjøpt en rosa plysjkrakk som Elin forelska seg i sist hun var med oss! Syntes den var litt dyr, så hun fikk den ikke men idag var den på 50% og dermed fikk den en litt mer akseptabel pris:-) Hun var så søt sist, der hun satt på krakken mens jeg og mamma surra rundt på Kid, og når vi skulle gå spurte hun så fint om hun kunne få den. Det rev meg langt inni hjerterota da jeg måtte si nei, og siden da har jeg og Erik vært mange turer innom å sett på den;P Men de som venter på noe godt venter ikke forgjeves;) Så ble det også to prinsessebilder på henne, og to englebilder til Mini (siden vi ikke vet kjønnet var det teit å kjøpe to rosa prinsessebilder til h*n). Nye dørknotter til baderomsinnredninga ble det også, så nå ser badet brått litt freshere ut ogå! Lovte jo der bilder,, men nå har det seg sånn at vi har ikke data etter at Erik hadde et lite uhell igår:( Så skriver på mobilen nå (veeeeldig klønete forøvrig) og da er det et makk uten like å få lagt ut bilder:( Så inntil vi får koblet opp den stasjonære PC` en så får nok bildene vente ennå litt! Idag fikk vi datoen for Elins 3 og siste operasjon (iallefall i denne runden, for ingen vet jo hva årene vil bringe), og det var med en merkelig følelse vi mottok den! For datoen er 17.oktober, så vi ble så klart overlykkelige over at det ikke kræsjer med fødselen til Mini, og at Erik ikke må reise med en gang h*n er født! Men samtidig er det veldig tøft å ha fått en dato til en så stor og omfattende operasjon som lille prinsessa må igjennom, men som vi allikavel på en måte "gleder" oss til å bli ferdige med! Det var godt at Riksen var så forståelsesfulle ovenfor situasjonen til Erik da det ikke hastet så alt for mye med å få gjennomført operasjonen, som de ogå sa ville det jo vært helt umenneskelig om han hadde måttet velge mellom et av barna sine på en måte! Vi hadde jo allerede pratet om det, og det var bestemt at Erik skulle være hos Elin vis den kjipe situasjonen skulle oppstå at operasjon og fødsel kræsjet! Men nå er iallefall den bekymringen ute av verden:D Å Elin får komme hjem hit en tur før operasjonen og etter at Minien er kommet til:D Gleder oss så ufattelig mye til å ha de begge i hus samtidig<3 Elin kommer til å bli en stolt og omsorgsfull søster, Mini er veldig heldig som får henne som Storesøster og forbile:) Baaaah.....men siden det er skikkelig dritt å skrive på mobilen så blir det et kort innlegg idag! Så skal vi få ordnet med bilder så snart vi har fått den stasjonære opp å gå! Btw....fikk timen til ultralyd på St.Olavs idag, så den 16.juli får vi se Bøllefrøet vårt igjen:D Å det var jo perfekt at timen var en mandag, for da kan vi reise opp på fredag og ha en liten kosehelg i Tronheim:) God natt fra oss <3

Sommer, maling, bryllup og enda mere maling!

