Søskenkjærlighet

Da fikk jeg endelig slått på PC`en og satt meg ned for å skrive litt:) Døgnet har brått ikke nok timer lengre, men det begynner å komme seg! Er litt av en omstillingen å få en liten baby i hus, men synes vi greier oss godt. Erik har jo vært igjennom det før, men for meg er det første gang og for oss sammen er det første gang. Å ikke kan det helt sammenlignes med Elin som var på sykehus de første månedene, så han har jo ikke hatt denne nyfødt perioden hjemme og er dermed rimelig fersk i faget han også. Men vi samarbeider godt og utfyller hverandre like godt i denne oppgaven som de andre:) Sett bort ifra at Erik har et noe bedre sovehjerte enn Therese, så nattevåk er blitt mitt ansvar. Han er jo umulig å vekke den mannen!! Å så vet han jo at jeg våkner, da blir det nok litt for lett å bare sove videre :P <3 SØSKENKJÆRLIGHET <3 åååå....første møtet mellom Storesøster og Lillebror ble like fantastisk som vi hadde drømt om!! Snakk om å være stolt storesøster da! Erik dro med første fly om morgenen til Oslo for å hente Elin, og da de returnerte tilbake stod jeg og Alexander der å ventet. Elin kom som vanlig springende mot meg og kastet seg rundt halsen min, men brått oppdaget hun hva som sto ved siden av meg. Da var Therese glemt, og Lillebror var i fokus. Vi kunne se stoltheten i stråle øynene hennes, og hun var forsiktig fra første sekund! Å gjett om hun var fornøyd når hun fikk sette seg ned på benken å fikk lillebror i fanget! Det var en skrekkblandet fryd og en kjærlighet man ikke kan beskrive :D Dagene mens Elin var her fløy avgårde, men vi fikk da tid til en masse kos allikevel :) Storesøster var med på alt som skjedde med lillebror. Hun fikk prøvd seg på bleieskift, bading og mating. Veldig fornøyd med å få være størst og få lov til å hjelpe til. Hun er så utrolig forsiktig og hensynsfull mot Alexander, og han var HENNES!! Det var ingen andre enn hun som skulle få lov til å kose og ha Alexander på fanget :P Og alle vi møtte, både kjente og ukjente, ble informert om at; "Det er lillebror. Å han heter Alexander!" Søta vår <3 Elin elsker å være med å lage mat og ikke minst å bake! Så når hun er hos oss, prøver jeg å lage mest mulig middag som hun kan hjelpe med å lage. Så denne gangen sto blant annet pizza på menyen, å frøkna fikk lage en helt egen pizza til seg selv. Kjevla ut deigen selv, og puttet på det hun ville ha av de ingrediensene jeg hadde kuttet opp :) Og søndagen hun dro var det kanelbollebaking for alle penga:) Er så morro å se hvor stolt hun blir når hun får gjøre det selv og ikke minst se hva mestringsfølelsen kan gjøre med et lite barn! Å hun begynner å bli skikkelig dyktig på matlaging og baking, og har god fortåelse for hva man må passe seg for (varme ovner, skarpe redskaper, osv). Å som den snille frøkna hun er har hun funnet den samme gleden som meg ved matlaging, nemlig det å få dele med andre og glede dem :) Det gleder oss sånn å se den gleden, og vi håper hun bevarer den egenskapen :) Så kanelboller ble delt ut i fleng, og noen ble pakket i kofferten som hun skulle gi til mormor, morfar og mamma også når hun kom dit på ettermiddagen:D Vi var stort sett heldige med været mens snuppa var her, så det ble en del utetid med trilleturer, sykling og utekos også. Høsten er jo utrolig nydelig når været er bra, så ingenting i veien med å finne på masse ute da også! Bladkrig er jo noe av det morsomste som finner :D Vi fikk også avlagt Andrine og Mathea et besøk til Elins store fornøyelse! Hun digger å være sammen med de. Men søndagen kom så alt for fort, og denne avskjeden var veldig spesiell.... Det var virkelig tøft for oss å si ha det denne gangen, spesielt for meg da jeg ikke får se henne før etter operasjonen nå. Jeg prøvde det jeg kunne for å holde tårene tilbake for Elins del, men rett før vi skulle kjøre avgårde sprakk jeg. Søteste Elin tørket tårene mine og sa at jeg ikke måtte være så trist <3 Greide fort å ta meg sammen igjen, og fikk fortalt henne hvor glad jeg er i henne. Det ble en fjasete biltur hjem igjen, vi (Erik og meg) pratet som noen fosser begge to om alt og INGENTING bare for å overdøve stillheten og tomrommet etter go`jenta vår! Misunner Erik som får være der for henne under hele sykehusoppholdet... blir noen tomme og lange dager for meg her hjemme. Men heldigvis har jeg Alexander her <3 Alexander spiser, sover, fiser, raper og vokser akkurat som en liten baby skal gjøre:) Han er en fornøyd liten godgutt, som begynner å få ordentlige våken perioder der han ligger å pludrer, ser seg omkring og innimellom skjenker han oss et smil som kan smelte ethvert hjerte :) Han er fortsatt snillere enn snillest, og gråter stort sett kun når han er sulten eller når vi tar han ut av badekaret. Jepp, vi har fått enda en badenymfe i hus ;)Her lukter det årskort på Moldebadet! Men han har begynt å våkne på natta da, så den luksusen var hurtig forbigående :P Men vi kunne vel heller ikke forvente oss noe annet, og med litt pupp sovner han fort igjen. Han er mamma og pappas lille øyenstein og storesøsters stolthet, så han lider ingen nød på kosefronten i alle fall ;) Som jeg nevnte i forrige innlegg fikk vi en tung beskjed angående min mormor. Hun har fått kreft. Og det er veldig alvorlig! Akkurat nå er jeg bare glad for hver dag vi får ha henne! Hun er nå i Ålesund, og gjennomgikk mandag en veldig alvorlig operasjon der de fjernet kreften fra endetarm, tykktarm, livmor og eggstokker (les; de fjernet alt!!). Så nå må hun komme seg til hektene sånn någen lunde før de avgjør hva som skjer videre, for hun har også en svulst på levra. Vi håper og ber hver dag om at dette skal gå veien, men vi alle vet at dette like gjerne kan få et veldig trist utfall... Derfor er det godt vi har hverandre, og alltid stiller opp for hverandre. Mamma og Onkel synes jeg har taklet dette utrolig godt sammen med morfar! Og mormor da såklart!! Vi var en tur i Ålesund igår å besøkte mormor og morfar, det var så godt å se dem begge igjen <3 Var jo der på lørdagen også, men det var før operasjonen. Er noe med å få sett dem etterpå også, og se at mormor faktisk hadde etter forholdene bra:) Og morfar så så utrolig godt ut, det var morfar igjen <3 Det varmet å se han :) Han bor på sykehotellet i Ålesund og viker ikke en millimeter fra mormors side, det er KJÆRLIGHET det:D Da har vi fått oppdatert litt igjen, så får vi se hvor lenge det blir til neste gang igjen :P Vi begynner å komme inn i de nye hverdagsrutinene og får stadig døgnet til å strekke til litt mer, så da skal vi prøve å blogge litt hyppigere:) Bilder kommer også etterhvert! Må bare få lagt inn bildene på dataen :P Å så skal jeg få skrevet det innlegget om hvordan fødselen var;) Men det blir ikke før i morgen, får nå skal Alexander få på seg pysjen og få litt pupp til natta ;) Mange klemmer fra oss :)