BEKLAGER!!!!

Oioioi.....som dagene flyr!!! Å så har vi kanskje glemt bloggen litt også en liten periode:( Men vi lover å komme sterkere tilbake! Skal få satt oss ned å skrevet noe ord mellom kakebaking, husvask og andre juleforberedelser;) vi har ikke heeeelt gle t dere altså! Ser at vi ikke en gang har skrevet at Elin er utskrevet og frisk og rask etter operasjonen :D og vi har virkelig fått en liten enrgibunt;D Lover dere at vi skal komme sterkere tilbake med et lengre innlegg innen ukeslutt!! Mange klemmer:)

Oooh Happy Day!

Hei og hopp, og falleralle ra!! Nok en gledens dag:) Vi har noen fantastiske barn!! Ikke nok med at de er nydelige både på innsiden og utsiden, men de gir oss så mange gleder hver eneste dag! Og etter en lang og delvis tung uke med mange både nedturer og oppturer, gir de oss nå bare oppturer :D Alexander var tilbake på kontroll idag hos helsesøster og lege, og det kunne ikke ha gått bedre. 480 gram rein lykke!! Siden mandag forrige uke har lille gutten vår gått opp nesten en halv kilo! Så nå peker kurven endelig rett vei, OPPOVER! Både lege og helsesøster var meget fornøyd, og det er mamma og pappa også :) Vi kan se tydelig at han har lagt på seg nå, og begynner å få søte små bollekinn

FREMSKRITT!!

Woohoo!! Idag er vi så utrolig glade!!! Elin har gjort enorme fremskritt på veien til å bli frisk:) Det hele startet med at røntgen av Elins lunger viste at hun hadde en hel del væske rundt den høyre lunge, og det var også litt rundt venstre. Så igår ble væsken tappet, og drenene ble værende igjen for å drener mer væske vis det eventuelt skulle oppstå. Derfor ble dagen igår ikke noe særlig morsom for henne, da det er særdeles ubehagelig og noe smertefullt etter at væsken som har presset på lungene er blitt fjernet. Men det ble straks enklere for henne å puste og pulsen ble igjen normal. Men idag har ikke fremskrittene latt vente på seg, de har kommet på løpende bånd:D Dagen startet med at hun spiste en youghurt (vært dårlig med matinntak), så fikk jeg prate med en strålende blid og fornøyd Elin i telefonen. Vi hadde ikke før lagt på før det tikket inn en melding fra Erik om at hun nå var på lekerommet. Etter min og Elins lille prat (og et par velvalgte ord fra meg :P) fant hun straks motivasjonen for å ta en tur på lekerommet:) Der fikk hun lekt seg litt, og sett Kaptein Sabeltann. På ettermiddagen fikk hun besøk av foreldrene til mamma`n til Elins kjæreste, og Amund som er Elins bestevenn:) Det syntes hun var kjempestas og koste seg masse! Men ble veldig sliten stakkar, ble kanskje litt for mye på en dag stakkar... Var jo første dagen med ordentlig energi og humør, men men:) Å i kveld hadde hun kjent lukten av pizza, og annonsert at det ville hun ha! Så nå er et stort stykke pizza innabords og vi alle er utrolig lettet og glad! Tror både jeg og Erik kommer til å sove utrolig godt i natt:D Er så deilig å se at det virkelig går fremover, å i dag hadde hun så absolutt tatt på seg syv-mils støvlene!! Å i tillegg har hun allerede gitt beskjed om at i morgen vil hun ha frokost altså. Søte gode jenta vår