Hei igjen dere! Nok en gang alt for lenge siden vi har oppdatert her inne;P Meeeen....det er ikke så lett når skribenten snubler i opp til flere malingsspann, og BLIR der! Har blitt en del forandringer innom hus de siste ukene, etter mange liter sperregrunn med kvistlakk (siden hele huset er fylt med ubehandlet panel:( )og enda flere liter med maling, og en boks lilla hobbylakk! Dessverre har vi glemt å ta før bilder, men det kommer iallefall etter bilder når alt kommer helt på plass:) Mangler litt småting sånn rent interiørmessig før sjefsberta sjøl går med på å legge ut bilder av resultatene! Hehe...skal ikke være noe halvveis her nei! Er så utrolig artig å se hvor mye man kan forandre med små enkle grep, som ikke nødvendigvis koster haugevis med penger! For vi har ikke råd til noen voldsomme oppussingsutgifter for tiden, så da har vi brukt fantasien og funnet billigere måter til å få ting litt mer sånn vi vil ha det. Er ikke som om vi har det travelt med noen totalrenovering for huset er absolutt beboelig, men vi vil ha ting litt mer personlig og med MYE mindre trehvitt da ingen av oss er spesielt glad i det. Å vi skal jo forhåpentligvis bo her til barna våre er voksne og kaster oss inn på et eldrehjem, så tid har vi masser av og pengene til de voldsomme renovasjonsplanene kommer tidsnok;D Så langt har vi pusset opp gjesterommet som etterhvert blir Mini`s soverom, Elins rom har fått en liten facelift og nå er det badeinnredninga som ligger til tørk og venter på et siste strøk! Så blir det nok gangtak og stuetak som blir det neste på lista! Men vi får se hva vi rekker før Elin kommer om 2drøye uker:) Siden det antagelivis er siste gang hun er hos oss før hun blir storesøster så har vi planer om å bruke all vår tid på henne. Det blir jo en stor omveltning for henne å plutselig måtte dele tida si med en liten en til å ikke ha pappa og Therese helt for seg selv. Så derfor er det veldig viktig for oss at hun får MASSE oppmerksomhet og kos denne gangen<3 Gleder oss så utrolig til hun kommer nå, vi savner henne så fryktelig mye!! Men vi fikk jo være litt sammen med henne i helga da Elin og mammaen hennes var i samme bryllupet som oss:D Var godt å få en god kos med henne da vi kom til kirka ja! Ja, så fikk Gunnar sin Eline og Lars Tore fikk sin Astrid! Vi har fått æren av å være gjester i to fantastiske bryllup de siste 14dagene:) Både Eline og Astrid var helt nydelige da de kom ned krikegulvet, og jeg må innrømme at det for min del falt en tåre eller to i begge bryllupene:) Erik var flittig fotograf, så gleder oss til å se gjennom bildene. Gunnar og Eline giftet seg på Karmøy hvor Eline kommer fra! Karmøy var en myyyye større øy enn det vi trodde, og utrolig vakkert:) På fredagen når vi kom var det grillings for den yngre garde av gjester på en strand som var kåret til Norges 3.fineste strand, og vi skjønnte hvorfor det. VAKKERT:) Astrid og Lars Tore giftet seg på Averøya og godt var det, for det var laaaangt å kjøre til Karmøya;P. Som nevnt var det to fantastiske bryllup med god mat, god stemning og mye latter:) Vi GRATULERER nok en gang de to brudeparene masse, og ønsker de alt godt i fremtiden! Tusen takk for at vi fikk være med å dele den store dagen med dere<3 Elin er som nevnt i Kongsvinger med mammaen sin å koser seg. Hun har visst vært litt småforkjølt i det siste, men virket i finfin form i helga:) Ellers er hun i barnehagen og stortrives der:) Har ikke fått noen dato for den kommende operasjonen ennå, så vi venter fortsatt i spenning på når det blir! Vi er jo bare som sagt veldig glade for at hun får lov til å nyte sommeren her og hos mammaen sin først, siden det kan bli et relativt langt sykehusopphold på henne når hun skal inn! Vi gleder oss iallefall til å ta henne med på campingtur i sommer, vet ikke helt hvor og hva enda, men vi finner nok på noe lurt;) Var med legen IGJEN igår! Herregud, føler vi ikke gjør noe annet enn å løpe til lege og jordmor på kontroller;P Både jeg og Erik er av typen som ikke går til legen før vi MÅ, så har vel vært mer hos legen de siste 7mnd enn jeg har vært til sammen hele livet mitt snart;P Men når alt er bare tipp topp hver gang, så er det jo heilt greit å ha vært hos legen;) Og igår kunne hun fortelle oss at det kunne virke som hodet hadde festet seg:) Syntes det hørtes utrolig tidlig ut (uke 32), men det er vel veldig individuelt som med alt annet i et svangerskap. Etter at vi var med jordmor Elisabeth kom det frem at hjertet til Mini ikke hadde blitt ekstra sjekket (p.g.a. sykdommen til Elin) slik som vi trodde det hadde blitt, så nå går vi å venter på innkalling til ny ultralyd på St.Olavs Hospital i Trondheim for en litt nøyere sjekk enn den vi fikk i Molde. Alt så veldig veldig bra ut av det de så i Molde, men siden de ikke har noe ekspertise på det her i Molde ville de ha oss oppover for sikkerhetsskyld. Men vi fikk en gladnyhet da:D Morkaka mi har flyttet seg oppover, så da ligger alt til rette for en "normal" fødsel, noe vi er veldig glade for! Vi prøvde å finne ut om det var en liten gutt eller jente som gjemmer seg der inne, men det var overhodet ikke interessant å avsløre det! H*n la beina i kryss og ville ikke vise seg frem med kjønn nei;P Men gud så mye lille bøllefrøet har vokst<3 Var så søt, å vi fikk se h*n ligge å sutte på tomlene og vinke over hodet med den andre hånda <3 smelt <3 da har dere blitt litt oppdatert om ikke annet;) Så skal vi prøve å få gjort ferdig litt småting så vi får tatt noen bilder og lagt ut til dere i morgen;) Men lover ingenting altså;P Magebilde kommer sammen med resten:) Ha en fortsatt fin kveld alle sammen:) Hilsen fra alle oss i Hamnevika:D

Male, male, male!

