Ny motivasjon!

Hei på dere:) Er en stund siden sist innlegg nå, men vi fikk en liten nedtur og mistet litt motivasjonen for bloggingen etter en litt uheldig situasjon... Men her om dagen dukket det opp noen godord på facebook fra en fantastisk person som alltid får meg til å smile og som ga meg motivasjonen tilbake! Erik har også vært litt nedstemt etter dette, men har sagt klart ifra om at bloggen skulle leve videre:) For jeg reagerte med å ville slette hele bloggen. Heldigvis ønsket Erik at jeg og vi skulle fortsette, så etter Trines god ord på fjasbokji her om dagen kom motivasjonen tilbake:) Utrolig hvor mye et par ord kan bety, dette var det hun la igjen på veggen min; Aaah vakre fine frøken ♥ Æ lika så godt å læs bloggen din ♥ Føles som om æ møt dæ jævnli ♥ Nuuudli Frk. Lillevik ♥ Tusen takk Trine, det var akkurat det jeg trengte<3 Gleder meg sånn til du kommer hjem,og til Erik får møte deg! Han er veldig nysgjerrig på hvem du er, da jeg titt og ofte prater om deg;) Så da skal vi på nytt bli flinkere til å oppdatere om oss og hva som skjer i hverdagen vår:) Ser jo det at vi har en del visninger, og vet at vi har en del faste lesere, det er utrolig koselig:)Vi har lært av våre feil, og håper at vi slipper å komme i en sånn kjedelig situasjon igjen. Var jo på en måte litt "vår" feil dette også, men vi ble så trist og lei oss for hvordan ting ble tatt opp og håndtert! Men nå er det glemt, siste ord er sagt og vi ser igjen fremover:) Siden det er alt for lenge siden forrige innlegg har det jo så klart skjedd en hel del! Så vi får prøve etter beste evne å oppdatere litt! Elin har nå vært inne til Hjertekateterisering på Rikshospitalet, og den gikk utrolig bra:)Elin var superflink jente som vanlig, vi blir så utrolig stolte av henne! For en tålmodighet og ikke minst for et mot den jenta har!! Legene sa at det så så bra ut som de kunne ønske inni det lille hjerte til gulljenta m.t.p. sykdommen hennes:) Alt som var gjort ved forrige operasjoner så bra ut og hun hadde ingen nevneverdige "komplikasjoner" som trengte utbedring før neste operasjon! Hun hadde litt antydninger til noen ekstra årer inn til lungene, men ikke noe som hadde utviklet seg for mye ennå. Så nå ønsker de å operere henne inne et halvt år ca, men vil vente til over sommeren så hun kan få nyte den først:) Det er veldig bra at de tar sånne hensyn synes jeg, for det kan jo fort bli et veldig langt sykehus opphold på frøkna, og det er kjedelig om sommeren når en helst vil være ute å leke og kose seg. Hun skulle jo som sagt tidligere inn den 13.mai, men på grunn av at hun dessverre ble syk måtte de utsette timen. Fikk heldigvis ny time allerede den 23.mai, da var hun frisk og klar for undersøkelsen! Så klart måtte det jo kræsje med Metallica-konserten både vi og mammaen hennes skulle på, men Elin kommer alltid først! Erik tilbydde Elins mamma og dra, men hun ville helst være på sykehuset med Elin. Vi valgte å ikke selge billettene våre, da Erik ikke var den som skulle sove på sykehuset hos Elin. Så da fant vi ut at vi så ann dagen og eventuelt dro vis Elin var i fin form på ettermiddagen! Og sterk som prinsessa vår er var hun fint i farta kort tid etter at hun våknet fra narkosen, på kveldinga holdt hun høy fart på lekerommet og var i toppform. Så når Elin la seg for natta dro jeg og Erik på konsert! Vi kom dit omtrent samtidig som Metallica kom på scenen, så det var jo nesten godt gjort:) Var en bra konsert og vi koste oss selv om vi var slitne etter en lang dag med litt tøffe påkjenninger! Selv om dette "bare" var en undersøkelse blir en jo bekymret og ting er tøft! Erik hadde Elin på fanget da hun ble lagt i narkosen, dette var utrolig tøft for han... Var en relativt skjelven og nærvøs pappa som kom ut da hun hadde sovnet. Han sank ned i armene mine, og alle følelsene fikk utløp da et lite øyeblikk, man er brått ikke så sterk og tøff lengre når det kommer til sånne ting... Jeg selv hadde heller ikke en så enkel dag, som jeg skrev om i et tidligere var jeg veldig spent på dette og hvordan jeg ville reagere. For plutselig er man jo totalt utestengt fra livet til Elin som man ellers er så utrolig involvert i. Å det ble tøffere enn jeg hadde trodd!! Da jeg sa ha det til Elin, Erik og Elins mamma da de gikk mot operasjonsstua og jeg stod igjen der følte jeg med fryktelig alene. Og enklere ble det ikke utover dagen, det ble en del tunge stunder med mange tårer. Da kateteriseringen var over og Erik fikk gå opp til snuppa ville jeg bare springe etter! Var utrolig vondt å ikke få komme opp å se henne, se at hun hadde det bra, gi henne en klem, si jeg var glad i henne... Der og da løp det en del tanker gjennom hodet mitt, og egentlig hadde jeg mest lyst til å løpe min vei og ALDRI snu meg igjen. Bare glemme Elin, glemme Erik, glemme den lille familien vår! Heldigvis har vi et utrolig sterkt forhold, og ingen av oss kan se for oss et liv uten hverandre! Så den tanken ble kjapt skubbet bort. Men jeg kan godt se at forhold kan ryke ved sånne situasjoner, er