Alexander og Elin

God kveld! Når det før klokken 24.00, UTROLIG! Nok en dag med få få timer.... Elin fikk endelig fjernet det siste drenet idag (endelig og endelig, er jo bare 3 dager siden operasjonen, men var veldig godt til henne)! Men fikk en liten draw back i kveld med oppkast:( I morgen klokka 07.00 skal hun ta røntgen av lungen for å se om det er blitt mer veske i den igjen, og om de eventuelt må tappe den. Da må hun i narkose igjen, men da heldigvis en veldig veldig lett en der hun sover rundt en time. Et veldig enkelt "inngrep" visstnok (for de som har peiling på det i alle fall). Håper så klart hun slipper det, men er godt å vite at det ikke er noen voldsomme greier vis hun må! Hun er sur, grinete og lett irritabel etter det hele, men hva kan man forvente?? Vi voksne hadde nok ikke vært super happy vi heller!! Men en får ta en dag om gangen, og være glad for hvert fremskritt. Som for eksempel så var hun oppe å gikk noen skritt idag :D Og hun har vært rundt omkring på sykehuset, det var et fint lyspunkt for henne! Hun har også drukket godt idag, og heldigvis var det en god stund før hun kastet opp, så kroppen har fått tatt til seg vesken. Matlysten er ikke på plass enda, så er ikke mye hun får pjasket i seg:( Ingenting idag, men litt fiskeboller igår. Vi satser på morgendagen gir oss flere fremskritt, og en litt mindre grinete Elin;) er jo ikke morsomt for noen det:P Men staheta hennes er på plass, så dette går nok veien snart :) Legene er veldig positive og synes dette går utrolig flott, og hun har ikke voldsomme smerter:) Klager ikke og ser ifra hvor hun har vondt når hun blir spurt så jobben for de som skal hjelpe henne blir mye enklere:) Hun var den første tiden bare på paracet som smertelindring, men måtte over på morfin igår p.g.a. levra. Morfinen er mildere på levra enn paraceten, og de hadde sett noe på leverprøvene. Det er så klart veldig små doser hun får da:) Vi er skjønt enige om at Elin er superflink, og vi er utrolig stolte av henne:) Ikke enkelt å være 3 år og måtte gjennom noe sånt og bli lenket til sengen med slanger og vondt:( Men det er dette som skal til for å gi Elin et bedre liv, så da får man bare ta det...selv om det er fryktelig vondt for oss alle! Her hjemme har vi hatt noen tøffe dager... Jeg sitter jo 50mil unna Elin og bekymrer meg innmari og ønsker så gjerne jeg kunne vært der... Men ser dårlig ut p.g.a. det nå blir hyppige kontroller på Alexander. I tillegg skal han til fysioterapeuten igjen, og jeg skal på en forsinket 6 ukers-kontroll av meg selv (jupp, alltid i siste rekke :P) Natt til mandag ble det ikke så mye søvn på meg, og gledet meg vilt til å sove tirsdags natta. Men sånn skulle det ikke gå! Alexander ga mamma`n sin en skikkelig støkk med noen korte pustestopper med påfølgende groteske (i mitt hode var de det i alle fall) lyder! Trodde lille gullet mitt skulle dø fra meg der og da! Aldri vært så redd før i mitt liv! Helt alene var jeg jo også, var et øyeblikk i redselen der rett hissig for at Erik ikke var der. Dette skjedde fire ganger med relativt kort mellomrom, og etter den fjerde gangen var det bare å kaste seg på telefonen til mamma. TAKK for at mamma bor å nært! Så vi dro ned til henne, og det ble lite søvn på oss begge. Alexander sovnet godt, og hadde ikke flere av disse ekle episodene. Mamma tror det kommer av at lukkemuskelen jobbet hardt siden han brått får dobbel matmengde, så håper det bare var det:) For min skyld campet vi hos mamma de 2 neste nettene også så jeg skulle føle meg trygg! I natt har vi "første" natt hjemme igjen, og kjenner faktisk at jeg er litt nervøs :/ Så spørs om det blir så mye søvn på meg.... Fikk heldigvis en god natts søvn sist natt, så er ikke helt tyggisklyse :P Men merker jeg er sliten av alt som forgår nå, og skulle ønske jeg ikke var alene... Men er nok d i noen uker til :( Nå har han i tillegg vært utrolig slapp og utilfreds i kveld, så håper ikke han er i ferd med å bli syk.... Mormor ble flyttet fra sykehuset til Råkhaugen idag, og det er jo fremskritt:) Men er fortsatt veldig surrete, noe vi nå begynner å bli oppriktig bekymret for... Ellers tror jeg ikke det er så mye å fortelle, jeg og Erik er ikke oss selv for tiden så vi dropper oss ;P Ha en riktig god natt alle sammen:)

Tøffe dager!