Hei på dere:) Vet det er et par der ute som venter på et nytt innlegg og et lite magebilde som jeg har lovt;) Men tiden strekker ikke til, for jeg har snublet opp i ikke bare ett men opp til flere malingspann;P Å når jeg setter igang med noe, gir jeg meg stort sett ikke før jeg er ferdig! Måtte ta en pause igår da dessverre, for energien var på bånn og jeg sov stort sett! Men etter en tur hos frisøren idag var forma på topp igjen:) Så nå er tak og vegger på rommet til bøllefrøet ferdig, da mangler det bare å kjøpe inn nye taklister, male vinduskarmer, gulvlister og listene rundt døra! Så er det bare å flytte inn:) Gleder meg til å skru sammen den nymalte senga, og se om resulatet blir så bra som jeg håper på! Lover å legge ut bilder når det er ferdig. Og så er det rommet til Elin da! Det må jo litt makeover til på Prinsesserommet også:D Har kjøpt knasj rosa maling, så nå blir det kontrastvegg med kjempekule lilla hyller på som jeg for øyeblikket holder på å lakke! For jeg nøyer meg ikke med det nest beste, og de lilla hyllene jeg har funnet er for tamme i fargen. Så jeg dro på Biltema og kjøpte Lilla Metallic hobbylakk, en enkel hylle i tre og så hadde jeg en hylle her hjemme som hadde blitt litt skadet i malingen under flytting. Så nå har Passelaten måttet flytte ut av garasjen for kvelden så jeg hadde plass til å lakke hyllene:) Ser ut til å bli kjempestilig;) Så dere må nok bare være tålmodige noen dager til;P Ja, jeg vet jeg er håpløs, men sånn er det bare! Love and peace, over and out:)

Tur til Karmøy og bryllup:)

Hei igjen:) Her flyr dagene avgårde, så tiden strekker ikke helt til, men her kommer endelig et nytt innlegg:) Elin har reist igjen, og huset er nok en gang tomt og stille:( Men vi hadde noen flotte dager mens hun var her:) Vi var stort sett heldige med været også, så det ble mye utetid på oss. Dagene ble tilbrakt i hagen og på verandaen med trampoline, bading isspising og grilling! Vi kosa oss max, og hadde hærlige 14dager sammen med godjenta vår <3 Hun begynner å bli så stor nå, og man kan nesten se at hun vokser fra dag til dag. Å det er ingen tvil om at trassalderen er på full innmarsj;P Det har vært noen vittige episoder for å si det sånn. Alt skal diskuteres og helst skje på Elins måte, noe annet er uhørt! Å så er hun så utrolig veslevoksen til tider, enkelte kommentarer og uttalelser burde vært filmet! Og vi burde vært mye flinkere til å skrive ned alle disse, for det er moro å finne igjen i fremtiden. Så vi får skjerpe oss på det området:) Var en dag her, hun gikk hele dagen å sa; "Skal fære no snart! Så greit, da snakkes vi!" med den hærlige blanda dialekta hennes (romsdaling/østlending). Spurte henne en haug med ganger hvor hun skulle, men fikk aldri noe svar. Men til slutt ble hun lei masinga vår, og vi fikk svar; "Skal reise til Helen, såklart!!" Med en skikkelig bestemt og nesten småfornærma tone for at vi var så dumme at vi ikke skjønnte det. Søta! Det å sitte rolig og spise fint ved matbordet er heller ikke så veldig poppis lengre! Her skal det danses, synges og gjerne grises litt mer en nødvendig:)Alt for å teste grensene våres, slik alle 3åringer skal! Og så har hun funnet ut at Popsy er en god hjelper når måltidet går for treigt, for han spiser jo ALT! Så her er det bare å ha øyner i nakken og mere til, for frøkna er blitt utspekulert;) Bading på verandan:D Nå gleder vi oss bare til Juli, for da kommer hun på sommerferie! Og siden jeg har verdens snilleste mormor og morfar som har gitt oss deres gamle campingvogn blir det en liten campingferie på oss:D TUSEN TAKK mormor og morfar <3 Vi var veldig