ganske mange rare tanker som kommer, tøffe tak for alle parter! Takk gud for at det vi har er så sterkt som det er, vis ikke tror vi helt ærlig dette hadde betydd slutten for oss... En skremmende tanke... Men samtidig kommer det jo noe godt ut av dette, vi får virkelig vist hverandre hvor mye vi betyr, hvor sterke vi er og vi får vist hverandre at vi alltid er der for hverandre. Vi trøstet og kom med gode varmende ord til hverandre hver sine ganger i løpet av dagen, og alt i alt tror jeg vi er sterkere enn noen sinne. Og vi er nok bedre rustet til det som kommer, så vi kan møte den tiden enda sterkere for Elin<3 Men vi gruer oss så klart noe forferdelig til operasjonen, og alt rundt den. Og sånn som det ser ut nå kommer den til å kræsje med terminen til Mini, så her må en del ting avklares og avgjøres. Vanskelige valg må taes. Men sånn er det nå en gang, var jo ikke helt planlagt denne graviditeten, vi hadde jo bestemt oss for å vente til Elin var ferdig med operasjonen og hadde kommet seg til hektene. Men sånn ville det seg ikke, så da får vi bare gjøre det beste ut av situasjonen:) Tøft blir det, men vi vet at sammen greier vi det<3 Er det noen av våre lesere som har erfaringer de vil dele med oss om lignende situasjoner så blir vi veldig glade for det! Er du en mamma eller pappa som har noen gode råd til Erik? Eller er du en samboer/ektefelle som er i samme situasjon som meg? Eller har du bare et godt råd så blir vi veldig glade for det:) Mini vokser og blir sterkere for hver dag som går, det kan man tydelig kjenne på sparkene<3 Er så utrolig deilig å kjenne liv der nede, samtidig som det er en utrolig merkelig følelse! Vi har fått kjøpt oss vogn til Mini også nå:) Vi hadde så utrolig flaks!!! Hadde jo bestemt oss for en simo duovogn, men hadde jo en Emmaljunga vogn som vi sånn egentlig hadde forelsket oss i. Men den kostet over 12000 kr, så den fant vi ut at bare ble med drømmen! Og siden vi også likte den simo-vogna til "bare" 8000kr også, ble jo valget egentlig ganske så enkelt:) Men når jeg gikk av nå, skulle jo vi ha et par dager på tur og kose oss litt. Vi endte opp på Montebello camping ved Charlottenberg, da vi skulle ha Elin sammen med oss mandagen og det var kort vei til Kongsvinger derfra. Vi fant ut at vi kunne sjekke om det var noen prisforskjell på vogner fra Norge til Sverige når vi først var der, og dævern!!! Det var det!!! Vi dro inn til Arvika og til en babybutikk der, og den første vogna vi ser når vi kommer inn er jo den Emmaljunga vogna (edge) vi i stillhet har gått rundt å drømt om. Men det sto pris på alle andre vogner, utenom den!! Jaja, da koster den vel skjorta her også tenkte vi, men måtte jo spørre. Begge to fikk hakeslepp og bare nikket bekreftende til hverandre! "Vi tar den vi!" Den kosta bare 7000kr(med det understellet vi ønsket!!) der:):):) Så da fikk vi vogna vi begge innerst inne hadde mest lyst på allikevel<3 Vi gikk ut derfra med vogna (med myggnett og regntrekk), det understellet vi ønsket oss mest, stelleveske, babybjørn vippestol og tre bodyer og var "kun" 8495kr fattigere!! LYKKE:D Var to meget fornøyde som trillet ut fra butikken der ja, vi gliste fra øre til øre resten av dagen! Så nå er det bare stellebord vi mangler av de store tingene før vi er klare for å ta imot Minien:) Bare 93 dager igjen nå;) Morsomt med diverse apper på tlf, da får man mye nyttig og unyttig informasjon;P Som hvor mange dager det er igjen til termin. Jeg har da vært ute på min siste tur i denna runden, og er fra torsdagen av offisielt ute i svangerskapspermisjon. Er litt rart å vite at jeg ikke skal ut igjen om noen uker, men det har nok ikke helt gått ordentlig opp for meg... Kommer til å savne livet ombord og ikke minst alle de fantastiske menneskene!! Er evig glad i dere!! Nå er sommeren på god vei og vi har fått begynt litt ute i hagen:) Igår begynte vi å fjerne de fæle buskene som stengte verandaen inne, det ble utrolig godt og luftig når de forsvant! Så nå er det bare drittjobben igjen, å fjerne røttene!! Men vi har ikke noe hastverk, så vi får ta dagene og ukene til hjelp;P Så var vi nede med mormor og morfar å hentet litt hagemøbler som vi var så heldige at vi fikk:) Så nå begynner det å ta form både på innsiden og utsiden. Skal nok se at dette blir et hjem til slutt også, selv om ting tar tid:) Elin er jo hos oss nå, så da blir det ikke så mange arbeidstimer per dag siden vi heller koser med henne. Så får vi ta igjen alt arbeid når hun reiser igjen! Men nå skal jeg og Elin ta med oss Popsy å gå en tur med dukkevogna:) Er overskyet og ikke så veldig høye temperaturer idag, men det regner ivertfall ikke:) Har sikkert skjedd en million andre ting også i det siste, men vi får oppdatere dere litt etter litt:) Dere har iallefall fått hørt hvordan det er med Elin og Mini<3 Jeg er forøvrig fortsatt in finfin form, så det er hærlig:) Mange klemmer fra oss her i Hamnevikbøen<3 Og er det noen som kan hjelpe meg???? får fortsatt ikke til å lage avsnitt, skjønner IKKE hva jeg gjør galt jo:(