Hei! Beklager at jeg ikke har fått oppdater mer om Elin! Men her ble det brått litt tøffe dager til meg. Elin har det etter forholdene egentlig veldig bra! Har fått spist fiskeboller i kveld, en av hennes store favoritter:-D Det siste drenet ble dessverre ikke fjernet idag da det var samlet seg litt vann i den ene lungen. Men vi krysser fingrene for morgendagen;-) Jeg kommer tilbake med et litt lengre innlegg i morgen! God natt:-)

Operasjon overstått!!

JAAAA!!!! Da er operasjonen overstått og lille gulljenta har det etter forholdene bra:) Hun sover godt og komme til å gjøre det resten av dagen. Erik har fått vært inne med henne, og hun våknet i noen sekunder å lyste opp når hun så pappa :) Operasjonen var så vellykket som man kunne håpe på! Alt flyter godt i årene og fungerer som det skal! Siden Erik sitter i Oslo, og jeg her i Molde som skribent blir det ikke så veldig detaljert idag! Men dere vet i alle fall at det er vel overstått:) Det var en knust pappa som ringte meg noe over åtte i morges etter å ha fulgt Elin inn på operasjonsstua og sett henne falle i søvn. Var ikke mange ordene som ble vekslet i løpet av de neste 30 minuttene... Heldigvis var operasjonen gjort unna på det jeg vil kalle rimelig kort tid med tanke på omfanget! Vi kan nå senke skuldrene, slappe av og bare være der for Elin gjennom de neste ukene mens hun kommer seg på beina igjen:) Satser på at det ikke tar for mange ukene:D Alexander var på 6 ukers kontroll idag, og der fikk vi bekrefta det vi mistenkte, lillegull har gått alt for lite opp i vekt. Han er fortsatt 12 gr. unna fødselsvekta si. Det er jo bekymringsverdig, og gjorde vondt langt inn i mammahjertet! Vet jo at jeg har gjort mitt for å få fortgang i vektøkningen, men dessverre så har det ikke vært helt nok. Han har jo fått MME i 3 1/2 uke nå, 1-2 måltider pr. dag og i tillegg har jeg fullammet. Men siden jeg er rimelig blodfattig etter fødselen er det antagelivis ikke nok næring i melka riktig enda. De påstår at det vil komme, men jeg er i ferd med å bli pessimist! Heldigvis er Alexander frisk og rask. Veldig årvåken, følger med, så han er i god "allmenntilstand" vis jeg kan si det sånn! Matkaos, det tror jeg at er en passende betegnelse for de neste 3ukene, det jeg nå skal gjør får å få orden på brystmelka er å; Først amme vanlig, så pumpe ut resten og gi det på flaske, for deretter å spe på med MME. Dette blir noen langvarige måltider ;P Men jeg gjør hva som helst,så da er det ikke så farlig at det betyr langvarige måltid og lite bevegelighetsfrihet på meg! Mormor er kommet til Molde sykehus igjen, men er dessverre veldig preget av operasjonen. Hun er ikke med og hopper ofte langt tilbake i tid! Så vi venter i spenning om det gir seg snart, eller om hun er i ferd med å bli dement av hele greia her :( Å stakkar morfar er veldig sliten nå.... Han er jo ikke 25 år lengre han heller, så det tar på kreftene hans også. Heldigvis tok han seg to dager "fri" og fikk slappet av litt nå , det var på tide! Så da dro vi andre litt hyppigere og på litt lengre besøk til mormor istedet. Syns han burde ha en fast dag i uka der han ikke var på besøk, så kunne vi andre heller "ta den" dagen. Han trenger det, men ikke søren om han forlater kjærligheta si nei! Å det er jo fantastisk flott på sin måte det da:D Så må jeg bare si en liten ting, for det er tydeligvis ikke alle som skjønner at jeg av og til skriver for terapi. For å tømme hodet for dumme tanker som jeg, JA, skjønner at ikke er realistiske! Vær så snill ikke ta alt så bokstavelig, gårsdagen var veldig tøff (dagen i dag også for så vidt), og jeg trengte bare å tømme hodet! Jeg også vet at mye av tankene mine var helt latterlige, så istedet for å la de få leve og kanskje skape unødig stress skriver jeg de ned, får de ut og blir ferdige med de! Å da kan jeg også være en mye bedre støttespiller for Elin og Erik!! Så vær så snill, ikke døm meg for de ordene som ble skrevet igår, og les ALT ikke bare det som passer deg... Det var kun som selvterapi, og som jeg sa en gang tidligere, kanskje leser noen som er i samme situasjon som meg ordene, og innser at en ikke er alene, eller jeg forhindrer at noen blir sittende å føle seg så alene som jeg gjorde igår! Til slutt vil vi benytte muligheten til å takke alle som har sendt oss flotte og varmende ord idag, vært der med oss i tankene! Dere er helt suverene vær og en av dere <3 Dagen hadde blitt mye tyngre uten dere! Å vi skal la Elin få vite hvor mange som heiet på henne idag! Mange klemmer fra en rimelig lettet gjeng idag, Alexander, Elin, Therese og Erik :)