usikre på hva vi skulle gjør med ferie i år, siden vi ikke visste når operasjonen til Elin ble og jeg med stormskritt nærmer meg termin når Elin kommer neste gang. Men da blir det en liten campingferie på oss, så får vi se hvor vi drar, blir nok ikke så langt siden jeg fra august bør være forberedt på at en fødsel egentlig kan starte når som helst. Har vurdert Kristiansand og dyreparken med Sabeltann siden frøkna ELSKER Kaptein Sabeltann, men vi har funnet ut at vi heller tar det til neste år. Da er hun et år eldre og får enda mer utbytte av en sånn opplevelse:) Magen og mini vokser i takt med hverandre, tror jeg! Det er kjennes iallefall at h*n blir større og større, og jeg kjenner h*n stadig på "nye" måter. Som f.eks. når jeg skal bøye meg ned å knyte skoa kan det plutselig komme en protesterende fot, ellers er vi ikke helt enige om hvilken sovestilling jeg skal ha! Ellers blir det som regel mye liv når Erik "koser" med magen eller prater til den, så det spørs om det ikke er en ny pappadalt på vei;) Men nå har Elin en skikkelig Therese periode, så da blir det jeg og Elin versus Erik og Mini;P Aaahh....og nå begynner alt å bli klart til lille bøllefrøet vårt kommer også! Stellebordet er satt sammen (flinke Erik<3), fikk en masse klær hos en venninne som nå er vasket opp og kommet på plass (neida, jeg er ikke gal! Men bruker dagene med dårlig vær til det, så jeg bare kan nyte sommern når den kommer og all min tid på Elin når hun kommer neste gang). Vogn, bilstol, bæresele, seng (har bare en side igjen å male), uro....osv! Jepp, jeg maler barnesenga! Er jo litt rar og ville ha AKURAT DEN farga, og ville ikke betale mer enn den egentlig er verd. Men vi kjøpte jo en brukt trehvit en, og hva er problemet da? Malebutikken har både maling og pensel, jeg har bittelitt kunnskap og en dæsj tålmodighet, og VIPS så har vi drømmesenga:D Erik flirer litt av meg når jeg får disse innfalla, men til sist blir han like fornøyd som meg:) Idag skal vi til jordmor, så blir spennende å høre hva hun har å si. Er første jordmor timen vi har, så har sikkert tusen spørsmål til henne. Jeg håper virkelig hun har et godt råd til meg, for jeg er tydeligvis en melkemaskin uten like!!!Når jeg er hjemme går jeg stort sett uten BH for tiden, for jeg har noe helt sinnsykt til "melkespreng", det gjør vondt til tider og enkelte kvelder må jeg bare "tømme" litt. Er så usikker på om det er rett eller om en bare må la det være, så håper hun kan gi meg noen gode svar og tips til hva jeg kan gjøre for å lindre ubehaget:) Det morsomme med jordmora vår er at det er hun vi kjøpte huset av og hun hadde litt med Elin å gjøre da hun var baby. Vet ikke helt om hun koblet at det var oss når vi ringte, så blir artig å komme dit idag. I begynnelsen av Juli skal vi endelig på ultralyd å se lille bøllefrøet igjen også, gud som vi gleder oss<3 Men vi er også veldig spent på denne timen, for sist ble det oppdaget at morkaka mi lå alt for lavt så vi håper med alt vi har at den har tatt ferden lengre opp. Vi ønsker oss så innmari en "normal" fødsel!! Men vis morkaka ikke har kommet lengre opp er det en stor sannsynlighet for at det blir keisersnitt da det er farlig for både meg og mini å gjennomføre en ordinær fødsel. Vi er sikkert rare som heller vil ha en normal fødsel, for ser og hører at det er mange som heller vil ha keisersnitt. For oss er en normal fødsel høydepunktet av svangerskapet og vi ønsker oss så inderlig dette, så kryss fingrene for oss:D Uke 29 Ellers er det vel ikke så mye nytt å fortelle om, Erik har en lang uke på jobb med overtid hver dag. Men i morgen har han tatt seg