Bare en blogg...

Hei! Vet ikke helt hvor jeg skal starte idag... Men ønsker å forklare et par ting, som dessverre har blitt misforstått/misoppfattet. Jeg kan begynne med å forklare hva denne bloggen "er". I begynnelsen var den en helt personlig blogg for meg, fordi jeg var nysgjerrig på hva blogging var og fordi jeg alltid har likt å skrive og sette ord på følelser og hendelser. Etterhvert kom det nye mennesker inn i livet mitt, og spesielt to fikk en helt spesiell plass i livet mitt. Og med dette endret også bloggen seg. Den var ikke bare lengre "min", men vår! Jeg og Erik er et par som deler det meste og det føltes naturlig for oss å ha en "felles" blogg. Så derfor endret den seg fra "this is me" til "meg og min familie".Den er fortsatt litt min på en måte, der jeg av og til skriver innlegg som kun er ment som selvterapi og er meget personlige tanker og meninger. Men alt som blir lagt ut som omhandler Erik og Elin er vi sammen om, men siden Erik (og jeg også sånn egentlig;P) mener at jeg er den skrivekyndige av oss blir det jeg som forfatter innleggene. Det har aldri vært noen intensjon å verken såre eller sende beskjeder mellom linjene til noen som helst. Det er veldig beklagelig at det kan ha blitt oppfattet sånn:( Det gjør meg vondt å vite, for det er slettes ikke min eller vår intensjon. For dere som har kjent meg hele livet, så vet dere at min oppvekst har inneholdt en del tøffe tak, av og til trenger jeg å få utløp for alle disse følelsene, i alle år har jeg skrevet når ting har blitt for tøft eller jeg bare vil få det ut av hodet. Så alle innlegg som heretter (og tidligere) er signert av bare meg er helt og holdent personlige meninger og erfaringer, som så absolutt ikke er myntet på enkelt personer eller enkelt saker (eller hvordan jeg skal formulere det). Håper alle kan ha forståelse at balansedansen på kniveggen ikke alltid er like enkel, men gi meg gjerne et hint vis dere mener jeg faller av på feil side. Men av og til blir minnene mine trigget fram av ulike faktorer, å da vil jeg bare få det ut av systemet fortest mulig, å det gjør jeg ved å skrive. Og så ønsker jeg å dele mine erfaringer med andre som kanskje er i samme situasjon som meg, vise at vi er ikke alene. Håper jeg har fått oppklart i et par ting nå, så vi kan fortsette å blogge uten å bekymre oss for å støte eller såre noen:) Det er iallefall ikke vår intensjon, så vær så snill alle sammen, si ifra:) Ingen sure miner herfra, alle kan begå en glipp i ny og ned, til og med Therese og Erik;) Så vi bøyer oss i støvet og beklager:) Er det noe dere lurer på, så ikke være redd for å spørre:) Og nok en gang beklager....:(