Elin Andrea, min lillestore hjerteknuser

Da er dagen straks her, om det ikke skal bli flere humper i veien i løpet av natten. Elin skal igjennom sin 3 og siste operasjon ( med mindre noe uforutsett skjer i fremtiden), og nervene er mer enn i høyspenn. Joda, Rikshospitalet er dyktige og de har aldri mistet noen under denne operasjonen. MEN det er fortsatt en stor og veldig alvorlig operasjon, så man har jo ingen garantier! Hum skulle jo egentlig legges inn onsdag,, og ble forsåvidt innlagt, og opereres torsdag. Men grunnet at det var fullt på intensiven kunne de ikke operere henne da, så den ble utsatt til i morgen (mandag). Så da fikk hun permisjon fra sykehuset og ble med Erik hjem til Molde. Vi alle syntes det var veldig godt å få noen ekstra dager sammen, så selv om det var synd at ting ble utsatt valgte vi å fokusere på det positive, aldri så galt at det ikke er godt for noe! Noen ekstra dager sammen, og det ble heldigvis ikke utsatt i månedsvis :) Men nå er hun og Erik altså reist tilbake, og når jeg pratet med henne for noen minutter siden nå var hun ny dusjet og snart klar for å ta kvelden. Alle forberedelser til morgendagen er gjort, og klokka 08.00 triller de henne inn på operasjonsstua! Skrekk og gru det blir en lang dag i morgen.... Men så sterk og sta som den frøkna er så skal dette gå veldig bra. Det største spørsmålet er vel hvor lang tid hun trenger til å komme seg tilbake til normalen. Kirurgene hadde sagt at det "normale" var 1-4 uker, så vi satser på at hun kommer seg fort og ikke trenger mer enn et par uker. Helt tilbake til normalen er hun nok ikke så fort, men iallefall såpass at hun kan få reise hjem. Så må hun vel ta det med ro en måneds tid. Vi har kjøpt en bærbar DVD-spiller til henne og tatt med alle Kaptein Sabeltann filmene +noen fler så hun har til å få dagene til å gå unna. Er jo langdrygt nok for en voksen å ligge på sykehus, å det er ikke bedre for en aktiv 3 åring. Jeg og Alexander har planer om å ta oss en liten tur nedover så snart hun er i form og kommet ut av intensiven (der får ikke jeg komme inn). Blir deilig å få se henne igjen når hun er ferdig, og vi kan senke skuldrene igjen. Så over til litt selvterapi, for jeg har ingen god dag idag.... Dette er utrolig tøft for meg. Ønsker ikke noen sympati, eller vri Elins sykdom over til oppmerksomhet for meg. Men som jeg har sagt tidligere er det super terapi for meg å skrive, sette ord på følelsene mine og bare tømme hodet! Jeg er jo veldig klar over at dette handler om Elin og ikke meg, sånn at ingen misforstår og tror jeg er ute etter å høste oppmerksomhet i denne situasjonen. Men her sitter jeg da, og føler meg rimelig alene i hele verden. Huset føles så latterlig stort, og veggene skumle og truende. Alexander ligger ved siden av meg og sover. Han er så nydelig, og siden han ble født er det han og Elin jeg har søkt trøst i når det har vært noe. Nå er ikke Elin her, og Alexander