fri siden vi skal reise til Karmøy. Der skal vi i bryllup til Eline og Gunnar, noe vi gleder oss vanvittig mye til! Gunnar er en barndomskompis av Erik og Eline er da selvsagt hans utvalgte. De er så utrolig søte sammen, så tror det blir et flott bryllup:) Å så er det jo gøy at det er på Karmøy siden vi ikke har vært der før, så vi får se et nytt sted i samme slengen. Gaven er innkjøpt og igår kveld fikk jeg laget kort til de også! Eriks dress og skjorte henger til tørk på badet og jeg gleder meg vilt til å begynne å stryke, ELLER IKKE;p Jeg er ikke noen særlig husmor på den fronten, men men det må jo til:) Jeg skal ha på meg en nydelig blå kjole, min absolutte favoritt inni skapet som heldigvis passe til tross for den voksende magen. Å Erik beviste nok en gang hvor heldig jeg er som har han! Holdt på å prøvde diverse kjoler i skapet igår, for å se hvilke som fortsatt gikk på og ikke. Og ifølge han ble jeg jo bare nydeligere og nydeligere for hver kjole jeg kom inn i...Helt til jeg fikk på meg den blåe kjolen! Valget ble veldig enkelt for meg da ja! Først ble Erik bare stum med et ansiktsuttrykk som sa mer enn tusen ord!! Å så kom det bare "Fy faen, og du er dama mi?!?! Du er jo bare helt utrolig nydelig!!". Sånne ord er gode å få av og til <3 Han er jo veldig flink til å gi meg komplimenter og sånn, men igår var det ett av de virkelige spontane som man blir god og varm av:) Det fikk meg faktisk til å føle meg utrolig vakker. Ikke rart jeg elsker den tullingen der altså <3 Men nå får jeg dille meg til å pakke ferdig her, så skal jeg prøve å komme med en ny oppdatering over helga:) Jeg ser forresten også at det fortsatt ikke er noen avsnitt:( Help?!?! Slenger også ved et siste bilde av lille frøken tøff på bilen til pappa:)

Ny motivasjon!

Hei på dere:) Er en stund siden sist innlegg nå, men vi fikk en liten nedtur og mistet litt motivasjonen for bloggingen etter en litt uheldig situasjon... Men her om dagen dukket det opp noen godord på facebook fra en fantastisk person som alltid får meg til å smile og som ga meg motivasjonen tilbake! Erik har også vært litt nedstemt etter dette, men har sagt klart ifra om at bloggen skulle leve videre:) For jeg reagerte med å ville slette hele bloggen. Heldigvis ønsket Erik at jeg og vi skulle fortsette, så etter Trines god ord på fjasbokji her om dagen kom motivasjonen tilbake:) Utrolig hvor mye et par ord kan bety, dette var det hun la igjen på veggen min; Aaah vakre fine frøken ♥ Æ lika så godt å læs bloggen din ♥ Føles som om æ møt dæ jævnli ♥ Nuuudli Frk. Lillevik ♥ Tusen takk Trine, det var akkurat det jeg trengte<3 Gleder meg sånn til du kommer hjem,og til Erik får møte deg! Han er veldig nysgjerrig på hvem du er, da jeg titt og ofte prater om deg;) Så da skal vi på nytt bli flinkere til å oppdatere om oss og hva som skjer i hverdagen vår:) Ser jo det at vi har en del visninger, og vet at vi har en del faste lesere, det er utrolig koselig:)Vi har lært av våre feil, og håper at vi slipper å komme i en sånn kjedelig situasjon igjen. Var jo på en måte litt "vår" feil dette også, men vi ble så trist og lei oss for hvordan ting ble tatt opp og håndtert! Men nå er det glemt, siste ord er sagt og vi ser igjen fremover:) Siden det er alt for lenge siden forrige innlegg har det jo så klart skjedd en hel del! Så vi får prøve etter beste evne å oppdatere litt! Elin har nå vært inne til Hjertekateterisering på Rikshospitalet, og den gikk utrolig bra:)Elin var superflink jente som vanlig, vi blir så utrolig stolte av henne! For en tålmodighet og ikke minst for et mot den jenta har!! Legene sa at det så så bra ut som de kunne ønske inni det lille hjerte til gulljenta m.t.p. sykdommen hennes:) Alt som var gjort ved forrige operasjoner så bra ut og hun hadde ingen nevneverdige "komplikasjoner" som trengte utbedring før neste operasjon! Hun hadde litt antydninger til noen ekstra årer inn til lungene, men ikke noe som hadde utviklet seg for mye ennå. Så nå ønsker de å operere henne inne et halvt år ca, men vil vente til over sommeren så hun kan få nyte den først:) Det er veldig bra at de tar sånne hensyn synes jeg, for det kan jo fort bli et veldig langt sykehus opphold på frøkna, og det er kjedelig om sommeren når en helst vil være ute å leke og kose seg. Hun skulle jo som sagt tidligere inn den 13.mai, men på grunn av at hun dessverre ble syk måtte de utsette timen. Fikk heldigvis ny time allerede den 23.mai, da var hun frisk og klar for undersøkelsen! Så klart måtte det jo kræsje med Metallica-konserten både vi og mammaen hennes skulle på, men Elin kommer alltid først! Erik tilbydde Elins mamma og dra, men hun ville helst være på sykehuset med Elin. Vi valgte å ikke selge billettene våre, da Erik ikke var den som skulle sove på sykehuset hos Elin. Så da fant vi ut at vi så ann dagen og eventuelt dro vis Elin var i fin form på ettermiddagen! Og sterk som prinsessa vår er var hun fint i farta kort tid etter at hun våknet fra narkosen, på kveldinga holdt hun høy fart på lekerommet og var i toppform. Så når Elin la seg for natta dro jeg og Erik på konsert! Vi kom dit omtrent samtidig som Metallica kom på scenen, så det var jo nesten godt gjort:) Var en bra konsert og vi koste oss selv om vi var slitne etter en lang dag med litt tøffe påkjenninger! Selv om dette "bare" var en undersøkelse blir en jo bekymret og ting er tøft! Erik hadde Elin på fanget da hun ble lagt i narkosen, dette var utrolig tøft for han... Var en relativt skjelven og nærvøs pappa som kom ut da hun hadde sovnet. Han sank ned i armene mine, og alle følelsene fikk utløp da et lite øyeblikk, man er brått ikke så sterk og tøff lengre når det kommer til sånne ting... Jeg selv hadde heller ikke en så enkel dag, som jeg skrev om i et tidligere var jeg veldig spent på dette og hvordan jeg ville reagere. For plutselig er man jo totalt utestengt fra livet til Elin som man ellers er så utrolig involvert i. Å det ble tøffere enn jeg hadde trodd!! Da jeg sa ha det til Elin, Erik og Elins mamma da de gikk mot operasjonsstua og jeg stod igjen der følte jeg med fryktelig alene. Og enklere ble det ikke utover dagen, det ble en del tunge stunder med mange tårer. Da kateteriseringen var over og Erik fikk gå opp til snuppa ville jeg bare springe etter! Var utrolig vondt å ikke få komme opp å se henne, se at hun hadde det bra, gi henne en klem, si jeg var glad i henne... Der og da løp det en del tanker gjennom hodet mitt, og egentlig hadde jeg mest lyst til å løpe min vei og ALDRI snu meg igjen. Bare glemme Elin, glemme Erik, glemme den lille familien vår! Heldigvis har vi et utrolig sterkt forhold, og ingen av oss kan se for oss et liv uten hverandre! Så den tanken ble kjapt skubbet bort. Men jeg kan godt se at forhold kan ryke ved sånne situasjoner, er ganske mange rare tanker som kommer, tøffe tak for alle parter! Takk gud for at det vi har er så sterkt som det er, vis ikke tror vi helt ærlig dette hadde betydd slutten for oss... En skremmende tanke... Men samtidig kommer det jo noe godt ut av dette, vi får virkelig vist hverandre hvor mye vi betyr, hvor sterke vi er og vi får vist hverandre at vi alltid er der for hverandre. Vi trøstet og kom med gode varmende ord til hverandre hver