greier ikke alene å gi meg all den trøsten jeg trenger. Akkurat nå føles det som jeg er helt alene i verden, som om at ingen forstå min situasjon oppi dette. Jeg tror virkelig ingen skjønner at jeg faktisk er like glad i Elin som jeg er i Alexander. Det føles faktisk ut som det er min datter som skal ligge på det kalde sterile bordet i morgen. Men jeg er ingen, i det store bildet er jeg ingen. Å det skinner veldig igjennom nå. "Lykke til dere 3!" "Vi tenker på dere 3!" "vi er her for dere 3!" Det er vonde ord å lese idag! Hva med meg?? Jeg sitter her å har de samme følelsene som de 2 som er så heldige at de er foreldrene til denne fantastiske jenta jeg har fått inn i livet mitt. Hvem er her for meg? Det er ingen som spør meg hvordan det går, hvordan jeg takler det. Jeg sitter her helt alene med tårene mine, følelsene mine, sorgen min. Det vondeste er å lese at de som jeg har fortalt hvordan jeg har det og føler det bare er der for og ønsker Elins mamma og pappa lykke til. Jeg skulle gitt så mye for å hatt en skulder å grått på i kveld, noen som ringte meg i morgen og sa at dette kommer til å gå bra. Jeg vet jo at jeg ikke er noen, men allikevel er jeg alt. Jeg er familiens bærebjelke her hjemme på Skåla, den Elin kommer til når et kne er skrubbet opp, når hun er sulten eller bare for en kos. Jeg trodde jeg var sterk nok til å takle dette, at jeg var så fokusert på Elin at jeg kom til å glemme mine egne følelser. Men dessverre er følelsene mine for den jenta så sterke at det ikke går... Å så er det så vondt å måtte forholde seg til min samboer og han eks-kjæreste som et "par". For alle meldinger og hilsener er til de 3, "den lille familien". Vet jo at det ikke er sånn, men når man er i en sårbar situasjon er alt så ømfintlig vis dere skjønner hva jeg mener. Man overanalyserer vel på en måte. Det er for vondt å være så avstengt. For vondt å være så ekskludert. For vondt at ingen ser meg og mine sterke følelser. For vondt at mitt sterkeste ønske om å få være der, ikke kan bli oppfylt. Det er jeg som må dra alene på 6 ukers kontroll, de får være to... Det er jeg som må dra alene på fysiokontroll, de får være to... Det føles så urettferdig, det er jo min samboer, Alexanders far... Men akkurat nå trenger Elin han mest av oss alle, det er bare så trist. Kanskje mest trist, fordi man vet at hadde ikke Elin trengt han mest nå, så hadde det betydd at hun var frisk! Sånn da har jeg fått sutret fra meg og grått et par liter, fått lettet litt på trykket! Det føles alltid godt. Men nå er det eneste som kommer til å føles godt en telefon om at operasjonen er over og var vellykket. Å så håper jeg kanskje at dere tvilere der ut nå faktisk forstår at jeg er like glad i Elin som i Alexander. Å at andre i lignende situasjoner ikke glemmer andre "ste"mammaer/pappaer. Vi er her vi også, og vi har det like vondt og er like bekymret som de "ekte" foreldrene.... JEG ELSKER DEG ELIN