sine ganger i løpet av dagen, og alt i alt tror jeg vi er sterkere enn noen sinne. Og vi er nok bedre rustet til det som kommer, så vi kan møte den tiden enda sterkere for Elin<3 Men vi gruer oss så klart noe forferdelig til operasjonen, og alt rundt den. Og sånn som det ser ut nå kommer den til å kræsje med terminen til Mini, så her må en del ting avklares og avgjøres. Vanskelige valg må taes. Men sånn er det nå en gang, var jo ikke helt planlagt denne graviditeten, vi hadde jo bestemt oss for å vente til Elin var ferdig med operasjonen og hadde kommet seg til hektene. Men sånn ville det seg ikke, så da får vi bare gjøre det beste ut av situasjonen:) Tøft blir det, men vi vet at sammen greier vi det<3 Er det noen av våre lesere som har erfaringer de vil dele med oss om lignende situasjoner så blir vi veldig glade for det! Er du en mamma eller pappa som har noen gode råd til Erik? Eller er du en samboer/ektefelle som er i samme situasjon som meg? Eller har du bare et godt råd så blir vi veldig glade for det:) Mini vokser og blir sterkere for hver dag som går, det kan man tydelig kjenne på sparkene<3 Er så utrolig deilig å kjenne liv der nede, samtidig som det er en utrolig merkelig følelse! Vi har fått kjøpt oss vogn til Mini også nå:) Vi hadde så utrolig flaks!!! Hadde jo bestemt oss for en simo duovogn, men hadde jo en Emmaljunga vogn som vi sånn egentlig hadde forelsket oss i. Men den kostet over 12000 kr, så den fant vi ut at bare ble med drømmen! Og siden vi også likte den simo-vogna til "bare" 8000kr også, ble jo valget egentlig ganske så enkelt:) Men når jeg gikk av nå, skulle jo vi ha et par dager på tur og kose oss litt. Vi endte opp på Montebello camping ved Charlottenberg, da vi skulle ha Elin sammen med oss mandagen og det var kort vei til Kongsvinger derfra. Vi fant ut at vi kunne sjekke om det var noen prisforskjell på vogner fra Norge til Sverige når vi først var der, og dævern!!! Det var det!!! Vi dro inn til Arvika og til en babybutikk der, og den første vogna vi ser når vi kommer inn er jo den Emmaljunga vogna (edge) vi i stillhet har gått rundt å drømt om. Men det sto pris på alle andre vogner, utenom den!! Jaja, da koster den vel skjorta her også tenkte vi, men måtte jo spørre. Begge to fikk hakeslepp og bare nikket bekreftende til hverandre! "Vi tar den vi!" Den kosta bare 7000kr(med det understellet vi ønsket!!) der:):):) Så da fikk vi vogna vi begge innerst inne hadde mest lyst på allikevel<3 Vi gikk ut derfra med vogna (med myggnett og regntrekk), det understellet vi ønsket oss mest, stelleveske, babybjørn vippestol og tre bodyer og var "kun" 8495kr fattigere!! LYKKE:D Var to meget fornøyde som trillet ut fra butikken der ja, vi gliste fra øre til øre resten av dagen! Så nå er det bare stellebord vi mangler av de store tingene før vi er klare for å ta imot Minien:) Bare 93 dager igjen nå;) Morsomt med diverse apper på tlf, da får man mye nyttig og unyttig informasjon;P Som hvor mange dager det er igjen til termin. Jeg har da vært ute på min siste tur i denna runden, og er fra torsdagen av offisielt ute i svangerskapspermisjon. Er litt rart å vite at jeg ikke skal ut igjen om noen uker, men det har nok ikke helt gått ordentlig opp for meg... Kommer til å savne livet ombord og ikke minst alle de fantastiske menneskene!! Er evig glad i dere!! Nå er sommeren på god vei og vi har fått begynt litt ute i hagen:) Igår begynte vi å fjerne de fæle buskene som stengte verandaen inne, det ble utrolig godt og luftig når de forsvant! Så nå er det bare drittjobben igjen, å fjerne røttene!! Men vi har ikke noe hastverk, så vi får ta dagene og ukene til hjelp;P Så var vi nede med mormor og morfar å hentet litt hagemøbler som vi var så heldige at vi fikk:) Så nå begynner det å ta form både på innsiden og utsiden. Skal nok se at dette blir et hjem til slutt også, selv om ting tar tid:) Elin er jo hos oss nå, så da blir det ikke så mange arbeidstimer per dag siden vi heller koser med henne. Så får vi ta igjen alt arbeid når hun reiser igjen! Men nå skal jeg og Elin ta med oss Popsy å gå en tur med dukkevogna:) Er overskyet og ikke så veldig høye temperaturer idag, men det regner ivertfall ikke:) Har sikkert skjedd en million andre ting også i det siste, men vi får oppdatere dere litt etter litt:) Dere har iallefall fått hørt hvordan det er med Elin og Mini<3 Jeg er forøvrig fortsatt in finfin form, så det er hærlig:) Mange klemmer fra oss her i Hamnevikbøen<3 Og er det noen som kan hjelpe meg???? får fortsatt ikke til å lage avsnitt, skjønner IKKE hva jeg gjør galt jo:(

Bare en blogg...

Hei! Vet ikke helt hvor jeg skal starte idag... Men ønsker å forklare et par ting, som dessverre har blitt misforstått/misoppfattet. Jeg kan begynne med å forklare hva denne bloggen "er". I begynnelsen var den en helt personlig blogg for meg, fordi jeg var nysgjerrig på hva blogging var og fordi jeg alltid har likt å skrive og sette ord på følelser og hendelser. Etterhvert kom det nye mennesker inn i livet mitt, og spesielt to fikk en helt spesiell plass i livet mitt. Og med dette endret også bloggen seg. Den var ikke bare lengre "min", men vår! Jeg og Erik er et par som deler det meste og det føltes naturlig for oss å ha en "felles" blogg. Så derfor endret den seg fra "this is me" til "meg og min familie".Den er fortsatt litt min på en måte, der jeg av og til skriver innlegg som kun er ment som selvterapi og er meget personlige tanker og meninger. Men alt som blir lagt ut som omhandler Erik og Elin er vi sammen om, men siden Erik (og jeg også sånn egentlig;P) mener at jeg er den skrivekyndige av oss blir det jeg som forfatter innleggene. Det har aldri vært noen intensjon å verken såre eller sende beskjeder mellom linjene til noen som helst. Det er veldig beklagelig at det kan ha blitt oppfattet sånn:( Det gjør meg vondt å vite, for det er slettes ikke min eller vår intensjon. For dere som har kjent meg hele livet, så vet dere at min oppvekst har inneholdt en del tøffe tak, av og til trenger jeg å få utløp for alle disse følelsene, i alle år har jeg skrevet når ting har blitt for tøft eller jeg bare vil få det ut av hodet. Så alle innlegg som heretter (og tidligere) er signert av bare meg er helt og holdent personlige meninger og erfaringer, som så absolutt ikke er myntet på enkelt personer eller enkelt saker (eller hvordan jeg skal formulere det). Håper alle kan ha forståelse at balansedansen på kniveggen ikke alltid er like enkel, men gi meg gjerne et hint vis dere mener jeg faller av på feil side. Men av og til blir minnene mine trigget fram av ulike faktorer, å da vil jeg bare få det ut av systemet fortest mulig, å det gjør jeg ved å skrive. Og så ønsker jeg å dele mine erfaringer med andre som kanskje er i samme situasjon som meg, vise at vi er ikke alene. Håper jeg har fått oppklart i et par ting nå, så vi kan fortsette å blogge uten å bekymre oss for å støte eller såre noen:) Det er iallefall ikke vår intensjon, så vær så snill alle sammen, si ifra:) Ingen sure miner herfra, alle kan begå en glipp i ny og ned, til og med Therese og Erik;) Så vi bøyer oss i støvet og beklager:) Er det noe dere lurer på, så ikke være redd for å spørre:) Og nok en gang beklager....:(